Hopp til innhold

Knut Arild Hareide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Arild Hareide
Hareide i august 2013
Foto: Mona Høvset
Født23. nov. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (51 år)
Bømlo[1]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges handelshøyskole[1]
EktefelleLisa Maria Hareide (født Larsen)[3]
PartiKristelig Folkeparti[1]
NasjonalitetNorge
Norges samferdselsminister
24. januar 2020–14. oktober 2021
RegjeringSolberg
ForgjengerJon Georg Dale
EtterfølgerJon-Ivar Nygård
Kristelig Folkepartis leder
30. april 2011–17. januar 2019
ForgjengerDagfinn Høybråten
EtterfølgerKjell Ingolf Ropstad
Stortingsrepresentant
1. oktober 2013–30. september 2021
ValgkretsHordaland
1. oktober 2009–30. september 2013
ValgkretsAkershus
Norges miljøvernminister
18. juni 2004–17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerBørge Brende
EtterfølgerHelen Bjørnøy

Knut Arild Hareide innvier første nye togsett tp. 76 til lokaltrafikken i Trøndelag.

Knut Arild Hareide (født 1972) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (KrF), som fra 1. august 2024 er administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Han er utdannet siviløkonom. Han var politisk rådgiver og statssekretær under Bondevik-regjeringene, så miljøvernminister fra 2004 til 2005. Han var stortingsrepresentant fra 2009 til 2021. I perioden 2009–2013 ledet han Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.[4][5]

I 2011 ble han partileder i Kristelig Folkeparti. Etter stortingsvalget 2013 ble partiet en del av det parlamentariske grunnlaget for Erna Solbergs regjering. I 2018 gikk Hareide inn for å forhandle med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en regjeringsdannelse, men fikk flertallet i eget parti mot seg og trakk seg som KrF-leder. I januar 2020, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, ble Hareide samferdselsminister i Solberg-regjeringen. Han gikk av ved regjeringsskiftet i oktober 2021. Han gikk samtidig ut av Stortinget, etter at han hadde frasagt seg re-nominasjon ved stortingsvalget i 2021.

Familie, utdannelse og yrke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp Rubbestadneset i Bømlo i Sunnhordland. Han er sønn av Ragnar og Tordis Hareide og yngst av fem brødre.[4][6] Foreldrene har vært lokalpolitikere for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.[7]

Han gikk Bømlo videregående skole og flyttet så til Bergen for å studere. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Fra 1994 til 1995 var han leder i NHHS. I løpet av studietiden var han også medlem av studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og tillitsvalgt i Norsk Studentunion (NSU).[4]

Etter studiene fikk Hareide en praktikantstilling i Schibsted.[4][8] Mellom periodene i politiske fulltidsverv har han arbeidet som forretningsutvikler, prosjektleder og organisasjonsdirektør i Schibsted.[4]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Hareide begynte sin politiske karriere som kommunestyrerepresentant i hjemkommunen Bømlo, der han ble valgt inn som 18-åring i 1991. Han var medlem av kommunestyret og kulturstyret på Bømlo til 1995.[4]

I 1998 ble han hentet inn som politisk rådgiver til statsråd Jon Lilletun i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, «sentrumsregjeringen». Han var også medlem av sentralstyret i KrFs ungdomsparti KrFU fra 1999 til 2001. I 2001 ble han valgt til medlem av sentralstyret i KrF.[4]

Da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering, «samarbeidsregjeringen», i oktober 2001, ble Hareide utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Per-Kristian Foss (H).[4]

Den 18. juni 2004 ble Hareide utnevnt til statsråd i Miljøverndepartementet (miljøvernminister). Da Hareide tiltrådte som miljøvernminister, 31 år gammel, ble han KrFs yngste minister noensinne. Han gikk av som statsråd sammen med resten av regjeringen etter stortingsvalget høsten 2005.[4]

Hareide var andre nestleder i KrF fra 2003 til 2007, da han gikk av etter eget ønske.[9] I perioden 2005–2009 hadde han møtt fra tid til annen som KrFs første vararepresentant til Stortinget fra Hordaland. I 2009 ble han valgt inn fra Akershus på utjevningsmandat.[4][10] I 2013 og 2017 ble han valgt inn fra Hordaland.[4]

Han ble valgt som ny KrF-leder med akklamasjon på partiets landsmøte i 2011 etter Dagfinn Høybråten.[11]

Strid om veivalg i KrF i 2018

[rediger | rediger kilde]

