tankskip

Det finnes en rekke typer tankskip bygd til ulike formål og for å føre ulike typer last.

Kysttankskip og bunkringsskip er de minste, bygd for å levere drivstoff til større skip og oljeprodukter til lageranlegg langs kysten. Kjemikalieskip og andre spesialiserte tankskip er større og spesialbygd for å føre kjemikalier eller vegetabilske og animalske oljer. Mange av disse har tanker av rustfritt stål. Gasstankere kjøler ned eller setter gassen under trykk før den lastes i flytende form. De største tankskipene er bygd for enten å føre såkalte clean-laster, det vil si raffinerte produkter som bensin, flybensin eller parafin, eller de er bygd for kun å laste dirty-laster, det vil si råolje. Såkalte bøyelastere er bygd med spesielle lastesystemer for å frakte råolje fra oljefelt til havs og til raffinerier eller mottaksanlegg i land.

Det finnes også kombinasjonsskip som kan laste både flytende laster og andre typer bulklaster som korn, malm og kull.

Det var først i 1920-årene at tankfarten fikk noen særlig betydning. Oljeproduksjonen i verden steg da med rundt ti prosent i året, og transporten foregikk over stadig lengre distanser. De store oljeselskapene, som før hadde dekket sitt transportbehov med egne skip, måtte i stigende grad bruke innleid tonnasje. Tankfarten utviklet seg raskt. I 1939 var den norske tankskipsflåten kommet opp i 272 skip på 2,1 millioner bruttotonn, og ved årtusenskiftet i 2000 var det i Norges to skipsregistre registrert nærmere 400 tankskip inkludert kombinasjonsskip. Dette utgjorde da rundt to tredeler av den samlede norske tonnasjen.

Norske redere har i lange perioder vært blant de ledende i verden innen tankfart. Bergesen d.y. ASA var fra 1970-tallet og frem til det i 2003 ble solgt til World-Wide Group et av verdens største tankrederier, og er nå verdens største operatør av LPG-skip. Bergens-rederen Hilmar Reksten var også en av verdens største tankredere. I årene etter andre verdenskrig bygde han opp en stor tankflåte der mange av de største tankskipene i 1960- og 1970-årene ble bygd ved Aker Stord. Rederivirksomheten til Reksten ble avviklet på 1970-tallet etter store økonomiske tap.

Vinteren 1973–1974 satte de arabiske oljeproduserende landene i OPEC i verk en oljeboikott av vestlige land som en følge av Yom Kippur-krigen i Midtøsten. Dette førte til en stor oljekrise innen særlig tankskipsfarten, men også andre typer skipsfart, og mange skip ble lagt i opplag og rederier gikk konkurs. Mange av de norske tankrederiene ble borte i denne perioden og tankskipsflåten ble kraftig redusert.

Fra 1980-årene har norske redere særlig hatt en sterk posisjon innen kjemikalietankfart, gasstankskip og bøyelastere. Nordmannen John Fredriksen, som har vært bosatt i London og på Kypros, regnes etter 2000 som verdens største tankreder. Han har særlig bygd opp denne delen av sin forretningsvirksomhet rundt rederiet Frontline fra midt på 1990-tallet.

• skip
• VLCC
• gasstankskip
• kjemikalieskip
• kombinasjonsskip