Vestland

Vestland ligger sørvest i Norge og utgjør en betydelig del av landsdelen Vestlandet. Det grenser i vest til Nordsjøen, til Møre og Romsdal i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer. Fylkets største by er Bergen.

Vestland har mange store og lange fjorder, og steile fjell som omkranser de. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Fylket har lang kystlinje og nær tilknytning til havet.

Sognefjorden er den lengste og dypeste fjorden både i Vestland og i Norge – med en lengde på 205 km, og en dybde på 1303 m på det dypeste^[9] Hardangerfjorden er nest størst. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Hornindalsvatnet er fylkets største innsjø i areal, 50 km², og med sine 514 meters dybde Europas dypeste innsjø.^[10] Fylkets største øy er Osterøy på 330 km².^[11]

Kommunene i fylket utgjør ni distrikter: Sunnhordland, Midthordland, Bergen, Nordhordland, Hardanger, Voss, Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Helt sør i Vestland, mot Rogaland, ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet – her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør. Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Nord for Hardanger ligger Voss, som er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap.

Vest for Voss igjen ligger Midthordland, som er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog. Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sogn, som ligger rundt Sognefjorden i nord. Sogn er igjen inndelt i Ytre Sogn, som ligger ut mot havet, og Indre Sogn, som er lenger inn i landet. Spesielt Indre Sogn er preget av steile fjell som stuper bratt ned i vannet, noe som fortsetter oppover i Sunnfjord og Nordfjord. Ytterst i Nordfjord finner man værutsatte Stad og Vestkapp, samt Kråkenes på Vågsøy.

Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 for å verne om Jostedalsbreen og områdene rundt. Den dekker et område på 1 155 km²^[12], som tildels ligger i Vestland, og tildels i Innlandet. Videre ble det i 2021 besluttet å opprette tre nye nasjonalparker i fylket – Hornelen i Bremanger, Masfjordfjella i Masfjorden og Alver og Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal.^[13]

I Indre Sogn finner man blant annet sidefjorden Nærøyfjorden, som sammen med Geirangerfjorden ble listeført av Unesco som verdensarv i 2005. Av norske verneområder ligger Bleia – Storebotnen landskapsvernområde, Nærøyfjorden landskapsvernområde, Bleia naturreservat, Grånosmyrane naturreservat og Nordheimsdalen naturreservat innenfor samme grenser.^[14]

Det finnes i tillegg en rekke naturreservater, naturminner og landskapsvernområder i samtlige av fylkets kommuner. De fleste omfatter landområder, men ett av de, Lurefjorden - Lindåsosane i Nordhordaland er maritint. Dette opprettet i juni 2020. Også Dalsfjorden i Sunnfjord, Stad i Nordfjord, Ytre Hardangerfjord og Krossfjorden i Sunnhordaland vurderes vernet som maritine områder.^[15]

Vestland er et fylke rikt på fredete og vernede kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Fylket har tre steder som er oppført på Unesco sin verdensarvliste: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden (2005).

Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse

I Vestland er 30 områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:^[16]

