Rendalen

Geologisk tilhører Rendalen det eokambriske skyvedekkets harde sparagmitter, som bare lokalt gir brukbar forvitringsjord. Rena følger i hele sitt løp en forkastning gjennom skyvedekket. Hoveddalen er trang med bratte sider, fjellområdene har jevne former med Sølen (1755 meter over havet) som et dominerende trekk. Jordsmonnet er i hovedsak smeltevannsavsetninger og morene, sammen med myr.

Bosetningen er vesentlig konsentrert i hoveddalen nord for Storsjøen, den er sparsom i sidedalene og ved Glåma. Kommunen har ett tettsted Otnes ved Lomnessjøen nord for Storsjøen; og to andre større grender: administrasjonssenteret Bergset i nord og handelssenteret Åkrestrømmen i sør ved Mistras utløp og veidele mot Engerdal. Det finnes også noen andre, mindre grender: Hanestad i Østerdalen, Sjølisand øst for Storsjøen og Elvål nord i kommunen.

Kommunen har hatt nedgang i befolkning i hele etterkrigstiden. I perioden 2010–2022 hadde Rendalen en nedgang i folketallet på 13,8 prosent mot 2,8 prosent vekst i folketallet i hele Innlandet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Otnes med 241 innbyggere (2023). 13 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,5 km².

Næringslivet i Rendalen er preget av jord- og skogbruk, og 12 prosent av de yrkesaktive er sysselsatt i primærnæringene (2023), mot to prosent for landet som helhet. Jordbruket er særlig rettet mot fôrdyrking til melkeproduksjon. Skogbruket betyr mer; i femårsperioden 2017–2021 ble det i gjennomsnitt avvirket 103 750 kubikkmeter årlig. Det aller meste av virket går ut av kommunen, det drives bare noen mindre sagbruk her.

Kommunen har noe industri, særlig næringsmiddel- og trevareindustri. Mosesanking er en karakternæring. Åtte prosent av kommunens arbeidsplasser er i industrien.

Villreinstammen som eies av samvirkeforetaket Rendalen Renselskap er et særtilfelle i norsk viltforvaltning.

Rendalen er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Innlandet, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 747 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Rendalen (i drift fra 1971), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Kverninga (2013) og Hanestadnea (2012). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Fra Koppang går riksveg 30 til Storsjøen og følger dalen videre nordover til Tynset.

Fra Åkrestrømmen går fylkesveg 217 til Femundsenden. Det er også veier fra Åkrestrømmen til Rena på østsiden av Storsjøen, og fra Bergset til Hanestad. Den enkle veien fra Midtskogen i Øvre Rendal til Barkald går langs Jutulhogget.

Rendalen hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med Alvdal, Folldal, Os, Tolga og Tynset.

Rendalen kommune tilsvarer de fire soknene Hanestad, Sjøli, Ytre Rendal og Øvre Rendal i Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rendalen til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Rendalen kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

• Ytre Rendalen: Sjøli, Fiskviklia, Nyberget, Lomnes, Åkre, Otnes, Hornset, Renådalen
• Øvre Rendalen: Hanestad, Berger, Bergset, Østagrenda, Haugset, Elvål, Unset, Finstad, Misterdalen, Sølendalen

Kommunen har noe turisttrafikk, særlig på grunn av fjellområdene og fiskemulighetene. Øvre Rendal kirke er fra 1759, Ytre Rendal kirke fra 1752. Hanestad kirke er en laftet langkirke fra 1926, tegnet av Carl Berner.

Forfatteren Jacob Breda Bull ble født på den gamle prestegården i Øvre Rendal som nå drives som Bullmuseet. På museet finnes statuer av Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord, og en minnebauta over Bull, utført av Tore Bjørn Skjølsvik. Dyrlegen Halvor Paus (1923–2003) skildret bygda og folkelynnet i en serie bøker som begynte med Dyrlegen forteller i 1983.

Mellom Lomnessjøen og Storsjøen er Åkrestrømmen, som er en kjent fiskeplass for sik. I nærheten er Åkresteinen ved den gamle pilegrimsveien til Nidaros.

Fiskevollen ved Sølensjøen er Norges eneste innlands-fiskevær, med århundregamle naust og buer. Her er det funnet graver fra yngre steinalder.

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har to sølv reinsdyrhoder mot en blå bakgrunn; reinsdyr har vært vanlig i området i lange tider.

Navnet er etter elva Rena.

• Steinalderen i Norge
• Rena
• Sølen
• Sølensjøen

• Rendalen kommunes nettsider
• SSB: Kommunefakta Rendalen

• Bull, Jacob Breda og Kari Lintoft: Øvre Rendal: gardenes og slektenes historie, 1940–1989, 2 bind.
• Bull, Jacob Breda: Rendalen: dens historie og bebyggelse, 1916–19, 2 bind. Les bøkene hos nb.no; 1. bind og 2. bind
• Nytrøen, Odd: Ytre Rendal: gard og ætt, 1970. Les boka hos nb.no
• Paus, Halvor: Historien om rendalsrenen, 2001. Les boka hos nb.no
• Paus, Halvor: Kongen av Sølen sjø : fortellinger, 1994. Les boka hos nb.no