Hopp til innhold

Heinrich Heine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Heine
FødtHeinrich Heine
13. des. 1797[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Düsseldorf (Det tysk-romerske rike)[5][6][7][8]
Død17. feb. 1856[2][3][4][7]Rediger på Wikidata (58 år)
Paris (Det andre franske keiserdømme)[9][10][7][8]
BeskjeftigelseLyriker,[11][12][13] skribent,[14] journalist, litteraturkritiker, dikterjurist, pressekontakt, essayist
Akademisk gradDr.juris[15]
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1821–1823)
Georg-August-Universität Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
EktefelleAugustine Crescence Mirat (1841–)[16]
FarSamson Heine
MorBetty Heine
SøskenCharlotte Embden
Gustav Heine von Geldern
NasjonalitetKongeriket Preussen
Frankrike[17]
GravlagtCimetière de Montmartre[3][18][19]
SpråkTysk,[20] fransk
Medlem avCorps Hildeso-Guestphalia Göttingen
PeriodeRomantikken
Viktige verkDeutschland. Ein Wintermärchen, Atta Troll, Harzreisen, Buch der Lieder, The rabbi of Bacherach
Påvirket avFriedrich Schlegel, Gotthold Ephraim Lessing, Aristofanes, Lord Byron, Johann Joachim Winckelmann, Johann Wolfgang von Goethe, Novalis, Georg Wilhelm Friedrich Hegel
IMDbIMDb
Signatur
Heinrich Heines signatur
Heinrich Heine på Commons

Christian Johann Heinrich Heine (født Harry Heine; 1797–1856) var en tysk dikter, forfatter og journalist. Han var en av 1800-tallets mest betydelige tyskspråklige forfattere.

Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf, og det jødiske navnet hans var Chaim Heine.[21] Faren var en handelsmann som under den franske okkupasjonen, og som resultat av opplysningstiden, hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs, ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karriere. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han fullførte utdannelsen sin i 1825. Han konverterte til protestantismen samme år. (Like fullt ble hans verker senere svartelistet av nazistene, siden han var født som jøde.) Ett av hans kjente sitat viste seg profetisk: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»[22]

Heine er kjent både for sin lyriske poesi, som er blitt tonesatt blant annet av lieder-komponister som Franz Schubert, Robert Schumann og Edvard Grieg og for sin «romantiske ironi».[23]

Elisabeth av Bayern reiste et tempel over Heine ved sin villa på Korfu. Hun mente å være et medium, og at hennes egne vers ble diktert henne av Heine fra det hinsidige.[24]

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.

Verker

[rediger | rediger kilde]
Reisebilder, 1831
  • Gedichte, 1821
  • Tragödien, nebst einem lyrischen Intermezzo, 1823
    • William Ratcliff; norsk oversettelse 1864
    • Almansor
    • Lyrisches Intermezzo
  • Reisebilder. Erster Teil, 1826
  • Buch der Lieder, 1827; norsk gjendiktning ved Herman Wildenvey 1929: Sangenes bok
  • Reisebilder. Zweiter Teil
    • Die Nordsee. Zweite und dritte Abteilung
    • Das Buch Le Grand
    • Briefe aus Berlin
  • Reisebilder. Dritter Teil, 1830
    • Die Reise von München nach Genua
    • Die Bäder von Lucca
  • Reisebilder. Vierter Teil
    • Die Stadt Lucca
    • Englische Fragmente
  • Französische Zustände, 1832
  • Über den Denunzianten. Eine Vorrede zum dritten Teil des Salons, 1833
  • Der Salon. Erster Teil, 1834
  • Der Salon. Zweiter Teil, 1834
    • Zur Geschichte der Religion und Philosophie in Deutschland; norsk oversettelse 1891: Tro og tænkning i Tyskland
    • Neuer Frühling
  • Der Salon. Dritter Teil, 1836
  • Die romantische Schule, 1836
  • Der Schwabenspiegel, 1838
  • Shakespeares Mädchen und Frauen, 1839
  • Schriftstellernöten, 1839
  • Ludwig Börne. Eine Denkschrift, 1840
  • Der Salon. Vierter Teil, 1840
  • Neue Gedichte, 1844
  • Atta Troll. Ein Sommernachtstraum, 1847
  • Romanzero, 1851
  • Der Doktor Faust, 1851
  • Vermischte Schriften, 3 bd., 1854
    • Geständnisse
    • Die Götter im Exil
    • Die Göttin Diana
    • Ludwig Marcus
    • Gedichte 1853 und 1854
    • Lutetia
  • Tragödien, posthumt 1857
  • Letzte Gedichte und Gedanken, posthumt 1869
  • Memoiren, posthumt 1884

Et utvalg av Heines prosa finnes på norsk i Heinrich Heine: Prosa, Oslo: Dreyer, 1977 ISBN 82-09-01535-4.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15752, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/259683/Heinrich-Heine[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2434, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ JSTOR, JSTOR artikkel-ID 404805[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://www.nytimes.com/2008/06/11/books/11eder.html.
  12. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2434, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  13. ^ https://cs.isabart.org/person/15752; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 15752.
  14. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  15. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ ESBE / Gejne, Genrikh[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ odysseo.generiques.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Heine, Heinrich[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ EB-11 / Heine, Heinrich[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8312675, Wikidata Q16744133 
  21. ^ http://www.newworldencyclopedia.org/entry/Heinrich_Heine
  22. ^ Annette Dumbach: Sophie Scholl og Den hvite rose (s. 104), forlaget Spartacus, Oslo 2008, ISBN 978-82-430-0445-0
  23. ^ Nadine Weber (2014). Ironie in Heinrich Heines Lyrik (på tysk). München: GRIN Verlag. s. 5. ISBN 9783668253780. 
  24. ^ Finn Skårderud: Speilets dronning, Norsk Psykologforenings tidsskrift, nr 7/2008

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Heinrich Heine – sitater

(de) Wikiquote: Heinrich Heine – Sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heinrich_Heine&oldid=24739972»