Den store terroren

Den store terror står i sammenheng med Moskvaprosessene, tre offentlige rettssaker mot et femtitalls bolsjevikledere som ble dømt for høyforræderi i årene 1936–1938. I juni 1937 startet også en omfattende utrenskning i Sovjetunionens væpnede styrker da en gruppe militære ledere ble stilt for retten og dømt til døden. På samme måte som de tiltalte under Moskvaprosessene ble generalene, gjennom trusler eller fysisk tortur, tvunget til å tilstå uhyrlige forbrytelser de ikke hadde begått.

Disse utrenskningene i den sovjetiske eliten gav Stalin frie hender til å dra i gang Den store terror, som begynte sommeren 1937 og rammet langt bredere og dypere enn Moskvaprosessene. Nye kilder fra russiske arkiver bekrefter at det var Stalin selv som var drivkraften bak terroren. Målet var å kvitte seg med enkeltpersoner han ikke kunne stole på, men også hele sosiale grupper som ikke skulle ha noen plass i fremtidens kommunistiske samfunn.

Stalins viktigste redskap i utrenskningene var det hemmelige sovjetiske politi (NKVD), som han tok kontroll over etter at hans nære medarbeider, Sergej Kirov, ble drept i et attentat i 1934 (se mordet på Kirov). I 1936 utnevnte Stalin Nikolaj Jezjov til ny sjef for NKVD, og de to samarbeidet tett de neste to årene.

Etter Moskvaprosessene og dommen mot generalene ble Stalin mer rett på sak, og i juli 1937 sendte NKVD ut sin ordre nummer 00447, «Vedrørende avstraffelse av tidligere kulakker, kriminelle og andre anti-sovjetiske elementer» (kulakkoperasjonen). Den var rettet mot relativt velstående bønder (kulakker), folk med adelig bakgrunn og prester, samt hestetyver og andre kriminelle som etter sonet straff hadde vendt tilbake til sine hjemsteder.

Den store terror startet som en hovedsakelig klassebasert terror, men utover i 1937 og 1938 fikk den mer og mer karakter av etnisk rensing. Stalin ville sikre landets grenser ved å gjennomføre omfattende utrenskninger blant ikke-russiske minoriteter som hadde sin majoritetsbefolkning i et annet land. Det kom en rekke dekreter rettet blant annet mot sovjetborgere av polsk, tysk, rumensk, latvisk, estisk, finsk, gresk, afghansk og kinesisk opprinnelse.

Omkring 335 500 dommer ble i 1937–1938 avsagt i forbindelse med de nasjonale operasjonene, mot 767 000 i kulakkoperasjonen, altså halvparten så mange. Men straffene var hardere blant de etniske ofrene: Av dem som ble arrestert i kulakkoperasjonen, ble «bare» 49,3 prosent henrettet, mens av dem som ble arrestert i de nasjonale operasjonene, ble 73,7 prosent drept.

Alt i alt døde rundt to millioner sovjetborgere i løpet av 1930-tallet på grunn av politisk forfølgelse, enten ved at de ble henrettet eller ved at de døde av utmattelse eller sykdom i en av de mange tvangsarbeidsleirene i det store systemet av sovjetiske fangeleire, GUlag.

Stalin var overbevist om at Sovjetunionen før eller senere ville bli angrepet av Nazi-Tyskland, og én teori går ut på at han gjennom utrenskningene prøvde å kvitte seg med en potensiell femtekolonne som stod parat til å falle sovjetregimet i ryggen og hjelpe fienden. Den dag i dag er det mange russere som mener at terroren disiplinerte sovjetborgerne og satte dem i stand til å vinne krigen på Østfronten mot Nazi-Tyskland i 1941–1945, under andre verdenskrig.

Imidlertid er det vanskelig å se noen logisk sammenheng mellom Den store terror og seieren over Hitler-Tyskland. Jo, mange femtekolonnister ble ryddet av veien, men var det de riktige som ble tatt? Det finnes ingen sikker metode for å peke ut femtekolonnister på forhånd, og massearrestasjonene av uskyldige mennesker må ha skapt kraftige reaksjoner mot regimet i vide kretser.

Nyere forskning viser at overløperiet i begynnelsen av krigen ikke var ubetydelig i de delene av Sovjetunionen som ble okkupert av tyskerne. Det var mange sovjetborgere som håpet at det tyske angrepet skulle bety slutten for sovjetmakten, og noen steder ble tyskerne møtt med brød og salt, de velkjente symbolene for russisk gjestfrihet.

Det var den britiske historikeren Robert Conquest som først brukte betegnelsen «den store terror» om Stalin-tidas politiske utrenskninger (i boka The great Terror, 1968), som en parallell til La Grande Terreur (på norsk kalt skrekkveldet) under Den franske revolusjon (1789–1799).

• Moskvaprosessene
• Mordet på Kirov
• GUlag
• Sovjetunionens historie

• Conquest, Robert: The Great Terror. A Reassessment. New York: Oxford University Press 1990
• Enstad, Johannes Due: Soviet Russians under Nazi Occupation: Fragile Loyalties in World War II. Cambridge: Cambridge University Press 2018.
• Getty, John A. & Naumov, Oleg V. (red.): The Road to Terror. Stalin and the Self-Destruction of the Bolsheviks, 1932-1939. New Haven: Yale University Press 1999.
• Khlevniuk, Oleg V.: The Master of the House. Stalin and his Inner Circle. New Haven: Yale University Press 2009.
• Nielsen, Jens Petter: Døden løser alt. Nye perspektiver på Stalin-tidas terror. Oslo: Scandinavian Academic Press 2012
• Thurston, R.W.: Life and Terror in Stalin’s Russia, 1934-1941. New Haven: Yale University Press