Arkansas

delstat i USA

Arkansas er en delstat i USA.

Arkansas
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadLittle Rock
Største byLittle Rock
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

137 731,99 km²
134 855,94 km²
2 876,05 km²
Befolkning
- Tetthet
2 915 918 (2010)
21,17 innb./km²
Innlemmetnr: 25
år: 1836
ForkortelseAR
TidssoneUTC -6/-5
Politikk
GuvernørSarah Huckabee Sanders
Beliggenhet
Kart over Arkansas
Arkansas (rødt) i USA

Geografi

rediger

Arkansas er en av sørstatene som grenser mot Missouri i nord, Oklahoma og Texas i vest, Louisiana i sør og mot Mississippi og Tennessee i øst. Østgrensen består av Mississippielven.

Nordvest i Arkansas er fjellområdet Ozark. Ellers har Arkansas mye skog og fruktbare sletter. Hovedstad og største by er Little Rock som ligger midt i delstaten.

Etymologi

rediger

Navnet "Arkansas" ble opprinnelig kun brukt om elva Arkansas. Navnet kommer fra ordet Arcansas som er en flertallsform av den franske oversettelsen av akansa, som i seg selv er et algonkinsk navn for Quapaw-folket. Dette var et folk som bosatte seg i Arkansas på 1200-tallet.[1]

 
Buffalo National River, en av de mange attraksjoner som har gitt staten navnet "naturstaten".

Historie

rediger

Den opprinnelige befolkningen i Arkansas bestod av stammene Quapaw, Caddo, Cherokee og Osage.

Staten ble sluppet inn i unionen 15. juni 1836 som den 25. i rekken. Slaveri var på den tiden tillatt i staten. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861 ventet Arkansas med å slutte seg til konfederasjon til Lincoln beordret angrep på Sør-Carolina. Arkansas ble gjenopptatt i unionen i 1868.

Bill Clinton, som var president mellom 1993 og 2001, ble den første presidenten fra Arkansas. Han var guvernør i Arkansas i periodene 1979–81 og 1983–93.

Økonomi

rediger

Jordbruk er viktig i Arkansas, med variert produksjon. Det produseres blant annet fjærkre, soyabønner, bomull, ris og svin. Med 23,4 millioner kyllinger (2006) er Arkansas en av de fremste kyllingprodusentene i USA.

Staten har også en variert industri med matvareproduksjon, maskin-, og papirindustri. Vannkraftproduksjonen er ubetydelig, de viktigste energikildene er kullkraft (24,1 mrd kWh) og kjernekraft (15,2 mrd kWh i 2006).

Den største bedriften med hovedkvarter i Arkansas er butikkgiganten Wal-Mart som er basert i Bentonville helt nordvest i staten.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 91,8 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,3% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 15,8% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 27.935 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk

rediger

Arkansas er som de fleste andre sørstater forholdsvis konservativ, men Det demokratiske parti var forholdsvis høyreorientert og sto lenge ganske sterkt her. Fra og med valget i 2010 endret dette seg og delstaten domineres nå av Det republikanske parti. Begge setene i senatet holdes av republikanere, det samme gjør alle de fire plassene i representantenes hus. Begge kamrene i delstatsforsamlingen har overveldende flertall av republikanere, og alle delstatsverv innehas av partiet.

I presidentvalgene i 1992 og 1996 gikk staten til sin demokratiske guvernør Bill Clinton, men siden 2000 har staten gått republikansk.

Demografi

rediger
Befolkningsutviklingen i Alaska 1810–2023[2]
År Folkemengde
1810
  
1 062 - %
1820
  
14 273 1 244,0%
1830
  
30 388 112,9%
1840
  
97 574 221,1%
1850
  
209 897 115,1%
1860
  
435 450 107,5%
1870
  
484 471 11,3%
1880
  
802 525 65,6%
1890
  
1 128 211 40,6%
1900
  
1 311 564 16,3%
1910
  
1 574 449 20,0%
1920
  
1 752 204 11,3%
1930
  
1 854 482 5,8%
1940
  
1 949 387 5,1%
1950
  
1 909 511 −2,0%
1960
  
1 786 272 −6,5%
1970
  
1 923 295 7,7%
1980
  
2 286 435 18,9%
1990
  
2 350 725 2,8%
2000
  
2 673 400 13,7%
2010
  
2 915 918 9,1%
2020
  
3 011 524 3,3%
2023
  
3 067 732 1,9%
Kilder: 1910–2020[3]

Fylker

rediger

Arkansas består av 75 fylker (counties):

Kjente personer født i Arkansas

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Bright, William (2007). Native American Placenames of the United States. Norman: University of Oklahoma Press. s. 47. ISBN 978-0-806135984. 
  2. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for Counties: April 1, 2020 to July 1, 2023». United States Census Bureau. Besøkt 30. mars 2024. 
  3. ^ «Historical Population Change Data (1910-2020)». Census.gov. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 30. september 2023. 

Eksterne lenker

rediger