25. september 2018 lanserte Hareide boka Det som betyr noe hvor han argumenterte for at KrF skulle gå til venstre i politikken[12] og samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men ikke SV, fordi han mente at avstanden til Fremskrittspartiet var for stor.[13]

På landsstyremøtet 28. september 2018 annonserte Hareide at han ønsket at KrF skulle forhandle om å gå inn en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.[14] Mot ham stod blant annet hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad som ønsket å gå inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, FrP og Venstre.[14]

Saken ble behandlet på ekstraordinært landsmøte i KrF 2. november 2018. Før avstemningen klargjorde Hareide at han ville gå av som leder hvis han tapte avstemningen.[15] Landsmøtet stemte over tre forslag først: «Blått: Innebærer at KrF går i regjering med Høyre, Venstre og FrP Rødt: Innebærer at KrF går i regjering med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) og får støtte av SV på Stortinget til å danne flertall. Gult: Innebærer at KrF forblir i opposisjon på Stortinget som i dag, men støtter en ikke-sosialistisk regjering.»[14] Blått alternativ fikk 76 stemmer, rødt fikk 84 stemmer og gult fikk 30 stemmer, og i finalevoteringen mellom blått og rødt fikk det blå alternativet 98 mot 90 stemmer for det røde.[14] Det var 190 delegater som stemte, og to stemte blankt.[14]

Den 17. januar 2019 gikk Hareide av som partileder.[16][17] Landsstyret konstituerte Olaug Bollestad som partileder. På partiets landsmøte i april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny partileder med Olaug Bollestad som 1. nestleder.[18]

Hareide tok ikke gjenvalg ved stortingsvalget høsten 2021.

Karriere etter politikken

[rediger | rediger kilde]

Etter at han avsluttet sin tid som stortingsrepresentant tiltrådte han stillingen som sjøfartsdirektør fra 1. januar 2022.[19] 1. august 2024 ble han administrerende direktør i Norges Rederiforbund.[20]

Regjering

[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no, stortingsrepresentant-ID KNAH, besøkt 7. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knut_Arild_Hareide[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Eilertsen, Henriette (10. april 2019). «Blir foreldre for tredje gang». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. august 2020. «TREBARNSFORELDRE: Knut Arild og Lisa Maria Hareide» 
  4. ^ a b c d e f g h i j k «Knut Arild Hareide». Stortinget.no. 
  5. ^ «Slik vil 22. juli-komiteen styrke terrorberedskapen» NRK, 1. mars 2012
  6. ^ – Harald Eia skapte et skrøpelig image for meg Arkivert 9. mars 2013 hos Wayback Machine. dittoslo.no, 8. september 2012
  7. ^ «Sønnen deres kan felle Erna. Mor og far Hareide er sterkt i tvil om hva som er best». Bergens Tidende. 12. oktober 2018. Besøkt 2. august 2024. 
  8. ^ Englebarnet Econa-tidsskriftet Magma, nr. 3, 2011
  9. ^ «Hareide gir seg i KrF», Dagbladet, 25. januar 2007
  10. ^ «Ut og inn for Hareide», NRK, 14. september 2009
  11. ^ Hareide valgt som KrF-leder - NRK 30. april 2011
  12. ^ Bjørn S. Kristiansen (25. september 2018). «Usikkert før skjebnevalg i KrF» (på norsk). Dagsavisen. Besøkt 4. november 2018. 
  13. ^ Hareide råder KrF til å vurdere samarbeid med Arbeiderpartiet - Dagsavisen 28. september 2018
  14. ^ a b c d e Heidi Schei Lilleås og Farid Ighoubah, Nettavisen (2. november 2018). «Hareide tapte KrF-kampen - slet med tårene da han trakk seg» (på norsk). Halden Arbeiderblad. Besøkt 3. november 2018. 
  15. ^ Jo Moen Bredeveien (3. november 2018). «Hareide tapte, går av og etterlater seg et parti i krise» (på norsk). Dagsavisen. Besøkt 3. november 2018. 
  16. ^ Norum, Hallvard (17. januar 2019). «Hareide går av som partileder». NRK. Besøkt 18. januar 2019. 
  17. ^ Hareide tar selvkritikk: - Jeg kunne ha forberedt partiet enda bedre - Intervju med Knut Arild Hareide i Aftenposten 30. januar 2019
  18. ^ Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny KrF-leder - Aftenposten 27. april 2019. Besøkt 6. mai 2019
  19. ^ Offisielt fra statsråd
  20. ^ «Knut Arild Hareide blir ny direktør i Norges Rederiforbund». Teknisk Ukeblad. NTB. 22. mars 2024. Besøkt 2. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]