Apostelkirken i Bergen
- Se annet sted for Apostelkirken i København
Apostelkirken var tre kirker i Bergen[1][2] beliggende på Holmen, der man i dag finner Bergenhus festning.
Fra før av hadde Olav Kyrre bygget Kristkirken på Holmen i Bergen, som stod ferdig i 1093.
Kong Øystein Magnusson (1088–1123) var en svært aktiv byggherre i Bergen og flyttet kongssetet fra Årstad ned til Vågen, der han fikk oppført en hall som ifølge Snorre var den staseligste trebygningen i Norge.[3]
Den første Apostelkirken var en stavkirke fra omkring år 1110, ifølge Magnussønnenes saga. Den stod ved siden av Øystein Magnussons kongehall.
Den andre Apostelkirken ble bygget i stein og innviet av Vilhelm av Sabina den 2. juli 1247. Han var i Norge i anledning kroningen av kong Håkon IV Håkonsson (1204–63). Denne kirken lå omtrent der stallbygningen på Bergenhus er i dag. Utgravninger av Gerhard Fischer (1890–1977) viser at vestmuren var rundt 12 meter bred.
Denne kirken skal ha vært den eneste som stod tilbake etter bybrannen som brøt ut natt til 4. juli 1248. Den gjestende engelske benediktinermunken Matthew Paris var øyenvitne til katastrofen og skrev at 11 kirker ble ødelagt. Tilbake stod 4 klostre, Apostelkirken og kongsgården.[4]
Den tredje Apostelkirken var det kong Magnus Lagabøte (1238–80) som fikk reist i 1275. Den skulle bygges som et skrin for å oppbevare relikviene han året før (1274) hadde fått forærende av kong Filip III av Frankrike (1245–85). Det ble sagt å være torner fra Kristi tornekrone, oppbevart i den store kirken Sainte-Chapelle i Paris. Den nye apostelkirken i Bergen ble derfor oppført i samme stil. Ifølge Absalon Pedersson Beyer (1528–75) var kirken omkranset av statuer av apostlene, som ved høytider ble utstyrt med gull, røkelse og fløyel.
Relikviene kom til Bergen på en 9. november, som da ble årsdagen for feiringen av Kristi tornekrone.[5] Først ble den lagret i fransiskanernes olavskirke (i dag Bergen domkirke).
Den ble fullført av Magnus Lagabøtes sønner, kongene Eirik II Magnusson (1268–99) og Håkon V Magnusson (1270–1319). Kirken ble i 1302 vigslet av biskop Jørund av Nidaros (–1309) og relikviene flyttet hit,[6] men helt ferdig var den ikke før omkring ti år senere.
Fra 1308 skulle presten ved Apostelkirken være overhode for kongens fjorten kapeller som lå spredd rundt i Norge. Kanniken ved Apostelkirken var Norges rikes kansler. Men i 1314 flyttet Håkon V Norges hovedstad til Oslo, og kongens segl fra Apostelkirken til Mariakirken i Oslo. Kanslerembetet tilfalt dermed en annen.[7]
Apostelkirken ble kalt «kanskje det prektigste gotiske byggverk i Bergen», men ble skadet både ved bybrannene i 1413 og 1476, trolig også under vitaliebrødrenes angrep i 1429. I 1529 påla kong Frederik I av Danmark og Norge (1471–1533) høvedsmannen Eske Bille å få Apostelkirken revet, og rekvirerte steinen til Gottorp slott som da var under oppføring. I stedet brukte Bille den til sin herregård Månstorp i Skåne.[8]
En del ble også brukt lokalt, for eksempel er klebersteinen i Rosenkrantztårnets peiser og dør/vindusrammer antatt å komme fra klosterkirken.
-
Inspirert av Sainte-Chapelle i Paris. -
Referanser
rediger- ^ Anne Brit Vihovde (1998). Kirkesenteret på Holmen. Bryggens museum.
- ^ «Apostelkirken», Bergen byleksikon
- ^ Krag, Claus: «Øystein 1. Magnusson» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. september 2022 fra [1]
- ^ Anders Bugge: Bergens domkirke (s. 6), 1931
- ^ Kristi tornekrone fra katolsk.no
- ^ Jon Olav Skålid: «Relikvier styrket troen» i forskning.no, 24. juni 2012.
- ^ Tom S. Vadholm: «Oslo ble Norges hovedstad 31. august 1314» Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine.
- ^ «Apostelkirken», Bergen byleksikon