Tysnes

Det ser ut til at Tysnesøya i førkristen tid og utover i middelalderen ble kalt Njarðarlǫg, som trolig betyr guden Njords lovdømme (parallelt til Þrǿndalǫg). Njord var blant annet var gud for jakt, fiske og sjøfart. I seinmiddelalderen falt n-en fremst i ordet bort, og i tidlig moderne tid var uttaleformen trolig blitt Jarlo. Hvor lenge dette navnet var i bruk før det ble fortrengt av Tysnes er uvisst, men på et kart fra 1776 er formen Iarløe brukt (altså fordansket form). Tysnes var tidligere navnet på gården og grenda der kirka lå fram til begynnelsen av 1900-tallet, trolig opprinnelig Todneset (neset som peker mot Våge), som blir markert av sola på en spesiell måte ved alle de fire solvendepunktene i året. Konsentrasjonen av sakrale stedsnavn i området har trolig bakgrunn i solfenomenet. Tysnes har navn etter krigsguden Ty.

Tysnes kommune består av en samling øyer som ligger ytterst i Hardangerfjorden. Den største er Tysnesøya, andre større øyer er Reksteren og Skorpo, i tillegg er Godøyene bebodde øyer. I tillegg er det et utall mindre øyer, som Seløya, Ånuglo og Vernøya.

Tysnes kommune grenser mot nord til Bjørnafjorden, mot øst til Kvinnherad, mot sydvest til Stord og Fitjar, og mot vest til Austevoll. Tysnes er den nordligste kommunen som regnes til Sunnhordland og har derfor bundet seg sterkere sammen med kommunene rundt Bjørnefjorden, slik som Bjørnafjorden, der Lukksund bru binder Tysnes til fastlandet.

Tysnes har et totalt areal på 482,48 km², hvorav 255,17 km² består av fastland og øyer. Kommunen har 0,03 km² elver, 9,16 km² myr, 173,10 km² skog, 8,36 km² dyrket mark, 0,11 km² tettbebyggelse og 0,03 annet (veier etc.).^[4] Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag. Landskapet skifter fra blankskurte svaberg i vest til frodige og særegne skoger i øst. Og midt i mellom ligger fjellområder med topper opp i over 750 meters høyde.

Det er to tettsteder på Tysnes. Våge er kommunens eneste tettsted med over 500 innbyggere (862 innbyggere 1. januar 2023). Det er lett å tro at dette er kommunens adm. senter, men noen kilometer sør ligger Uggdal, (296 innbyggere (Uggdalseidet)) hvor kommunens adm. senter ligger. Fra Våge går det ferge til Halhjem i Bjørnafjorden. Dette gjør at Våge er en sentral plass.

Tysnes er en øykommune med mange små og noen store øyer. I tillegg til Tysnesøya og Reksteren er Skorpo og Godøyene bebodde øyer.

Tysnesøya er den største øya i Tysnes kommune. Arealet er 199 km². Det største tettstedet er Våge med litt over 800 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Tysnessåto, som strekker seg til 753 meter over havet Lukksund bru går til fastlandet i Fusa kommune. Øya har ferjesamband fra Våge til Halhjem i Os, og fra Hodnanes til Huglo og Jektevik på Stord.
Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnefjorden og i øst ligger Onarheimsfjorden.

Reksteren er en øy i Tysnes kommune. Arealet er 37 km². Høyeste punkt er Dalstuva med sine 336 meter. Øya har omtrent 250 innbyggere i vinterhalvåret. Det er broforbindelse til Tysnesøya over Bårdsund syd på øyen. På Flygansvær på Reksteren ligger det et kystfort fra 2. verdenskrig. Nord for Reksteren ligger Bjørnafjorden mens Langenuen ligger i vest. Mellom Reksteren og Tysnesøya ligger Søreidsvika.

• Uggdal
• Lundegrend
• Våge
• Onarheim
• Reksteren

Tysnes ble egen kommune i 1838. Med unntak av et mindre område på fastlandet (67 innbyggere) som ble overført til Kvinnherad i 1907, har kommunen ikke endret sine grenser.

I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var et gilde som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Dette motivet ble vedtatt som kommunens våpen i 2020.

Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad.

Magnus Olsen påviste i 1905 at Tysnesøya har et enestående antall stedsnavn som vitner om førkristen kultus. Under Dallandsfjellet ligger en gård med navnet Ve (= helligstedet), og en med navnet Lunde, som mange steder knyttes til offerlunder. Lenger sør ligger enda en gård kalt Lunde, og Vevatnet (= det hellige vannet), samt Hovland, «gudehovsgården». Svein Ove Agdestein har påvist hvordan solen fire ganger i året peker på den store røysa på selve Tysneset. Tjue minutter etter solnedgang ved vintersolhverv kommer solen tilbake i en smal sprekk og skinner så i 7-8 minutter rett på røysa, og kun på den, mens resten av stedet ligger i skygge. Ved sommersolhverv går solen ned bak et fjell i Os, men titter frem igjen på nordøstsiden, og skinner noen få minutter på Tysneset, før den går ned for godt. Ved vår- og høstjevndøgn skjer det samme, men da ved Dallandsfjellet. Solen skinner på Tysneset med et påfølgende «gjensyn» ved alle de fire solvendepunktene i året. Dermed er Tysneset opplyst av solen mens resten av opplandet ligger i skygge. (Se filmopptak av landskapet med forklaring) Dette særlige naturfenomenet kan være årsaken til at stedet ble regnet som hellig, og at det senere ble reist en kirke nettopp der. Røysa på solsenterpunktet ble utgravd av Eyvind de Lange i 1915 og Jacob Kvalvaag i 1965, men hovedutgravningen i 1915 var dårlig også for sin tid.^[5] Røysa er 20 meter i diameter og rundt halvannen meter høy, tilgrodd med gress, men noen steinblokker stikker frem. Det ble funnet kull og brente bein. Man fant ingen grav, men ruiner etter en liten bygning av jord og stein.^[6]

