Valthorn er et blåseinstrument i messingblåserfamilien som er fast medlem av symfoniorkesteret og ofte også finnes i janitsjarorkester eller skolekorps. Instrumentet består av et rør på mellom 2,5 og 3,5 meter som er kveilet sammen, et stort sjallstykke, et traktformet munnstykke og 3 til 6 ventiler. Valthornet har konisk boring og er oftest stemt i F, med et reelt toneomfang (ambitus) fra kontra H til f2. En nyere konstruksjon, som har en ekstra ventil, såkalt dobbelthorn, forener to ulike stemminger: B (høy) og F (lav). Valthornet er et transponerende instrument.
valthorn
Valthorn
BenP.
Lisens:
Historikk
Valthornet utviklet seg fra instrumentet trompe (eller cor) de chasse, er stort og rundt jakthorn uten ventiler som var kjent i Frankrike fra omkring 1650 og som omkring 1700 fikk sin faste plass i orkesteret. På 1700-tallet ble instrumentet også tatt i bruk av blåserne (piperne) i militærmusikken.
Toneforrådet i det opprinnelige, ventilløse hornet var begrenset til den såkalte naturtoneskalaen, og musikeren måtte gjerne skifte mellom instrumenter av ulike stemminger. En sterk forbedring kom med innføringen av utskiftbare bøyler av forskjellig lengde som medførte endring av hornets stemming. Dette, sammen med den nye stoppeteknikken som ble innført på midten av 1700-tallet, hvor høyre hånd føres inn i sjallstykket, førte til at naturtonerekken ble supplert med flere toner, noe som muliggjorde diatonisk spill. Denne spilleteknikken ble blant annet brukt i verk av Wolfgang Amadeus Mozart og Ludvig van Beethoven.
De stoppede tonene hadde imidlertid en mer dempet klang i forhold til de øvrige tonene, et problem som først ble løst med innføringen av ventilsystemet, som også muliggjorde kromatisk spill. Det moderne hornet, som var forsynt med tre ventiler, ble tatt i bruk rundt 1830.
Valthornet har senere eksistert i to hovedtyper, såkalt fransk og tysk valthorn. Det franske hornet, som var stemt i F, var tidligere dominerende i både England og Frankrike, men brukes sjelden i dag. I stedet har det tyske hornet, som blant annet hadde videre boring og kunne være stemt i enten F og B, tatt over som den vanligste typen. Omkring 1900 introduserte Fritz Kruspe det tyske dobbelthornet, som etter hvert fikk stor utbredelse. Det moderne symfoniorkesteret inkluderer vanligvis fire valthorn.
En av de mest kjente norsk valthornistene er Frøydis Ree Wekre
Kommentarer (1)
skrev Jan-Tore Aronsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.