• Stadtlandet - Det værharde lyngheilandskapet (Stad)
• Selja - Helgensted, bispesete og klosteranlegg (Stad)
• Nordfjord – krigshistorisk landskap (Kinn og Bremanger)
• Strynefjellet vest – Drifteveg, turistveg og helårsveg (Stryn)
• Midtre Bremanger – Seilingslei gjennom mytisk landskap (Bremanger)
• Den ytre skipsleia med fjelløyene - Seglingsleia gjennom fiskarbonden sitt landskap (Askvoll og Kinn)
• Jølstravatnet – Nicolai Astrup sitt landskap (Sunnfjord)
• Tysselandet og Leitet - Embetsgårder og romantisk landskapspark (Fjaler)
• Lustrafjorden - Fjordlandskapet rundt Urnes stavkirke (Luster)
• Hyllestad - Kvernsteinslandskapet (Hyllestad)
• Høyanger - Vannkraftlandskapet (Høyanger og Sogndal)
• Balestrand og Vangsnes - De første turistenes landskap (Sogndal og Vik)
• Grinde–Engjasete – tradisjonelle fjordgårder (Sogndal)
• Strendene i Vik – Vegløse fjordgårder (Vik)
• Hove og Hopperstad - Maktsenter i jernalder og middelalder (Vik)
• Gulatinget - Møteplass for lov og rett (Gulen)
• Nærøyfjorden – små grender i dramatisk landskap (Aurland, Lærdal, Vik og Voss)
• Filefjell vest - Historisk veganlegg på viktig fjellovergang (Lærdal)
• Lærdal - Jordbruk og ferdsel (Lærdal)
• Aurlandsdalen fra Østerbø til Vassbygdi - Fjellgårder og ferdselsveg i dramatisk landskap (Aurland)
• Bergensbanen og Flåmsbanen - Jernbanehistorisk landskap (Aurland og Ulvik)
• Den Indre Farleia - Fiskerbondelandskap, lynghei og farlei (Austrheim og Alver)
• Byfjellene (Bergen) - Bynært rekreasjonslandskap (Bergen)
• Fitjarøyane - Lyngheilandskap, maktsete og handel i leia (Fitjar og Bømlo)
• Søre Bømlo – Hespriholmen - Steinalderlandskap med grønsteinproduksjon (Bømlo)
• Etne - Rikt jordbrukslandskap med lang historie (Etne)
• Rosendal - Møtested og baroni i rikt jordbrukslandskap med alpine omgivelser (Kvinnherad)
• Indre Sørfjorden - Kraft- og industrilandskap (Ullensvang)
• Ytre Sørfjorden - Fruktdyrkingslandskap (Ullensvang)
• Eidfjord - Jernvinneanlegg og gravminne. Ferdselsveger mellom øst og vest (Eidfjord)

Fylkets folketall var 646 205 ved utgangen av 2022.^[17] Fylkets største by er Bergen, med 290 357 innbyggere (2. kvartal 2023); deretter følger Stord der bysenteret Leirvik har 14 507 innbyggere, Førde 10 535 innbyggere, Florø 9 015 innbyggere, Odda med 4 764 innbyggere samt Måløy med 3 291 innbyggere, alle pr. 1. januar 2023^[18].

Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er 60,2 %.^[19]

Kommunene i Vestland faller inn under Sogn og Fjordane tingrett eller Hordaland tingrett, hovedsakelig etter tidligere fylkesgrenser. Begge disse sogner igjen til Gulating lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett har hovedsete i Førde samt faste rettssaler på Nordfjordeid, i Florø og i Sogndal.^[20] Hordaland tingrett har rettssted i Bergen og på Lofthus.^[21]Kommunene i Sunnhordland hører til Haugaland og Sunnhordland tingrett med tingsteder Haugesund (i Rogaland fylke) og i Leirvik (Stord).

Norge var opprinnelig navnet på skipsleia langs den norske vestkysten.^[22][23] Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerak). I vikingtid og tidlig middelalder omfattet Norge kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av Ottars beretning fra ca. 880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn».^[24][25][26] Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.^[27]

Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale vestenfields som en egen del av det nordenfjelske. Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».

Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.^[25]

Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen Vestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.

Vestland består av de tre historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane), Sygnafylke (Sogn) og Hordafylke. På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.^[28] Da Harald Hårfagre var konge i Sogn, var hans hovedgard Gaular, ifølge Fagerskinna.^[29] Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene som kom til Vestland bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet. Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet.

Vestland fylke omfatter kjerneområdet for det gamle Gulatinget, slik det først ble etablert rundt år 850. Gulatingsloven var en landskapslov som delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Gulatinget ved Eivindvik i Gulen ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter midten av 900-tallet kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.^[30] Gulatingsloven ble avløst av Landsloven i 1274. Bergen ble fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300. Gulating lagmannsrett har i dag også sete i Bergen.

Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av Olav Kyrre i 1070 med navnet Bjørgvin, som betyr «den grønne engen mellom fjellene». Olav Kyrre regjerte landet fra kongsgården Alrekstad. Olav Kyrre bygget også Kristkirken på Holmen i Bergen, som sto ferdig i 1093.

