Barn begynner på skolen når de er seks år gamle. De første ni årene med skolegang er obligatorisk. Deretter kan elevene velge å fortsette med en toårig videregående skole.
Mediesektoren i Aserbajdsjan er i praksis under offisiell kontroll. En lov som trådte i kraft i februar 2022, legaliserer sensur. Papiraviser som hadde en kritisk holdning til regjeringen, er stengt. Det finnes ingen uavhengige fjernsyns- eller radiokanaler. Regjeringen gjør aktivt bruk av den statseide TV-kanalen i sin informasjonskampanje. De fleste uavhengige nettbaserte iranske nyhetssider, som Azadliq og Meyan TV, er basert i utlandet.
Nesten 90 prosent av landets befolkning har tilgang til internett (2024). Bruk av sosiale medier som Facebook og YouTube med kritikk av regjeringen er straffbart.
Myndighetene prøver å undertrykke de siste av de fortsatt uavhengige mediene, samt journalister som avviser selvsensur. Mange journalister er blitt utsatt for bestikkelser. Journalisters tilgang til informasjon er begrenset, og offentlige etater nekter ofte å svare på journalisters spørsmål. Lederen av journalistforbundet er oppnevnt av myndighetene, som gjør bruk av offentlige medier for å true kritikere med publisering av kompromitterende personopplysninger.
Samarbeid med utenlandske givere har vært forbudt siden 2014. Siden myndighetene kontrollerer reklamesektoren, kan ingen uavhengige medier operere i landet. Pro-statlige medier mottar på sin side kontantbonuser og offisielle subsidier.
Reportere uten grenser (RSF) rangerer Aserbajdsjan på plass nummer 164 av 180 land i pressefrihetsindeksen for 2024.
Aserbajdsjan har en lang litterær tradisjon. Dede Korkut er et sentralt episk verk for tyrkiske folkeslag, inkludert aserbajdsjanerne. Verket er en samling sagn og fortellinger. Historiene ble skrevet etter at tyrkerne konverterte til islam, men ble fortalt i mange generasjoner før det.
De viktigste dikterne i moderne tid er skuespillforfatteren Mirza Ahundzade (1812–1878) og i sovjetrepublikken Aserbajdsjan romanforfatteren Dsjafar Dsjabbarli (1899–1934) og poeten Samed Vurgun (1906–1956). Etter at Aserbajdsjan ble selvstendig, skiftet landet fra å bruke kyrillisk alfabet til et utvidet latinsk alfabet.
Eldre teater var preget av fortellertradisjoner som ble båret frem av sangere/musikere. Koskosa er en form for folkelige, teatrale spill. Et moderne teater ble grunnlagt av Mirza Fatali Akhundov (1812–1878), som skrev komedier i vestlig stil – de første i den islamske kulturkretsen – og ble oversatt til flere europeiske språk.
Tagiev-teateret og Mailov-teateret i Baku ble startet i andre halvdel av 1800-tallet. I 1922 ble et statlig dramateater grunnlagt, med status som Aserbajdsjans akademiske dramateater (GAT). Dramateateret i Sheki ble åpnet i 1975. Siden selvstendigheten har nyere teaterformer og dramaformer utviklet seg i landet.
Aserbajdsjansk folkemusikk er vanligvis en kombinasjon av sang og instrumenter, der vokalisten forteller en historie. Vanlige instrumenter er strengeinstrumenter som tar og oud, treblåseinstrumentet balaban og forskjellige rytmeinstrumenter.
Aserbajdsjansk populærmusikk er inspirert både av vestlige og lokale stilarter. Sangeren og låtskriveren Çingiz Mustafayev (født 1931) skrev «Gårsdagen er historie», Aserbajdsjans første raplåt, i 1983, noe som gjorde han til en hiphop-pioner i Sovjetunionen.
Aserbajdsjans filmhistorie går tilbake til 1898, da franskmannen Alexandre Michon (1858–1921) begynte å filme dagliglivet i Baku. I 1995 ble den aserbajdsjanske regissøren Rustam Ibragimbekov (1939–2022) tildelt Oscar for beste utenlandske film for Brent av solen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.