Hopp til innhold

Grete Knudsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grete Knudsen
Født13. okt. 1940[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen[1][2]
Død4. des. 2023[3]Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtMøllendal gravplass
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Norges næringsminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerLars Sponheim
EtterfølgerAnsgar Gabrielsen
25. oktober 1996–17. oktober 1997
RegjeringJagland
ForgjengerJens Stoltenberg
EtterfølgerLars Sponheim
Norges handels- og skipsfartminister
24. januar 1994–25. oktober 1996
RegjeringBrundtland III
ForgjengerBjørn Tore Godal
Etterfølgerverv utgår
Norges sosialminister
4. september 1992–24. januar 1994
RegjeringBrundtland III
ForgjengerTove Veierød
EtterfølgerHill-Marta Solberg
Stortingsrepresentant
1981–2001
ValgkretsHordaland

Grete Knudsen (1940–2023)[4] var en norsk politiker (Ap).[4] Hun var innvalgt på Stortinget fra Hordaland 1981–2001. Hun var sentral i forhandlingene om medlemskap i EU i 1994.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Grete Knudsen var datter av oppsynsmann Alf Smith-Hansen (1890–1965) og Bergliot Askvik Monsen (1898–1961), og vokste opp i Bergen i et hjem med solid forankring i arbeiderbevegelsen.

Politikken

[rediger | rediger kilde]

Hun gikk i rikspolitikken for å være en representant for Arbeiderpartiets radikale fløy. Hun var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 17. oktober 1979 til 14. oktober 1981.

Regjeringsmedlem: Fra 4. september 1992 til 24. januar 1994 var hun sosialminister i Gro Harlem Brundtlands 3. regjering, og fra 24. januar 1994 til 25. oktober 1996 i handelsminister samme regjering.Fra 25. oktober 1996 til 17. oktober 1997 var hun næringsminister i Thorbjørn Jaglands regjering, og fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001 næringsminister i Jens Stoltenbergs første regjering.

Hun var den norske regjerings leder av forhandlingene om medlemskap i EU i 1994.Som politiker bidro hun sterkt til å bedre de funksjonshemmedes tilbud i samfunnet. Hun hadde også stor innflytelse på tilrettelegging av forholdene for norsk deltakelse i en stadig mer globalisert økonomi.

Stortinget: ' Hun var i alle stortingsperioder fra 1981 til 2001 innvalgt til stortingspolitiker, var i periden 1997–2000 leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen og medlem av Den utvidede utenrikskomitéen; 1990–1992 medlem av Kirke- og undervisningskomitéen; 1989–1990 medlem av Energi- og industrikomitéen; 1986–1989 nestleder av Forbruker- og administrasjonskomitéen; 1985–1986 medlem av Kommunal- og miljøvernkomitéen; og 1981–1985 medlem av Sosialkomitéen.

Etter at hun forlot Stortinget 2001, begynte Grete Knudsen som selvstendig næringsdrivende og ble partner i GBM Partners AS, et firma som skal hjelpe bedrifter med å utvikle forretningsideer.

Selvbiografi

[rediger | rediger kilde]
  • Basketak – mine år med Brundtland, Jagland og Stoltenberg, Oslo: Kagge forlag, august 2013, ISBN 9788248913429.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b NRK, «Tidligere Ap-statsråd Grete Knudsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2023, besøkt 6. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 3. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK, «Tidligere Ap-statsråd Grete Knudsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2023, besøkt 6. desember 2023, «Den tidligere Ap-toppen døde natt til mandag 4. desember.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b NTB (6. desember 2023). «Tidligere Ap-topp Grete Knudsen er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 23. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grete_Knudsen&oldid=24227318»