Hopp til innhold

Valgerd Svarstad Haugland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valgerd Svarstad Haugland
Valgerd Svarstad Haugland under Kirkemøtet i 2004. Foto: Kirkens informasjonstjeneste
Født23. aug. 1956[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Kvam[1]
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
BarnOlav Svarstad Haugland[3]
PartiKristelig Folkeparti[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBjellesauprisen (2003)
St. Olavs Orden[1]
Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus' statsforvalter
1. januar 2019 -
ForgjengerStilling opprettet
Oslo og Akershus' fylkesmann
1. desember 2011 - 31. desember 2018
ForgjengerHans J. Røsjorde
EtterfølgerStilling avviklet
Norges kultur- og kirkeminister
19.oktober 2001 - 17.oktober 2005
Regjering Bondevik II
ForgjengerEllen Horn
EtterfølgerTrond Giske
Norges barne- og familieminister
17.oktober 1997 - 17.mars 2000
Regjering Bondevik I
ForgjengerSylvia Brustad
EtterfølgerKarita Bekkemellem
Leder i KrF
1995 - 2004
ForgjengerKjell Magne Bondevik
EtterfølgerDagfinn Høybråten
Stortingsrepresentant
1993 - 2005
ValgkretsAkershus
Valgerd Svarstad Haugland på Commons

Valgerd Svarstad Haugland (født 1956) er en norsk tidligere politiker (KrF). Fra 2019 er hun statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus; tidligere Oslo og Viken. Hun var innvalgt til Stortinget fra Akershus i perioden 1993–2005. Hun var sekretær i Stortingets sosialkomité 1993–1997 og nestleder i finanskomiteen 2000–2001. Hun var barne-, familie- og forbrukerminister fra oktober 1997 til mars 2000 og kultur- og kirkeminister mellom oktober 2001 og oktober 2005. Hun var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 2011 til 2018. Hun går av 31. desember 2024.[4]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Partiledelse

[rediger | rediger kilde]

Haugland tok over som partileder i KrF etter Kjell Magne Bondevik som leder for Kristelig Folkeparti (KrF) i 1995. Hun gikk av etter KrFs sviktende velgeroppslutning i kommune- og fylkestingsvalget 2003.[5] Lederperioden hennes i Kristelig Folkeparti kjennetegnes først og fremst ved historisk høy oppslutning om partiet i valg både i 1997, 1999 og 2001. Hun ble etterfulgt som partileder av Dagfinn Høybråten i 2004

Statsråd

[rediger | rediger kilde]

Som barne-, familie- og forbrukerminister var hun ansvarlig for innføringen av kontantstøtten.[6]

Stortingsrepresentant

[rediger | rediger kilde]

I 2005 stilte hun til gjenvalg til Stortinget for Akershus.[5] Dette førte til at Høybråten, som også kommer fra Akershus, ble nominert på førsteplass i Rogaland (en fordel for Høybråten ettersom førsteplassen i Rogaland var et såkalt sikkert mandat). Haugland mistet KrF-mandatet fra Akershus ved stortingsvalget i 2005.[7]

Stortingskomitéer

[rediger | rediger kilde]

Utdanning og annen yrkespraksis

[rediger | rediger kilde]

Haugland er utdannet lærer fra Alta lærerhøyskole 1975–1979 og har mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og grunnfag i kristendom fra Menighetsfakultetet. I tillegg til en lang rekke verv i KrF har hun jobbet som lærer ved tre ulike ungdomsskoler, og vært daglig leder for Kristelig Folkepartis Kvinner 1989–1991. I 2006 ble hun ansatt som kirkeverge i Oslo.[8] Hun var nestleder i NRKs styre fra 2006 til 2010 og var i perioden 2011–2018 styreleder i stiftelsen Antidoping Norge.[9]

Statsforvalter

[rediger | rediger kilde]

