Nittedal er en kommune i Akershus fylke. Den er nabokommune til Oslo og omfatter det meste av Nitelvas dalføre og det nærmeste av åsene på begge sider. Høydeområdene hører til Nordmarka i vest, Lillomarka og Gjelleråsen i sørvest og sør og Romeriksåsene i øst.
Nittedal
Faktaboks
- Administrasjonssenter
- Rotnes
- Fylke
- Akershus
- Innbyggertall
- 25 882 (2024)
- Landareal
- 179 km²
- Høyeste fjell
- Blekketjernshøgda (613 moh.)
- Innbyggernavn
- nittedøl, nittedøling
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3232 (fra 2024, tidl. 3031 og 0233)
Kommunevåpenet til Nittedal kommune har en sølv tvillingstreng skråstilt venstre–høyre mot en grønn bakgrunn.
Nittedal kommune i Akershus fylke.
Nittedal. Nitelvas dalføre sett nordvestover mot Hakadals Verk. Tettbebyggelsen på Åneby sees i midten til venstre. Hadelandsveien (riksvei 4) og gamleveien (til høyre) strekker seg på hver sin side av elvas løp. I høyre billedkant sees Glittreklinikkens store bygning. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Natur
Åsene i vest hører til Oslofeltets magmatiske bergarter. Hit hører også åsene i øst i nordre del av kommunen. Lenger sør består berggrunnen på østsiden av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Enkelte lokale forekomster av kambrosiluriske sedimenter blant annet vest for Nitelva i søndre del av kommunen.
I selve dalen er det marin leire og sand opp til 190 meter over havet. Dette er også grensen for det meste av jordbruksbebyggelsen.
Bosetning
Etter at Gjøvikbanen i 1902 var ført fra Oslo over skogen til vestsiden av Nittedal, vokste det her opp villabebyggelser, særlig ved Nittedal stasjon. Etter 1950 er ny tettbebyggelse vesentlig kommet nær Hadelandsveien, riksvei 4 nærmere dalbunnen, blant annet ved Slattum, Rotnes og ved Tøyen i Hakadal. De fleste av kommunens innbyggere bor i den søndre halvdelen av kommunen.
Tettbebyggelsen i sør har 11 000 innbyggere (2018) med blant annet Slattum. Lenger nord ligger tettstedene Rotnes (6630 innbyggere), Åneby (1414 innbyggere) og Løvstad (3349 innbyggere). Kommunen tilhører Indre nord delregion i Stor-Oslo.
Folketilveksten i Nittedal har vært betydelig helt siden andre verdenskrig. I perioden 1995–2005 hadde kommunen en folketilvekst på 17,7 prosent (13,8 prosent for fylket som helhet i samme periode). Frem til 2050 forventes fortsatt sterk befolkningsvekst slik som for hele Romerike.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Nittedal. Tettstedene er til sammen 10,0 km², og omfatter 6 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Oslo ¹ | 10 909 | 42 % | 4,9 km² |
| Rotnes | 7 728 | 30 % | 2,9 km² |
| Løvstad | 3 567 | 14 % | 1,6 km² |
| Åneby | 1 552 | 6 % | 0,6 km² |
| Sum | 23 756 | 92 % | 10,0 km² |
* Andelen av innbyggerne i Nittedal kommune som bor i tettstedet.
¹ Tettstedet Oslo omfatter deler av 9 kommuner (Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Nittedal, Lier). Den delen av tettstedet Oslo som ligger i Nittedal kommune omfatter 1 prosent av innbyggerne og 2 prosent av arealet i tettstedet.
Næringsliv
Jordbruket i Nittedal har hovedvekt på korndyrking, som utgjør knapt tre fjerdedeler av jordbruksarealet. Storfeholdet har gått sterkt tilbake, men det holdes en del høner. I Nordmarka eier Løvenskiold-Vækerø betydelige skogarealer, ellers er det mest gårdsskog. Skogavvirkningen i 2018 var til sammen 26 259 kubikkmeter, for det meste gran.
En vesentlig del av industrien finnes langs Hadelandsveien, særlig i søndre del av kommunen. Den klart viktigste bransjen er næringsmiddelindustri (blant annet Ringnes AS og Diplom-Is AS) med 69 prosent av industrisysselsettingen. Andre viktige bransjer er grafisk industri (13 prosent) og verkstedindustri (12 prosent). Det finnes også pukkverk og torvstrøfabrikk her. Om lag 70 prosent av yrkestakerne hadde i 2001 arbeid utenfor kommunen, hvorav 54 prosent i Oslo.
Avisen Varingen utkommer to ganger ukentlig.
Kraftproduksjon
Nittedal er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en liten kraftkommune på landsbasis. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3,63 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Verksfossen (i drift fra 1980), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen.
Samferdsel
Gjennom Nittedal går riksvei 4 på vestsiden av Nitelva. På Gjelleråsen nær grensen mot Oslo i sør tar riksvei 22 av sørøstover til Lillestrøm og videre via Fet til Østfold. Gjennom dalen på østsiden av elven går en fylkesvei fra Rotnes til Fuglåsen via Grønvoll.
Gjøvikbanen går gjennom Nordmarka og kommer inn i Nittedal omtrent midt i dalen. De store boligområdene i sør er dermed uten jernbaneforbindelse.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Nittedal har videregående skole.
Nittedal hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.
Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsrådet for Nedre Romerike sammen med Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog og Rælingen. Kommunen tilhører Indre nord delregion i Stor-Oslo.
Nittedal kommune tilsvarer de to soknene Hakadal og Nittedal i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Nittedal til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.
Delområder og grunnkretser i Nittedal
For statistiske formål er Nittedal kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 64 grunnkretser:
- Nordre Hakadal: Elnes, Hakadal verk, Burås, Fuglåsen, Mørk, Kappelsrud
- Søndre Hakadal: Løvstad, Varingskollen, Døli, Brannfjellet, Bliksrudhagen, Bliksrud, Bliksrudbakken, Åneby, Rulse, Strøm, Myrer, Kirkeby, Kirkerud, Tøyen, Tøyenhaugen
- Rotnes: Ørfiske, Tumyrhaugen vest, Tumyrhaugen øst, Sørlihaugen, Myrerskogen, Utheim, Rønningen, Huseby, Nygård, Nedre Nygård, Øvre Bjertnes, Bjertnes, Rotneshagen, Sagerud, Mo, Gaustad, Ask
- Slattum: Skøyen, Kjul, Rudstein, Hauger, Bjønndalen, Romstjern, Åsheim, Midtskogen, Gulskytta, Brennakollen, Glanerud, Skysetskogen, Brenninghaugen, Markerud, Li, Likollen, Åslia, Ås, Nedre Skyset, Øvre Skyset, Dal, Holm
- Gjelleråsen: Putten, Skillebekk, Mortetjernshøgda, Bøler
Historikk og kultur
I Hakadal lå Hakadals verk, tidligere jernverk, antakelig Norges eldste, som var i drift fra omkring 1550 til 1868. Bygningene eies nå av Løvenskiold-Vækerø AS.
Hakadal kirke er bygd rundt 1610. En middelalderkirke har muligens stått på samme tomt som nåværende kirke, antakelig nedlagt på 1500-tallet. Funn på kirkegården og muntlige tradisjoner vitner om at noen av Karl 12.s dragoner er gravlagt på Hakadal kirkegård, etter kamp med hadelendinger ved Bjørgeseter i 1716 (se Karl 12.s første felttog i Norge – 1716).
Nittedal kirke er ei langkirke i tre som ble bygd i 1869 og er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Altertavlen og prekestolen er fra midten av 1600-tallet. Kirkens sydvegg står på sydmuren til en tidligere middelalderkirke, mens resten av murene fra denne kirken er bevart i bortimot én meters høyde under nåværende gulv. Middelalderkirken var opprinnelig i hugget kalkstein og ble revet i 1868.
Det ligger et alpint skisenter i Varingskollen som går opp i 546 meter over havet.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1987, har en sølv tvillingstreng skråstilt venstre–høyre mot en grønn bakgrunn; det illustrerer blant annet kommunikasjonslinjene gjennom kommunen (jernbanen og riksveien).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kirkeby, Birger: Bygdebok for Nittedal og Hakadal, 1965–1968, to bind.
- Kirkeby, Birger: Epoker av Nittedals historie, 2003–2005, tre bind.
Fagansvarlig for Nittedal
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.