Etter den kalde krigens slutt har Nato vært en aktiv aktør i europeisk sikkerhetspolitikk. Avtalen med Warszawapakten om konvensjonell nedrustning var et avgjørende gjennombrudd i nedrustningsbestrebelsene (se CFE-avtalen). Innføring av Natos nye strategiske konsept i 1999, iverksetting av ny styrke- og kommandostruktur, opprettelsen av Partnerskap for fred-samarbeidet med de tidligere østblokklandene, bruk av Nato-styrker i fredsbevarende operasjoner (blant annet SFOR-styrken i Bosnia-Hercegovina og KFOR-styrken i Kosovo) og utvidelsen av alliansen er viktige initiativ som har demonstrert at Nato er en fleksibel, effektiv og handlekraftig organisasjon som nyter stor tillit.
Alliansens grunnleggende oppgave er fortsatt å trygge medlemslandenes sikkerhet. Samtidig får krisehåndtering og fredsoperasjoner en mer fremtredende plass. Konseptet legger grunnlaget for en betydelig omlegging og modernisering av allianseforsvaret, med større vekt på mobilitet, fleksibilitet, utholdenhet, overlevelse og flernasjonalt samarbeid. Det åpnes for en utvidelse av alliansens oppgaver, både geografisk og innholdsmessig. I praksis betyr det at alliansen i større grad kan ta ansvar for å begrense kriser i det euroatlantiske området, det vil si at man åpner for såkalte «out-of-area operations».
I realiteten har Nato siden 1991 praktisert en slik strategi i og med at alliansen har sagt seg villig til å stille styrker til disposisjon for FN eller OSSE for konfliktløsing, også utenfor det geografiske området som utgjøres av medlemslandenes territorier.
På toppmøtet i Washington i 1999 ble også Natos vilje til å fortsette utviklingen av den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentiteten stadfestet. Diskusjonen om økt europeisk ansvar i sikkerhetspolitikken hadde pågått siden begynnelsen av 1990-årene – både i Nato, Den vesteuropeiske union (VEU) og i EU. Det første formelle møtet mellom Nato og EU om forsvars- og sikkerhetspolitikk fant sted i 2001.
En helt ny situasjon oppstod med krisen i den jugoslaviske provinsen Kosovo da Nato våren 1999 gikk til krig mot en suveren stat (Jugoslavia) uten at det var gitt et FN-mandat. Forsvarsalliansen grep inn i en situasjon som i realiteten var en intern, borgerkrigslignende konflikt. Natos begrunnelse var, foruten de rent humanitære hensyn, at krisen i Kosovo utgjorde en trussel mot europeisk sikkerhet og stabilitet.
Etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 ble artikkel 5 i Atlanterhavspakten aktivert for første gang. Nato har siden sommeren 2003 hatt kommandoen over stabiliseringsstyrken ISAF (International Security Assistance Force) i Afghanistan. ISAF fikk mandat fra FN i desember 2001 (se Krigen i Afghanistan).
Etter invasjonen i Irak våren 2003 ble samholdet i Nato satt på prøve da flere land med Tyskland og Frankrike i spissen var sterkt uenige i angrepet på Irak og lenge nektet å delta i felles konsultasjoner. Tyrkia krevde i forkant konsultasjoner med de øvrige medlemmene, fordi landet fryktet angrep dersom USA brukte baser i landet for å invadere Irak. Etter invasjonen har Nato ledet opplæringen av sikkerhetsstyrkene for de nye myndighetene i Irak.
Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har også satt Nato på prøve. Konflikten startet blant annet med russisk motvilje mot et tettere samarbeid mellom Nato og Ukraina, og potensielt ukrainsk medlemskap i Nato. Ukraina grunnlovfestet i 2019 at de vil søke medlemskap i Nato og EU. Etter invasjonen og i forbindelse med den påfølgende konflikten, ba Ukraina om støtte fra USA og Nato. Det ble besluttet at det var for risikabelt å støtte ved å bruke militærmakt, slik som å opprette en ikke-flyvningssone over Ukraina eller sende militære styrker, fordi Nato-landene da ville blitt part i den væpnede konflikten mot Russland. I stedet har Nato-landene valgt å sende militært utstyr, inkludert våpen, for å gjøre Ukraina i bedre stand til å forsvare eget territorium. Også Norge har sendt store mengder militært utstyr for å hjelpe Ukraina. Nato har samtidig understreket at det kan komme et punkt hvor konflikten eskalerer så mye at de likevel vil velge å involvere seg militært, for eksempel om konflikten utvider seg til Nato-land eller dersom Russland velger å bruke atomvåpen.
Kommentarer (5)
skrev Thor Egil Braadland
Jeg savner et avsnitt av Natos nærområdestrategi, som er illustrerende for hva som skjedde med Nato etter Irak, og også premisset for ny strategisk konsept som skal vedtas denne sommeren.
skrev Åsmund Gram Dokka
Hei, Thor Egil. Vi skal gjennomgå denne artikkelen med det aller første og tar innspillet ditt med oss.
skrev Thomas Grøhn
Hei
Angående angrepet på USA og følgende angrep på Afghanistan så er det i artikkelen skrevet at det var første gang artikkel 5 ble utløst og at NATO angrep da Afghanistan
Det er rett angående Artikkel 5 men USA frasa seg denne da de ville lede angrepet og Operation Enduring Freedom selv.
Det er derfor ikke korrekt at dette var NATO som angrep men USA med støtte av NATO allierte.
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Jeg savner noe mer om det militærfaglige ved NATO, herunder standardiseringsarbeidet deres og hvordan for eksempel militært materiell samkjøres.
For øvrig: Bildet av Jens Stoltenberg nederst i artikkelen lenker ikke til artikkelen om ham, men til ei låst NTB-side (https://scanpix.no/spWebApp/preview/editorial/rjWV733J0Bc).
Artikkelen hadde hatt godt av en gjennomgang av språket: Her og der brukes litt gammelmodig enkel bestemmelse (f.eks. «Den viktigste organisasjonsmessige oppbygging») og noen plasser brukes stor forbokstav uriktig i navnene på NATOs organisasjonelle ledd (noen plasser har alle delene i navnet stor forbokstav, andre plasser har det (som rett er) kun stor forbokstav på første ord); og delen om NATOs utfordringer kunne ha vært bedre strukturert, eventuelt avhjulpet med noen flere underoverskrifter.
svarte Åsmund Gram Dokka
Hei, Tor-Ivar. Takk for innspill. Vi skal se på det. Husk at du, som registrert bidragsyter, også kan komme med endringsforslag, som da blir vurdert direkte av oss. Det er på mange måter enklere enn å komme med kommentarer. Ikke sikker på hva du mener med lenke i bildet, jeg finner ingen lenke. Men jeg ser av URL-en du sender at det er blitt lenket til stedet bildet er hentet fra. det er ikke uvanlig praksis.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.