Konflikten mellom regjeringen og den kurdiske separatistorganisasjonen PKK var det viktigste politiske spørsmål i tyrkisk politikk i 1990-årene. I den sørøstlige delen av Tyrkia bor det om lag ti millioner kurdere. Området er preget av en svært ujevn fordeling av jorden, høy arbeidsløshet og analfabetisme. Krigen mellom den tyrkiske hæren og PKK startet i 1984. I 1989 allierte PKK seg med en rekke venstreorienterte bygeriljaer. Dette økte de kurdiske opprørernes evne til å slå til i Tyrkias største byer.
Som en følge av Golfkrigen i 1991 mistet Saddam Husseins regime i Bagdad kontrollen over den kurdiske delen av Irak. Dette gav PKK anledning til å etablere seg der. I 1992 inngikk Tyrkia en sikkerhetsavtale med de kurdiske partiene i Irak, men dette forhindret ikke PKK i å angripe mål i Tyrkia fra baser i nabolandet.
Ved flere anledninger i 1990-årene angrep Tyrkia PKKs baser på irakisk territorium. I 1992 gikk landet til full militær invasjon av Nord-Irak for å kaste ut PKK, men lyktes ikke. I 1995 gikk 35 000 tyrkiske soldater støttet av tanks, helikopter og F-16 jagerfly inn i Nord-Irak for å knekke PKK en gang for alle. Den tyrkiske politikeren Tansu Çiller beskrev offensiven som den største tyrkiske militæroperasjonen noensinne, men måtte tåle sterk kritikk fra europeiske regjeringer og vestlige menneskerettighetsorganisasjoner. Etter press fra blant annet USA og EU måtte Tyrkia trekke seg ut av Irak uten at det var funnet verken noen militær eller politisk løsning.
I 1994 ble åtte kurdiske folkevalgte fengslet. Samme år ble det pro-kurdiske Demokratipartiet (DEP), som ble dannet i 1993, forbudt. I 1994 ble de tiltalte medlemmene av nasjonalforsamlingen dømt til opptil 15 års fengsel for separatistpropaganda, for å ha støttet PKK eller vært medlem av en væpnet gruppe. Den mest alvorlige delen av tiltalen om forræderi, som kunne ha gitt dødsstraff, ble frafalt på rettssakens siste dag. Dommene førte til ny fordømmelse av Tyrkia fra europeiske menneskerettighetsaktivister.
I 1999 ble PKK-lederen Abdullah Öcalan kidnappet av tyrkiske agenter i Nairobi og ført til Tyrkia. Arrestasjonen utløste voldsomme kurdiske demonstrasjoner over store deler av verden, spesielt i Europa. I mai 1999 ble Öcalan stilt for retten, tiltalt for høyforræderi, og dømt til døden juni 1999. Dødsdommen ble imidlertid anket, og etter at Tyrkia opphevet dødsstraffen 2002, ble dommen omgjort til livsvarig fengsel. Under rettssaken appellerte Öcalan til våpenhvile, og i september 1999 erklærte PKK ensidig våpenhvile i kampen mot de tyrkiske styrkene.
Etter våpenhvilen ble sikkerhetssituasjonen i Sørøst-Tyrkia dramatisk forbedret, og unntakstilstanden opphevet i 2002. Forholdene i de kurdiske områdene var deretter rolige, men etter at PKKs etterfølger Kongra-Gel i 2004 opphevet den selvpålagte våpenhvilen fra 1999, var det jevnlige sammenstøt mellom kurdisk milits og tyrkiske regjeringsstyrker.
Våren 2005 ble PKK gjenopprettet i Nord-Irak og høsten 2005 skjedde en kraftig oppblussing av kurdisk uro i flere tyrkiske byer. Voldshandlingene mellom PKK og sikkerhetsstyrkene har deretter vært omfattende, med mange døde og skadede på begge sider. Tyrkiske myndigheter ser på kampen mot PKK som en del av kampen mot terrorisme og har anmodet USA om å gripe inn overfor 4000 PKK-krigere som holder til i fjellene i Nord-Irak. USA har ikke etterkommet dette ønsket.
PKK har siden 1997 stått på USAs liste over terroristorganisasjoner. Tyrkias regjering er bekymret for sin territorielle sikkerhet etter at PKK og Kongra-Gel søkte tilflukt i Nord-Irak og senere Syria, og har gjennomført mange militære operasjoner inn på irakisk territorium. I 2003 ble en gruppe tyrkiske elitesoldater anholdt av amerikanske soldater i Nord-Irak, og iført hetter. De ble avhørt og senere løslatt, men hendelsen fikk enorm oppmerksomhet i tyrkisk offentlighet, og ble fremstilt som en alvorlig nasjonal ydmykelse i de fleste massemedier.