Haugland var den siste fylkesmann i Oslo og Akershus. Hun tiltrådte 5. desember 2011 og satt i embetet til det ble nedlagt 31. desember 2018.[10] Fra 1. januar 2019 fortsatte hun som den første fylkesmann i Oslo og Viken med hovedsete i Moss,[11] fra 2021 med tittel statsforvalter. Etter oppløsningen av Viken 1. januar 2024 som statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.[12] Valgerd Svarstad Haugland kunngjorde 18. desember 2024 at hun kom til å trekke seg som statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus til nyttår på grunn av to alvorlige avvik internt, som brudd på offentlighetsloven og manglende behandling av klager på tvangsmedisinering. Hun skulle egentlig vært konstituert fram til Jan Tore Sanner tiltrådde i embetet i august 2025. Etter grundige undersøkelser kom man fram til at 123 klagesaker som omfattet 114 pasienter og 969 innsynskrav til helseavdelingen, ikke ble behandlet i tidsrommet 2019 frem til sommeren 2024. Pasient- og brukerombudet kom med kraftig kritikk og sa at dette aldri måtte skje igjen. [13][14]

Utmerkelser og biografi

[rediger | rediger kilde]

Hun fikk i 2003 Bjellesauprisen fra FONO for «uredd håndtering av de kommersielle rikskanalene og for å ha tatt norsk musikkproduksjon på alvor».

Haugland fikk sin politiske biografi i Olav Kobbeltveits bok Valgerd: eit portrett i 2004.

Haugland ble kommandør av St. Olavs Orden i 2004 etter fire års tjeneste som statsråd. I forbindelse med landsmøtet til Kristelig Folkeparti våren 2007 ble Haugland foreslått som nytt æresmedlem av partiet, men takket nei med den begrunnelse at det var «for tidleg». I april 2011 takket hun imidlertid ja til samme forespørsel og ble utnevnt til nytt æresmedlem i KrF sammen med partiveteran Kåre Gjønnes.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • «Genteknologi som politisk utfordring» I: Genteknologi og det menneskelege, Alma Mater, 1998 ISBN 82-419-0235-2
  • «Far – ein samtalepartnar» I: Sin fars datter, Lunde 1999
  • «Dåpsopplæring i Den norske kyrkja : målsetting og realisering» I: Kyrkjeleg undervisning og utdanning. Tapir, 2003 ISBN 82-519-1879-0

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 31. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Valgerd_Svarstad_Haugland[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.budstikka.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stoltze, Kaspara (18. desember 2024). «Statsforvalter trekker seg: – Alvorlige avvik». NRK. Besøkt 18. desember 2024. «Haugland slutter i jobben når åremålet hennes går ut ved nyttår. | Hun skulle egentlig vært konstituert statsforvalter til hennes arvtaker Jan Tore Sanner tiltrer i august.» 
  5. ^ a b «Hun gjorde KrF mer åpent». dagen.no (på engelsk). 24. august 2016. Arkivert fra originalen 14. september 2017. Besøkt 24. juli 2019. 
  6. ^ Manouchehri, Æsæl (6. august 2017). «Kontantstøtten- velferdsordningens fiende». NRK. Besøkt 24. juli 2019. 
  7. ^ «Bill. mrk: Jobb søkes!». www.vg.no. Besøkt 24. juli 2019. 
  8. ^ «Svarstad Haugland takker ja». Aftenposten. Besøkt 24. juli 2019. 
  9. ^ «Valgerd Svarstad Haugland ny styreleder i Antidoping Norge». Kulturdepartementet. 21. juni 2011. 
  10. ^ Aftenposten: Svarstad Haugland ny fylkesmann i Oslo og Akershus
  11. ^ Bråthen, Ingunn Håkestad (21. juni 2017). «Blir fylkesmann i Viken og Oslo». NRK. Besøkt 2. januar 2019. 
  12. ^ «Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus». Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Besøkt 18. desember 2024. 
  13. ^ https://www.vg.no/nyheter/i/lwlrze/statsforvalteren-i-oestfold-buskerud-oslo-og-akershus-trekker-seg
  14. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/en-meldt-katastrofe/82411460

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Valgerd Svarstad Haugland – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Valgerd_Svarstad_Haugland&oldid=24861698»