Dyreplankton er en type plankton som omfatter alle former for vannlevende dyr som driver fritt omkring i vannmassene. De er lite aktive svømmere og er lite i stand til å utføre horisontale vandringer mot strømmene i vannet. Mange former foretar derimot vertikale vandringer, vesentlig stimulert av endringer i lysforholdene. Dyreplankton omfatter mange forskjellige arter, og mange av dem lever av encellete planteplankton, som for eksempel kiselalger og fureflagellater.
Faktaboks
- Også kjent som
-
zooplankton
Dyreplankton deles i to hovedgrupper. Til holoplankton (permanent plankton) hører de organismer som er pelagiske gjennom hele sin livssyklus. Nesten alle dyrerekker er representert i holoplanktonet, og enkelte grupper, for eksempel hoppekrepsene, er meget sterkt representert i dyreplankton i de fleste større havområdene på Jorden.
Til meroplankton hører de organismer som er pelagiske bare i en del av livssyklusen. De voksne dyrene er knyttet til bunnen eller annet fast substrat, mens larvene derimot er temporært planktoniske. Det kan for eksempel være unge stadier av rur og strandsnegler. Meroplanktonets utbredelse er særlig knyttet til kystnære farvann, og forekomstene gjennom året er avhengige av gyteforholdene. Larvestadiet kan vare fra noen få timer hos noen arter eller opp til flere måneder hos andre. Dette i tilknytning til at ulike former har forskjellig gytetid resulterer i at det gjennom hele året forekommer meroplanktoniske organismer, selv om antallet og artssammensetningen varierer sterkt med årstidene.
Dyreplankton spiller en enorm rolle som føde eller som et ledd i næringskjeden for de aller fleste arter av fisk og sjøpattedyr. Døde rester av dyreplankton synker til bunns og blir næring for dyr som lever der.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.