Kong Øystein Magnusson (1088–1123) hadde stor interesse for Bergen^[31] og han flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen på 1100-tallet. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen og bygget Apostelkirken i Bergen. Ifølge tradisjonen skal han også ha grunnlagt Nikolaikirken i Bergen.^[32]

På Holmen ble det med tiden etablert kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker. Den gamle domkirken, Kristkirken, huset relikviene til Vestlandets skytshelgen, St Sunniva. St. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken og plassert på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål av Senja.^[33] Dette skjedde i forbindelse med at bispesetet ble flyttet fra Selja til Bjørgvin, som den gang omfattet hele det vestafjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I Kristkirken ble også Norgesveldets konger kronet, viet og gravlagt.

Etter slaget ved Fimreite i 1184 fikk kong Sverre Sigurdsson oppført en borg på den høyeste knausen på Holmen. Sverresborg i Bergen var trolig bygget med ringmurer i stein, mens mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre. Borgen var sterk, men underbemannet og i 1207 inntok baglerne den og rev den ned.

Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av Vågen og langs Øvregaten til Olavskirken (Bergen domkirke).^[34]

Med Bergen som kongssete ble det første lovverket som gjaldt for hele Norge, Magnus Lagabøtes landslov, gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Byloven for Bergen bygger på landsloven og Bjarkøyretten og ble vedtatt i 1276. De eldste delene av Rosenkrantztårnet ved Håkonshallen stammer fra kong Magnus Lagabøtes kastell, som var en mindre festning fra om lag 1270.

Bergen fungerte som Norgesveldets rikshovedstad fram til kong Håkon V Magnusson i 1314 gav rikets segl til prosten i Mariakirken i Oslo.

Bergen var eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var også største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen. Bergenhus len omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter. Bergen stiftamt (opprettet i 1669), omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms). I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt. I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.^[35]

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke. I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune. I forbindelse med kommunereformen slo Hornindal seg sammen med Volda i Møre og Romsdal og Hornindal byttet derfor fylke fra 1. januar 2020.

Vestland fylkeskommune ble etablert 1. januar 2020 som et resultat av at Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner ble slått sammen under regionreformen på 2010-tallet.^[36] Hornindal kommune ble fra 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal fylke.^[37]

I intensjonsavtalen om opprettelsen av Vestland fylkeskommune har man blant annet bestemt følgende:^[38]

• Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i Bergen.
• Fylkesmannsembetets ledelse skal være i Hermansverk.
• Fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen.
• Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter.
• Administrasjonsspråket skal være nynorsk.

Vestlands fylkesvåpen viser et fjordmotiv med to fjell i sølv på en dypblå bakgrunn. Våpenet ble godkjent av fylkestingene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 2019.

Fylkesordførerkjede i Vestland fylke ble laget av sølvsmed Knut Mykkeltvedt i Fjordsylv AS og billedkunstner Åse Bjørnestad Dale. Over fylkesvåpenet finner man et motiv med bokstaven «þ» som er fra et av de håndskrevne tekstene til Gulatingsloven. Denne er ment å symbolisere Gulatingsloven og Gulatinget, og starten på demokratiet i Norge. Ordene «þat er fyst» («det er først») innleder kapittelet om mannhelg, det vil si rettsvern mot overgrep på liv, legeme og ære. Kjedet viser ellers 16 motiver fra Vestland: helleristning (hjort/Vingenfeltet), steinkors, Urnesportalen, fjordhest, sild (i stim), jekt, Bryggen i Bergen, bro, vannkraft (vannturbin), hardingfele, eple, friluftsliv (skiløper), tunnel, dråpe og en QR-kode. QR-koden representerer den teknologiske tiden vi lever og scanner en QR-koden kan man lese om prosess og bakgrunn for fylkesordførerkjedet.^{[trenger referanse]}

Vestland fylkeskommune er den demokratisk valgte regionale forvaltningen i Vestland fylke. Fylkeskommunens hovedoppgaver er videregående skoler, fylkesveier, kollektivtrafikk, tannhelse, kultur og kulturarv. Fylkeskommunens øverste leder er fylkesordføreren. Vestland fylkesting består av 65 representanter som velges hvert fjerde år.[1] Fylkestinget møtes omtrent seks ganger hvert år. Fylkesutvalget møtes oftere.

