Hopp til innhold

Knut Storberget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Storberget
Født6. okt. 1964[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Elverum (Hedmark)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Innlandets statsforvalter
1. januar 2019–
ForgjengerSigbjørn Johnsen (Hedmark), Sigurd Tremoen (Oppland)
Norges justisminister
17. oktober 2005–11. november 2011
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerOdd Einar Dørum
EtterfølgerGrete Faremo
Stortingsrepresentant
1. oktober 2001–30. september 2017
ValgkretsHedmark
Knut Storberget på Commons

Knut Storberget (født 1964) er en norsk tidligere politiker (Ap). Fra 2019 ble han statsforvalter i Innlandet. Han var innvalgt på Stortinget fra Hedmark fra 2001 til 2017 etter å ha vært vararepresentant fra 1993. Han var justisminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2005 til november 2011. Storberget har bakgrunn som forsvarsadvokat.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Storberget tok grunnfag i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1984–1985 og studerte rettsvitenskap på samme sted 1985–1990. Han praktiserte som strafferettsadvokat med eget firma 1992–2002. Storberget har som advokat møterett for Høyesterett fra 2002. Som advokat var han blant annet forsvarer for de tiltalte i Arve Beheim Karlsen-saken.

Storberget var styremedlem i Hedmark Arbeiderparti 1997–2001 og medlem av Elverum kommunestyre 1992–1999. Han var styreleder i Hedmark teater 1998–2001. Han har også vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd, UNICEF Norge, FORUT, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og i eierselskapet til Hamar Arbeiderblad. Han har vært totalavholdsmann[2] og er motstander av en liberalisering av narkotikalovgivningen.[3] Han var leder i NGU, forløperen til Juvente, i perioden 1989–1991.

Han ble valgt inn på Stortinget i 2001 og var meedlem av Stortingets justiskomité. Han markerte seg tidlig som Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann. Ved stortingsvalget 2005 ble Storberget gjenvalgt. Han ble like etter utnevnt til statsråd i Justis- og politidepartementet (justisminister) i Jens Stoltenbergs andre regjering. Thomas Breen møtte for Storberget på Stortinget 2005–2009 mens Thor Lillehovde møtte i perioden 2009–2011.

Storberget var sykemeldt fra 25. februar til 30. mars 2009.[4] Fra januar til mars 2011 var han i foreldrepermisjon, og Grete Faremo var konstituert justisminister.[5] Han gikk av som statsråd den 11. november 2011 og ble etterfulgt av Grete Faremo.[6] Da han vendte tilbake til Stortinget, tok han sete i Stortingets finanskomité i resten av perioden. Fra 2013 til 2017 var han medlem av Stortingets næringskomité og Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann.

Etter Jens Haugland og O.C. Gundersen er Storberget den som har sittet lengst sammenhengende som justisminister i Norge i nyere tid. (Norges første justisminister, Christian Adolph Diriks, satt også lenger.)

Fra 2021 til 2023 var Storberget leder av Forsvarskommisjonen.[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 2012 – Det er dine øyne jeg ser: om forbrytelse, straff og forsoning
  • 2007 – Bjørnen sover, om vold i familien, medredaktør
  • 1995 – Jus og alkoholpolitikk
  • 1993 – Juridisk kontroll med alkoholpolitiske beslutninger

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagsnytt 18, 11. november 2011
  3. ^ «Fra hasjisj til heroin». NORMAL. 2007. Arkivert fra originalen 21. mai 2007. 
  4. ^ «Justisministeren sykemeldt». Justis- og politidepartementet. 26. februar 2009. 
  5. ^ «Grete Faremo, konstituert justisminister». Justis- og politidepartementet. 19. januar 2011. 
  6. ^ Lars Inge Staveland og Lars Martin Gimse (11. november 2011). «Storberget overrakte nøkkelen til Faremo». Aftenposten. Besøkt 11. november 2011. 
  7. ^ Forsvarsdepartementet (17. desember 2021). «Ny forsvarskommisjon». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 4. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Knut Storberget – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knut_Storberget&oldid=24290786»