Lunner

I nordvest består berggrunnen av lagdelt skifer og kalkstein fra kambrosilur, som gir grunnlaget for et veldyrket bakkelandskap. I sør og øst er skogkledde åser, bygd opp av Oslofeltets magmatiske bergarter, som når nesten 700 meter over havet. Lunners høyeste punkt er Bislingen (693 meter over havet). På grensen mellom de magmatiske bergartene og kalkbergartene er det flere mindre forekomster av bly, sink og lignende malmer som tidligere ble drevet (jamfør stedsnavnet Grua). Fire prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat.

Jordbrukslandet i nord har tett bosetning. Ellers er bosetningen konsentrert i tettstedene Lunner, Roa, Grua og Harestua. Folketallet i kommunen har vokst jevnt nesten hele tiden etter 1900. Veksten skyldes i stor grad nærheten til Oslo, både gjennom mulighetene for arbeidsreiser og for utvikling av lokalt næringsliv. Det er bygd ut flere store boligfelter som i stor del er basert på utpendling. Lunner har en netto utpendling til andre kommuner på 2600 sysselsatte, vesentlig til Oslo-regionen.

Jord- og skogbruk har ikke lenger noen dominerende posisjon i sysselsettingen, men betyr fortsatt en del i det lokale næringslivet. I 2016 ble det avvirket 55 000 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran. Halve skogarealet er bygdeallmenning, en fjerdedel eies av Løvenskiold-Vækerø og resten er hovedsakelig gårdsskog. Servicenæringene i kommunen har vært i sterk vekst siden 1980-årene.

Gjennom Lunner går riksveg 4 fra Oslo til Gjøvik. Ved Roa tar E16 av til Hønefoss, og ved Grua fortsetter den østover til Gardermoen. Jernbanen fra Oslo deler seg på Roa i en gren nordover til Gjøvik, og en gren vestover til Hønefoss. Strekningen Roa–Hønefoss var tidligere en del av Bergensbanen; nå svært redusert trafikk. Vy (NSB) har hatt stor betydning for sysselsettingen på Roa.

Kommunen har videregående skole. Idrettshall på Roa (Lunnerhallen).

Lunner hører til Innlandet politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Gran.

Lunner kommune tilsvarer de to sokna Grua/Harestua og Lunner i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Lunner sokn er den nordlige og sentrale delen av kommunen, mens Grua/Harestua er de skogrike områdene i sør.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lunner til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Kommunen har mange minner om gammel bosetning. Lunner kirke er en middelalderkirke i stein utvidet til korskirke av tømmer i 1782, sterkt forandret på slutten av 1800-tallet. To krigsminnesmerker mellom Grua og Bjørgeseter til minne om kampene mot svenskene i 1716 (se Karl 12.s første felttog i Norge) og mot tyskerne i 1940 (se kampene i Sør-Norge i 1940). Lunner omfatter en stor del av Nordmarkas nordlige områder, med blant annet vannene Mylla og Gjerdingen, og har dermed en god del dagsturister fra Oslo. Det er mange hytter ved Mylla.

Nyseter er et tidligere gruveområde ved Grua. Området har den mest betydelige kontaktmalmforekomsten i Oslofeltet, og her ble det brutt sinkblende (sfaleritt) og blyglans (galenitt) mellom 1888 og 1927. Stiftelsen Hadeland Bergverksmuseum formidler områdets rike bergverkshistorie med blant annet publikumstilbud om besøk til sink-/blygruvene, kalkbruddene og to restaurerte kalkovner.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gullfarget liljekonvall mot en rød bakgrunn; det symboliserer jord- og skogbruk.

• Akershus
• Hadeland
• Lunner – tettsted

• Lunner kommune
• SSB Kommunefakta

• Brokerud, Tore, red. (2000). Nordre Oppdalen : historie og historier. Les på nb.no
• Gravem, Arnfinn (1998). Lunner kommune 1898–1998. Les på nb.no
• Grieg, Sigurd (1926). Hadelands eldste bosetningshistorie. Les på nb.no
• Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–2008, 5 bind. Bind 1 Bind 2 Bind 3 Bind 4.
• Hennum, Gerd (2002). Hadeland : en vandring gjennom 3000 år.
• Norske gardsbruk : Oppland fylke. 2 : Brandbu, Gran, Jevnaker, Lunner, 1996. Les boka på nb.no