Stortingsvalget 2021

Valgresultat, avgitte og godkjente stemmer (endelig opptalt):^[4]

•  
  Arbeiderpartiet
•  
  Høyre
•  
  Senterpartiet
•  
  Fremskrittspartiet
•  
  Sosialistisk Venstreparti
•  
  Rødt
•  
  Venstre
•  
  Miljøpartiet De Grønne
•  
  Kristelig Folkeparti
•  
  Pasientfokus

De totalt 3 892 507 stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:^[7]

Det innkom 16 klager på valget, blant annet fra Helsepartiet og Alliansen – Alternativ for Norge. Ingen av klagene ble tatt til følge av Riksvalgstyret.^[8]

Den 8. oktober 2021 godkjente Stortinget fullmaktene fra valgdistriktene. Det ble ikke funnet feil ved valgavviklingen som hadde hatt innvirkning på valgoppgjøret.^[9]

I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.^[2] Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).

150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom § 57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valgdistrikt.»^[10] Valgloven ble endret 4. juni 2018, slik at de 19 fylkene som eksisterte før regionreformen, fremdeles er valgdistriktene i stortingsvalget, og ikke de 11 nye fylkene.^[11][12] Valgstyrene er oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil derfor ha ansvar for flere valgdistrikter.^[13]

I valgperioden 2017–2021 var ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (27), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1)^[14]. Ulf Leirstein var innvalgt for Fremskrittspartiet, men ble uavhengig representant fra 2019. Jan Bøhler var innvalgt for Arbeiderpartiet, men meldte overgang til Senterpartiet fra 2020.

De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene hadde 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid frem til mars 2018, da han gikk av, og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen ble ledet av statsminister Erna Solberg (H).

Ettersom § 57 i Norges Grunnlov tilsier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»^[15] så vil stortingsvalget 2021 bli gjennomført slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget, dog med de endringer som kommer av overføringer av kommuner mellom fylkene. Fordelingen av mandater skal skje annethvert stortingsvalg. Sist dette skjedde var ved stortingsvalget 2013. Den nye mandatfordeling skal etter valgloven (per 2020) gjelde for stortingsvalget 2021 og stortingsvalget 2025. I et forslag om ny valglov, blir mandatfordelingen endret fra og med stortingsvalget 2025.^[16]

Følgende 25 partier stilte til sammen 360 godkjente lister med totalt 5 174 kandidater til stortingsvalget i 2021:^[17][18]

Partier som stilte til valg med lister i alle de 19 valgkretsene:

• Alliansen
• Arbeiderpartiet
• Demokratene
• Fremskrittspartiet
• Helsepartiet
• Høyre
• Industri- og næringspartiet
• Kristelig Folkeparti
• Liberalistene
• Miljøpartiet De Grønne
• Partiet De Kristne
• Partiet Sentrum
• Rødt
• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti
• Venstre

Partier som stilte til valg med lister i noen av valgkretsene:

• Feministisk Initiativ: Har liste i Oslo
• Folkeaksjonen nei til mer bompenger: Har lister i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Hedmark, Oppland, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms
• Generasjonspartiet: Har lister i Akershus og Hordaland
• Kystpartiet: Har lister i Oslo og Hordaland
• Norges Kommunistiske Parti: Har lister i Oslo, Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag
• Pasientfokus: Har liste i Finnmark
• Pensjonistpartiet: Har lister alle valgkretsene unntatt Troms og Finnmark
• Piratpartiet: Har lister i Østfold, Oslo, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
• Redd Naturen: Har liste i Hedmark

Sittende regjering før Stortingsvalget: Erna Solberg ledet en mindretallsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som samarbeidet med Fremskrittspartiet i Stortinget, de fire partiene hadde til sammen flertall.

• Arbeiderpartiet ønsket å danne regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, utelukket å inkludere Miljøpartiet De Grønne og Rødt.^[19]
• Senterpartiet ønsket å danne regjering kun sammen med Arbeiderpartiet.^[20]
• Sosialistisk Venstreparti ønsket å danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, åpen for å involvere Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Nektet å støtte en regjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV.^[21]
• Miljøpartiet De Grønne ønsket å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,^[22] men har ikke utelukket verken Senterpartiet eller Rødt.
• Rødt ønsket ikke å delta i regjering, men var for å danne en bindende samarbeidsavtale med en eventuell rødgrønn regjering, noe som avvistes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.^[23] Generelt avviser ikke Rødt noen av de rødgrønne partiene.
• Høyre ønsket å danne regjering med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.^{[trenger referanse]}
• Fremskrittspartiet ønsket å danne regjering med Høyre, åpen for å inkludere Senterpartiet. Ville ikke i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre.^{[trenger referanse]}
• Kristelig Folkeparti ønsket å danne regjering med Høyre og Venstre.^{[trenger referanse]}
• Venstre ønsket å danne regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti.^{[trenger referanse]}
• I tillegg hadde Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den andre, i flere anledninger holdt døra åpen for at de kunne samarbeide på tvers gjennom en sentrumsregjering bestående av nevnte partier (V, KrF, Ap, Sp).^{[omstridt – diskuter]}

Statsministerkandidater: Erna Solberg (H, FrP, KrF, V), Jonas Gahr Støre (Ap, SV, MDG*, R**), Trygve Slagsvold Vedum (Sp, R**).^{[trenger referanse]}

*MDG selv ønsket Støre som statsminister og ville være en del av en regjering med han som leder.

**Rødts leder Bjørnar Moxnes, som ikke ville bli med i noen regjering, støttet ny regjering uavhengig om statsministeren skulle vært Støre eller Vedum.

Det er flere nettsider som analyserer meningsmålinger frem mot valget, og disse bruker noe ulike metoder.^[24][25] Én metode er å ta et gjennomsnitt av flere målinger, og tabellen under viser prosentvis partioppslutning som et gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger som er publisert i løpet av en gitt måned (med antall mandater i parentes):

Tabellen viser foreløpig partifordeling av mandatene i hver valgkrets:^[27]

^*Partiet Pasientfokus fikk valgt inn ett mandat fra Finnmark.

Tabellen viser endring i partifordelingen av mandatene i hver valgkrets sammenlignet med stortingsvalget i 2017:^[28]

Tabellen viser prosentvis partioppslutning i hver valgkrets:^[29]

Tall uthevet med fet skrift markerer at partiets oppslutning i valgkretsen er høyere enn partiets oppslutning nasjonalt.

^*Partiet Pasientfokus fikk 12,7 prosent av stemmene i Finnmark.

Tabellen viser endring i prosentvis partioppslutning i hver valgkrets sammenlignet med stortingsvalget i 2017:^[30]