Sommertid

Sommertid er en ordning hvor normaltiden stilles én time frem. