korskirke

Korskirker og andre korsformede kristne kultbygg er kjent alt fra tidlig-kristen tid. Et eksempel fra Vest-Romerriket er mausoleet for Galla Placidia i Ravenna (ca. 450). I bysantinsk byggekunst var korskirkeplanen vanlig og er kjent blant annet fra Hagia Sofia i Istanbul (530-årene). Fra Bysants spredte korskirkeplanen seg til ortodokse områder, der den spiller en sentral rolle i tradisjonell russisk kirkearkitektur. Også fra romansk arkitektur er korskirkeplanen velkjent, for eksempel pilegrimskirken i Santiago de Compostela i Spania (ca. 1075). Eksempler på gotiske korskirker er katedralene i Amiens i Frankrike og i Salisbury i England (påbegynt i 1220).

I renessansen ble det gjort flere eksperimenter på sentralkirker der planen utgjør et gresk kors. Den vanligste løsningen var likevel et latinsk kors som også ivaretok kirkens behov for prosesjoner, et eksempel er jesuittkirken Il Gesù i Roma (1568–1584). Et eksempel fra barokken er Saint Paul's Cathedral i London (1675–1711), mens pilegrimskirken Vierzehnheiligen i Tyskland (1742–1753) er en korskirke fra rokokkoperioden. Til nyklassisismen hører Panthéon i Paris (1755–1790). I moderne tid har internasjonal kirkearkitektur vært preget av eksperimentering med ulike planløsninger, men uten at man helt har gitt slipp på korsplanen.

I Norge synes de første stolpekirkene på 1000-tallet gjennomgående å ha blitt bygd som langkirker med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Også de fleste kjente stavkirker ble bygd som langkirker, selv om enkelte alt fra starten synes å ha vært korskirker og andre ble utvidet til korskirker i løpet av middelalderen. Eksempler er Nore stavkirke i tidligere Buskerud fylke og Ringebu stavkirke i tidligere Oppland fylke. På Møre har det dessuten vært en egen gruppe stavkirker der de fleste synes å ha vært bygd som korskirker. Også de fleste norske murkirker fra middelalderen ble bygd som langkirker. Det er likevel eksempler på murte korskirker. Den fremste er Nidarosdomen i Trondheim (1100–1300-tallet). Et annet eksempel er Eidsvoll kirke i tidligere Akershus.

Etter reformasjonen ble tverrarmene i middelalderkirkene tatt i bruk til sitteplasser. Også relativt mange av de nye norske kirkene på 1600- og 1700-tallet ble bygd som laftede korskirker. Korsplanen var vel egnet i forhold til lafteteknikken. Bare på Vestlandet holdt man fast på langkirkeplanen. Problemet med korsformen i etterreformatoriske kirkebygg var den manglende synskontakten mellom benkene i tverrarmene og alteret i koret. På 1800-tallet ble langkirkeformen igjen den dominerende planformenen for kirkene i Norge. I nyere tid har kirkene blitt bygd med ulike planformer. Også i norsk arkitektur er det imidlertid atskillige eksempler på korskirker fra 1800- og 1900-tallet.

• kirke
• kors
• stavkirke
• arkitektur i Norge