Gasstanker

Gasstanker. En av det norske rederiet Bergesen d.y.s tankere for flytende gass. Rederiet ble i 2003 solgt til World Wide Group. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
LNG-tanker
LNG-tankeren Arctic Princess, tilhørende Leif Høegh & Co, ligger til ankers i påvente av lasting ved Melkøya. Skipet har de karakteristiske kuletankene fra Moss Rosenberg Verft.
LNG-tanker
Lisens: CC BY SA 3.0

Gasstanker er et tankskip som er spesielt konstruert og bygd for transport av flytende gass. De mest aktuelle gassartene er naturgass (liquefied natural gas, LNG), gass som fremstilles av råolje (liquefied petroleum gas, LPG), typisk propan og butan, og gasser til kjøletekniske og andre industrielle formål, som ammoniakk og vinylklorid.

Gass fraktet i større mengder som bulklast ble stadig mer vanlig fra 1960, men de store kvanta naturgass som fremkommer i forbindelse med petroleumsutvinning, er fra 1970-tallet i stigende grad transportert i rørledninger på havbunnen og over land og ikke omgjort til LNG.

Typer skip

For at gassen skal få et rimelig omfang for transport, må den bringes i væskeform slik at volumet reduseres. Dette gjøres enten ved at den komprimeres til høyt trykk, eller ved at den kjøles ned. Man kan også velge en kombinasjon av mer moderat trykk og avkjøling. Alle disse tre prinsippene brukes for sjøtransport i fulltrykkskip, fullkjølte skip, eller middelstrykk, også kalt semikjølte skip. Små skip er ofte basert på trykk, mens store skip er basert på kjøling, der –163 °C, det vil si litt under kondenseringspunktet for LNG, er en praktisk nedre grense. Kjølingen kan oppnås med vanlig kjøleteknikk, eller man kan la gassen koke og la avgassen få fritt avløp. Denne avdampingen (boil-off) gir i prinsippet et visst tap, men for LNG-skip kan man enten bruke denne gassen (boil-off gas, BOG) til brennstoff for fremdriftsmaskinen eller man kan kjøle den ned og føre den tilbake til tankene.

Tanker

Mens lasten i vanlige tankskip fraktes i tanker integrert i selve skroget, har gasstankere spesielle tanker som ikke er en integrert del av skroget, altså selvstendige tanker. Tanker som skal tåle trykk har kule- eller sylinderform, mens på fullkjølte skip kan tankene tilpasses skrogformen. De må være godt isolert og spesielt understøttet på grunn av store temperaturforskjeller. Gassen lastes og losses gjennom rørledninger på samme måte som vanlige tankskip. Lossepumper er som regel fast montert i skipet.

Gasstankfart i Norge

Norske rederier har engasjert seg i gasstankfart fra starten av. Blant annet var rederiet Bergesen d.y. ASA en stor aktør, men ble solgt til World Wide Group i 2003. Dette rederiet er nå verdens største eier og operatør av LPG-tankere.

Flere andre norske rederier har også engasjert seg i ulike segmenter inn gasstankfart. Dette gjelder blant annet to rederier med John Fredriksen som hovedeier, Flex LNG og Advance Gas. Sistnevnte solgte i 2024 alle sine skip til BW Gas som er gassrederiet til World Wide Group. Knutsen Group i Haugesund og Skipsaksjeselskapet Solvang i Stavanger er to andre norske rederier som har ekspandert kraftig innen gasstankfart på 2020-tallet.

På slutten av 1960-tallet satte Moss Værft og Dokk i gang utviklingsarbeid der de hadde som mål å skape verdens beste gasstankere for frakt av LNG. Verftet fusjonerte i 1970 med Rosenberg Verft i Stavanger til Moss Rosenberg Verft og ble senere en del av Kværner. I 1973 kunne verftsgruppen sjøsette to høyteknologiske gasstankskip, ett fra hvert verft, med det spesielle kuletankdesignet som ble verdenskjent. Dette var Norman Lady på 88 000 kubikkmeter til Høegh og som ble hugget i 2013 40 år gammelt, og noe mindre Venator til Smedvik i Stavanger med lastekapasitet på 29 000 kubikkmeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.