Fetullah Gülen har ikke gitt noen offentlig støtte til islamske partier, men heller støttet sentrum-høyre partier. Bevegelsen blir av noen kalt kulturell islam, i kontrast til AKPs politiske islam. Fra fremveksten av AKP på slutten av 1990-tallet ble bevegelsen hans imidlertid en viktig støttespiller for AKP i partiets vei til regjeringsmakt, og fortsatte som en nær alliert i kampen mot militærets sterke rolle i sivil politikk. Medier knyttet til bevegelsen støttet Erdoğan og AKP og opptrådte nærmest som regjeringsorganer. Gülen-tilhengere i statsbyråkratiet støttet opp under AKPs politikk i maktkamper med motstandere, og AKP forfremmet Gülen-tilhengere i statsapparatet fordi det tjente deres sak.
Bevegelsen har blitt anklaget for å være innblandet i den omfattende Ergenekon-etterforskningen, der mange hundre mennesker har blitt etterforsket for kupplaner. Kritikere mener etterforskningen er en politisk motivert heksejakt på motstandere av AKP, og at bevismateriale er fabrikkert av blant annet Gülen-tilhengere i politi, rettsvesen og etterretningstjenesten. Gülen-kontrollerte medier rapporterte støttende om etterforskningen, publiserte ulovlig angivelig bevismateriale før rettssaker, og kjørte svertekampanjer mot mistenkte.
Bruddet mellom Gülen-bevegelsen og AKP ble synlig i februar 2012, da en Gülen-lojal statsadvokat i Istanbul innkalte sjefen for etterretningstjenesten, Hakan Fidan, for å forklare seg om de hemmelige fredsforhandlingene med Partîya Karkeren Kurdîstan (PKK). Gülen-bevegelsen, som ofte betegnes som mer nasjonalistisk, var sterkt kritisk til disse forhandlingene. Innkallingen var et tegn på den kommende maktkampen mellom de Gülen-dominerte etatene politiet, sikkerhetsstyrkene og justisapparatet og Erdoğans etterretningstjeneste, regjering og fremdeles lojale deler av statsapparatet. Etter dette var forholdet mellom de to tidligere allierte spent og dårlig.
I november 2013 ville Erdoğan stenge alle universitetsforberedende skoler for å svekke Gülen-bevegelsen. Gülen drev rundt en firedel av disse, og de var en viktig inntektskilde for bevegelsen. Etter dette ble det en åpen konflikt mellom partene. I desember samme år beordret en Gülen-lojal statsadvokat en storstilt korrupsjonsetterforskning av et titalls ledende AKP-politikere, forretningsmenn og byråkrater. Sønnene til tre ministere var blant de som fikk hjemmene sine ransaket. Esker fylt med millioner av dollar ble fremvist til massemedia.
Regjeringen og Erdoğan erklærte at etterforskningen var del av en antidemokratisk parallell statsdannelse, og avsatte ledere i politiet og justisapparatet. En storstilt utrenskning i statsbyråkratiet fulgte, mens Gülen-lojale medier rapporterte om korrupsjon og maktmisbruk. Siden fulgte lekkasjer av angivelige avlyttingsopptak av blant annet Erdoğan, der han angivelig ba sønnen skjule store mengder kontanter for politiet. Gülen-lojale mediebedrifter har blitt stengt, og flere tusen offentlige ansatte ble avskjediget.
Det foreløpig siste kapittelet i konflikten mellom Gülen og Erdoğan kom etter det mislykkede kuppforsøket mot regjeringen den 15. juli 2016. Deler av militæret søkte å drepe eller fange Erdoğan , avsette regjeringen og ta makten, men fikk ikke med seg hele militæret, politiet eller sikkerhetsstyrkene. I kamper mellom ulike militære avdelinger og politi ble 270 mennesker drept, hvorav mange sivile. Erdoğan gikk tidlig ut og anklaget Gülen for å stå bak kuppforsøket, og har begjært han utlevert fra USA. Gülen benektet alle anklager.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.