Fylkestingsvalget i Vestland 11. september 2023 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:^[39]

• Høyre 15 mandater
• Arbeiderpartiet 12 mandater
• Fremskrittspartiet 9 mandater
• Senterpartiet 7 mandater
• Sosialistisk Venstreparti 5 mandater
• Industri- og Næringspartiet 4 mandater
• Kristelig Folkeparti 3 mandater
• Miljøpartiet De Grønne 3 mandater
• Venstre 3 mandater
• Rødt 2 mandater
• Bergenslisten 1 mandat
• Pensjonistpartiet 1 mandat

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har til sammen 33 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.

Jon Askeland (Sp) fortsetter som fylkesordfører. Stian Davies (Ap) er ny fylkesvaraordfører.

Fylkestingsvalget i Vestland 9. september 2019 ga følgende partifordeling av de 65 representantene i fylkestinget:^[40]

• Arbeiderpartiet 14 mandater
• Høyre 12 mandater
• Senterpartiet 10 mandater
• Folkeaksjonen nei til mer bompenger 6 mandater
• Fremskrittspartiet 6 mandater
• Miljøpartiet De Grønne 5 mandater
• Sosialistisk Venstreparti 4 mandater
• Kristelig Folkeparti 3 mandater
• Venstre 2 mandater
• Rødt 2 mandater
• Pensjonistpartiet 1 mandat

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde til sammen 38 mandater og inngikk en samarbeidsavtale.^[41]

Jon Askeland (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Natalia Golis (MDG) til fylkesvaraordfører.

Vestland hadde i perioden 2020–2021 statsrådene Erna Solberg (H), Monica Mæland (H), Knut Arild Hareide (KrF) og Sveinung Rotevatn (V).^[42] Etter regjeringsskiftet i 2021 er Marte Mjøs Persen (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) statsråder fra fylket.

Fra Sogn og Fjordane valgdistrikt ble det valgt inn fire stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – én fra hver av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.^[43]

Fra Hordaland valgdistrikt ble det valgt inn seksten stortingsrepresentanter for perioden 2021–2025 – fire fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet, to fra Fremskrittspartiet, to fra Senterpartiet, og én fra hver av Sosialistisk venstreparti, Kristelig folkeparti, Rødt og Venstre.^[44]

Det er 43 kommuner i Vestland fylke fra 1. januar 2020:^[37]

De største tettstedene i Vestland fylke, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:^[46]

Bergen, Florø, Førde, Leirvik (Stord), Måløy og Odda har bystatus. Se også Tettsteder i Hordaland og Tettsteder i Sogn og Fjordane.

Vestland fylkeskommune har 44 fylkeskommunale videregående skoler som hadde til sammen 19 855 elever 1. oktober 2018. I tillegg er det 13 private videregående skoler i fylket med 3008 elever.^[47]

Fylkeskommunen driver også Hyssingen produksjonsskole i Bergen og Hardanger produksjonsskole i Ulvik for elever som har droppet ut av ordinær videregående opplæring, og den frilynte folkehøgskolen Manger Folkehøgskule med internat og fem musikklinjer på Radøy.

Bergensbanen forbinder Voss og Bergen med Østlandet, og har Flåmsbana sidespor til Sognefjorden. Det er ikke jernbane nord for Sognefjorden og sør for Voss (etter Hardangerbana ble nedlagt).

I Vestland er det seks flyplasser med sivil rutetrafikk.

• Bergen lufthavn, Flesland
• Florø lufthavn
• Førde lufthavn, Bringeland (kortbane)
• Sandane lufthavn, Anda (kortbaneflyplass)
• Sogndal lufthavn, Haukåsen
• Stord lufthavn, Sørstokken

• Kvinnherad
• Granvin
• Kvam
• Voss
• Bergen
• Aurland
• Sogndal
• Høyanger
• Førde
• Florø
• Rognaldsvåg
• Nordfjordeid

• Offisielt nettsted  
• (en) Vestland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Vestland på Facebook  
• (no) Vestland på Instagram  
• (no) Vestland på X (tidligere Twitter)  
• Fylkesmannen i Vestlands hjemmeside