Zevs

Zevs er sønn av Kronos og Rhea. Kronos slukte sine barn, men moren reddet Zevs og gjemte ham i en hule i fjellet Ida på Kreta. Senere styrtet Zevs Kronos og de andre titaner i Tartaros. Han er gift med sin søster Hera og har med henne sønnene Ares, Hefaistos og datteren Hebe. Med Leto har han tvillingene Apollon og Artemis.

Gjennom sine kjærlighetseventyr med de jordiske kvinnene Semele, Io, Europa og Leda, ble Zevs stamfar for mange adels- og kongefamilier. Hans brødre er Poseidon og Hades.

Som himmelgud er Zevs også værgud. Han sender regn og snø og er særlig tordenens og lynets gud, som rammer syndere med sine tordenkiler.

Som rettens vokter har han Dike, rettferdighetens gudinne, ved siden av seg. Zevs veier menneskenes skjebne. Skjebnen, Moira, må han bøye seg for, men den identifiseres gjerne med hans vilje.

Zevs' viktigste helligdommer var i Dodona i Epeiros (med orakel) og Olympia i Elis, der de olympiske lekene ble feiret til hans ære.

Etter grekernes innvandring i Hellas cirka 2300–1900 fvt., opptok Zevs-mytene mange trekk fra religionen til den førgreske befolkningen.

Fra og med 400-tallet fvt. beskrev diktere som Aiskhylos og filosofer (stoikerne) Zevs med monoteistiske trekk: Han ble beskrevet som den høyeste, den allmektige, den som styrer naturen eller kosmos.

I kunsten ble Zevs ofte avbildet mens han holder et septer eller et lyn. Den cirka 13 meter høye Zevs-statuen i Olympia regnes som et av verdens sju underverker. Dette mesterverket, som er gått til grunne, ble laget i gull og elfenben av Feidias.

• gresk mytologi

• Burkert, Walter: Greek religion, 1985, isbn 0-674-36280-2
• Cook, Arthur Bernard: Zeus : a study in ancient religion, 1914-40, 3 b. i 5