Som ledd i søknaden om medlemskap i EU foretok Tyrkia etter 2003 flere lovendringer som ga kurderne utvidede politiske og kulturelle rettigheter. Blant annet har stedsnavn og skilter på kurdisk blitt innført, og kringkasting på kurdisk ble tillatt i 2009. Til tross for denne innføringen av kulturelle rettigheter, er spørsmålet om å innrømme kurderne kollektive rettigheter svært følsomt. Dette ses av mange tyrkere som et skritt i retning av etnisk separatisme, som igjen kan medføre fare for oppsplitting av Tyrkia som stat. Tyrkias udelelighet er innskrevet i grunnloven og er en sentral pilar i svært mange tyrkeres nasjonalfølelse. En paragraf i straffeloven gjør det også straffbart å fremme separatisme.
I 2009 igangsatte AKP-regjeringen hemmelige møter mellom etterretningstjenesten og PKK i Oslo, og forhandlinger ble innledet i 2012. Disse forhandlingene ble imidlertid motarbeidet av tjenestemenn i påtalemakten, som forlangte en utspørring av lederen for etterretningstjenesten, Hakan Fidan. Han ble anklaget for å ha lekket hemmelig informasjon til PKK, og for å ha samarbeidet med PKK for å opprette en kurdisk stat.
AKP begynte som en demokratiserende kraft også i forhold til kurderne, men har fortsatt å slå ned på kurdiske politiske partier og tiltale kurdiske politikere for terrorisme og separatisme. Nye kurdiske partier blir forbudt etter noen år, men det dannes nye partier. AKP og Erdoğan har i økende grad anvendt en nasjonalistisk retorikk i det kurdiske spørsmålet, og i stigende grad argumentert for å bruke militærmakt.
Etter at det kurdiske territoriet i Nord-Irak ble tilholdssted for PKK-styrker, har Tyrkia ønsket vestlig støtte for å angripe på irakisk territorium. I Syria-konflikten støttet Tyrkia innledningsvis Den frie syriske armé, og det blir hevdet at denne gruppen ble trent og koordinert av tyrkisk etterretning og militære på tyrkisk territorium. Tyrkia skal, sammen med USA og flere gulfstater, ha støttet denne hæren senere, for å få styrtet president Assad. Tyrkia ønsket også å forhindre at PKK styrket seg på syrisk territorium, hvilket kunne utgjøre en fare for Tyrkia. Dette førte til at Tyrkia holdt tilbake forsyninger og personer som ville krysse grensen til Syria for å kjempe mot hæren til Den islamske staten (IS). Dette vakte enorme protester blant kurdere i Tyrkia og Europa.
Mange tyrkiske og utenlandske journalister og politikere hevder at Tyrkias frykt for et styrket PKK også førte til at Tyrkia støttet islamistiske grupper i Syria, som en motvekt til PKK. Både våpen og personell skal ha blitt sluppet inn i Syria. Angivelige lydopptak av etterretningsledelsen, militære og ministre som planla et hemmelig raid inn i Syria, ble i 2014 lekket på YouTube og spredd på Twitter, noe som førte til at myndighetene blokkerte disse tjenestene.
I 2013 og 2014 ble flere trailere tilhørende etterretningstjenesten stoppet og ransaket av politi og gendarmeri i Adana, på ordre fra statsanklagere som skal ha blitt tipset om transportene. De var angivelig fullastet med tunge våpen og artilleri. Krigene i Irak og Syria har dermed ført til en klar forverring av klimaet mellom den tyrkiske staten og kurderne.
Mange kurdere anklager tyrkiske myndigheter for å ha unnlatt å forhindre islamisters bombeangrep mot et kurdisk ungdomsmøte i Suruc i juli 2015, og mot en pro-kurdisk fredsdemonstrasjon i Ankara i oktober samme år. Myndighetene avviser anklagene, og Erdoğan har uttalt at IS, kurdiske krefter og syrisk etterretning står bak.
AKP har aldri blitt kurdernes parti, selv om det hadde relativt stor oppslutning i de kurdisk-dominerte provinsene tidligere. Det største nåværende kurdiske partiet BDP (Freds- og demokratipartiet), har oppnådd å bryte ut av det etniske og bli et parti for en bredere tyrkisk venstreside og demokratiserende bevegelser.
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
Det er mye snakk om PKK og andre organisasjoner i Midt-Østen. PKK bør få en egen artikkel.
svarte Ida Scott
De bør kanskje det, må bare finne en fagansvarlig først!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.