Øya har ferjesamband sør- og vestover fra Hodnanes til Jektevik og Huglo i Stord kommune. Nordover går det ferje fra Våge til Halhjem i Os kommune. Lukksund bru knytter kommunen til Kvinnherad kommune på fastlandet og videre mot Fusa. Hordfast vil sannsynligvis gå gjennom Tysnes. 49Fylkesvei 49 går tvers gjennom Tysnes, fra Hodnanes i sør til Lukksund bru i nord. Våge som er kommunens største og eneste tettsted ligger vel 40 minutter fra Halhjem i Os. Godøyene, nord på Tysnes har fastlandsforbindelse via den lille øya Bleika. I tillegg har både Reksteren og Skorpo veiforbindelse til fastlandet.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Tysnes.

Tysnes kommune har hatt følgende ordførere etter 1838:^[9]

Det er tre grunnskoler på Tysnes. Disse heter Onarheim skule, Tysnes skule og Uggdal skule. Tysnes har ingen videregående skoler, så her må elevene dra ut av kommunen til skoler som for eksempel Fusa vidaregåande skule, Stord vidaregåande skule eller Os vidaregåande skule.

Det er fire kirker i Tysnes: Reksteren kyrkje på Reksteren, Uggdal kyrkje i Uggdal, Onarheim kyrkje på Onarheim og Tysnes kyrkje i Våge er kirkene på Tysnes.

Tysneshallen er en flerbrukshall som ble åpnet 14. august 2004. Hallen inneholder blant annet Tysnes folkebibliotek, klatrevegg, nedsenkbar scene i selve hovedhallen og bowlinghall med 3 baner.

Tysnesfest er en årlig festival.^[10]

En av de eldste næringsveiene i Tysnes er kalkbrenning. Sør på øya har det blitt brent kalk siden 1300-tallet. Det var munkene på Halsnøy kloster som startet å brenne kalk på disse kanter. Etter som veden ble for dyr på slutten av 1800-tallet ble det bygget en kullfyrt kalkovn på Flakka. Skogen har alltid vært viktig for Tysnes. I forbindelse med «skottehandelen» fra 1500-tallet solgte en tre, båter og «ferdighus» og kjøpte tøy og redskap.

I Tysnes er det nærmere 1 400 feriehus, og i forhold til antallet fastboende er Tysnes den største hyttekommunen i Sunnhordland. Ved Godøysund var Jacob Snekker registrert som gjestgiver allerede i 1660. I 1883 fikk bergenseren Gerhardius P. Gullaksen oppført «Godøysund hotel» som raskt trakk til seg adelige gjester fra både inn- og utland. De første turistene var først og fremst fra Storbritannia. Solstråleøya ved Godøysund ble gitt til det norske kongehuset i 1906 etter å ha vært eid av briten John Musgrove. Prinsehytten, kronprins Olavs hytte på Solstråleøya, ble i 1949 flyttet nær hotellet i Godøysund. Etter kong Olav Vs død gav arvingene i 1991 øyen til Tysnes kommune som et friluftsområde for allmenheten.

Ut på 1900-tallet ble Godøysund oppdaget av den bergenske borgerklassen. Tidligere statsminister Christian Michelsen eide stedet en kort periode rundt 1920. Arkitekt Frederik Konow Lund tegnet i 1919-1920 et sommerhus for skipsreder W. Giertsen ved Godøysund. Bygningen er et tidlig eksempel på Konow Lunds karakteristiske arkitektur inspirert av Arts and Crafts, Frank Lloyd Wright og regionale forbilder. Feriestedet «Sara Tufte» er bygget opp som et vestlandsk rekketun, delt opp i volumer på forskjellige nivåer og individuelle tak. Huset er også variert med ulike vindus- og dørtyper som refererer til ulike deler av byggeskikkens historie. Sommerhuset har en ukonvensjonell planløsning hvor stuene bl.a. ligger på tre ulike nivåer. Til anlegget hører også et badehus oppført i gråstein.

• Tysnesbladet

Sunnhordland har også mye stoff fra kommunen.

• Werner Christie (1746–1822), lagmann og industrigründer
• Claus Pavels Riis (1826–1886), forfatter
• Johannes Heggland (1919–2008), forfatter
• Magnus Aarbakke (f. 1934), høyesterettsdommer, professor i skatterett
• Helge Hauge (f.1944), ordfører i tilsammen 20 år, 1983-1995 og 2003-2011
• Sigbjørn Heie (f. 1945), forfatter
• Knut Rage (f. 1952), forfatter og lokalhistoriker
• Britt Kjellesvik Rage (f. 1955), dukkemaker og tekstilkunstner
• Vidar Austvik (f. 1956). musiker (fløytist)
• Ingelin Røssland (f. 1976), forfatter

• (nn) Offisielt nettsted  
• (en) Tysnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Kultur i Tysnes på kart^{[død lenke]} fra Kulturnett.no
• (no) Tysnes sogelag
• (no) Nytt frå Tysnes
• (no) Bladet Tysnes
• (no) Sunnhordland.no
• (no) Videoreportasje om solfenomenet som knytter seg til Tysnes / Todnesest, førkristen kult og de sakrale stedsnavnene i området