Diakritiske tegn er lesetegn som settes over, under eller ved siden av skrifttegn (oftest vokaler) for å betegne tone, trykkfordeling, lengde eller uttalenyanse («klang», på fagspråket vokalkvalitet).
aksenttegn og andre diakritiske tegn
Noen vanlige aksenttegn og diakritiske tegn
Tegn | Navn | Språk | Eksempel | Funksjon |
---|---|---|---|---|
´ | akutt (fr. aigu) | norsk | kafé, fór | viser trykk i lånord eller trang uttale av vokal |
fransk | été | betegner trang [e] | ||
islandsk | bátur, ég, þú | betegnet opprinnelig lang vokal, nå uttalenyanse | ||
italiensk | perché | viser trykk på siste stavelse og at [e] har trang uttale | ||
katalansk | també, acció, dígraf | viser trykk og at [e], [o] har trang uttale | ||
norrønt | Vǫluspá, Þórr | betegner lang vokal | ||
polsk | Kraków, góra | betegner uttalen [u] | ||
spansk | Málaga | viser trykk når det avviker fra vanlige regler | ||
portugisisk | Belém | viser trykk når det avviker fra vanlige regler | ||
tsjekkisk | Zlín | betegner lang vokal | ||
slovakisk | pán | betegner lang vokal | ||
ungarsk | Pécs | betegner lang vokal | ||
` | gravis, grav (fr. grave) | norsk | portière, lèt, òg | viser trykk eller åpen uttale av vokal |
fransk | père | betegner åpen e [ɛ] | ||
italiensk | così, farò, caffè | viser trykk på siste stavelse og åpen e [ɛ], o [ɔ] | ||
katalansk | gràfic, interès, això | viser trykk og at [ɛ], [ɔ] har åpen uttale | ||
^ | cirkumfleks | norsk | fôr | betegner trang uttale av vokal |
esperanto | ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ | ĉ [t͡ʃ], ĝ [d͡ʒ], ĥ [x], ĵ [ʒ], ŝ [ʃ] | ||
fransk | pâte, être | betegner bakre a [ɑ], åpen e [ɛ] eller trang [o] | ||
rumensk | î, â | betegner en lyd mellom [y] og [ə] | ||
walisisk | Siân, dŵr | betegner lang vokal | ||
~ | tilde | portugisisk | São | betegner nasal uttale |
estisk | Põlva | õ betegner [ɤ], en å-lyd med urundete lepper | ||
¨ | trema | norsk | Zaïre | viser at a og i ikke skal uttales som diftong |
fransk | maïs, ambigüe | viser at vokalen under ¨ skal uttales (vokalen er ikke del av en digraf) | ||
katalansk | Güell, veïna; països | viser at vokalen under ¨ skal uttales separat (vokalen er ikke del av en diftong eller en digraf) | ||
spansk | bilingüe, pingüino | viser at ü skal uttales separat (güe, gui som [ɡwe], [ɡwi] og ikke som [ɡe], [ɡi]) | ||
¨ | tøddel | norsk, svensk | ü | betegner som regel en norsk y-lyd |
albansk | ë | betegner [ə] | ||
finsk, svensk | ä | betegner [æ] | ||
tysk | ä | betegner [ɛ] | ||
estisk, finsk, svensk, tyrkisk, tysk, ungarsk | ö | betegner [ø] | ||
estisk, tysk, tyrkisk, ungarsk | ü | betegner som regel en norsk u-lyd, en sjelden gang y | ||
˝ | dobbel akutt | ungarsk | ő, ű | lang ö [øː], ü [yː] |
færøysk | Fuglafjőrður | ő er en grafisk variant av ø | ||
˛ | kvist | norrønt | ǫ | betegner åpen uttale som å [ɔ] |
polsk | ą | betegner nasal uttale [ɔ] | ||
polsk | ę | betegner nasal uttale [ɛ] | ||
¯ | makron | latin, latvisk, litauisk og andre språk | ā, ē, ī, ō, ū ... | betegner lang vokal |
˘ | breve | latin, latvisk, litauisk og andre språk | ă, ĕ, ĭ, ŏ, ŭ ... | betegner kort vokal |
esperanto | ŭ | ikke-syllabisk u ([u̯], [w]) |
Kommentarer (10)
skrev John Engebretsen
Stusser over at svensk er oppført som et språk som bruker trema over U for Y-lyden.
svarte Erik Bolstad
Takk! Tabellen er justert.
svarte John Engebretsen
Men svensk står der fortsatt ...
svarte John Engebretsen
Tabellen er fortsatt ikke justert ...
svarte Erik Bolstad
Jo. Se endringene her https://snl.no/.versionviewdiff/1118895?last_published=1118895&selected_version=7
skrev John Engebretsen
Poenget mitt er at svensk, tyrkisk, tysk og ungarsk står oppført som språk som bruker ü. Jeg mente at svensk ikke hører med i den gjengen.
svarte Erik Bolstad
Både norsk og svensk har jo ü i enkelte ord (f.eks. lånord som müsli), selv om det ikke regnes som en bokstav. Vær oppmerksom på at tabellen ikke viser en komplett oversikt over diakritiske tegn per språk, men at språket som er angitt viser til eksempelet. Jeg justerte tabellen litt til nå
svarte Jørgen G. Bosoni
<ü> vert òg bruka i stadnamn, om enn som undantak. I Midtbyen i Trondheim finst det eit område som heiter Leüt(h)enhaven
(https://no.wikipedia.org/wiki/Le%C3%BCthenhaven).
Når det gjeld frukostblandinga, so hev Nynorskordboka og Bokmålsordboka berre <mysli>. NAOB (Det norske akademis ordbok) hev <mysli> som hovudoppslag men fører opp <müsli> som variant «hentet fra den delen av riksmålet som er utenfor den offisielle bokmålsnormen».
skrev Christian Stranger-Johannessen
Hva med å ta med at fransk bruker trema av samme grunn som på norsk (slik det blir forklart i artikkelen om trema)? Spansk bruker trema for å vise at "u" skal uttales i ord med "gue" eller "gui", som "pingüino", mens den ellers ville ha vært stum.
Spansk bruker også akutt aksent for å markere at to vokaler ikke skal være diftong, for å skille like enstavelsesord og for å markere spørreord og utropsord, men jeg skjønner at dette kanskje blir for detaljert.
svarte Jørgen G. Bosoni
Takk for framlegga!
Ja, det finst ganske mange døme på dei ulike språka, og ein er nøydd til å vurdera kva som er mest relevant i ein «paraplyartikkel» som denne.
Katalansk brukar òg trema. I Barcelona kan ein vitja Parc Güell ([ˈpaɾɡ ˈɡweʎ], som utan trema hadde vore [ˈpaɾɡ ˈɡeʎ]).
Ukrainsk hev bokstaven ї med uttala [jɪ] eller [ji].
Italiensk brukar gravaksent t.d. for å skilja mellom preposisjonen «da» 'frå' og «dà», som er 3. person eintal av verbet «dare» 'å gje'; preposisjonen «di» 'av' og «dì» 'dag', osb.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.