Kardinalkollegiet er forsamlingen av kardinaler i Den katolske kirken. Kardinalkollegiet består av til sammen 141 kardinaler (2025). Kun kardinaler under 80 år har stemmerett ved pavevalg. Den øvre grensen for antall kardinaler under 80 år er satt til 120. Paven utnevner kardinaler omtrent annethvert år. Pave Frans utnevnte 21 nye kardinaler den 6. oktober 2024. 111 av kardinalkollegiets medlemmer under 80 år er utnvent av pave Frans.
Historikk
Opprinnelig var det prestene ved Romas hovedkirker som dannet pavens kollegium, supplert med de nærmeste nabobiskopene og byen Romas diakoner. Et slikt sammensatt kardinalkollegium fantes under pave Stefan 3 (768–772).
På 1000-tallet begynte pavene å utnevne innehavere av bispestoler langt fra Roma, eller til og med legmenn, til titulære presbytere og diakoner ved romerske kirker, for derved å gjøre dem til kardinaler. Fra 1130 er alle kardinaler, og bare de, stemmeberettigede ved pavevalg. Siden 1389 har de alltid valgt en av kardinalene selv til pave.
I 1586 ble tallet på kardinaler satt til 70, 6 biskoper, 50 kardinalprester og 14 kardinaldiakoner. Johannes 23, som var pave fra 1958 til 1963, satte seg ut over denne regelen. Under hans styre kom tallet opp i over 80. Hans etterfølgere, Paul 6 bestemte at antall kardinaler under 80 år ikke skulle overstige 120 og hans etterfølgere fortsatte denne praksisen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.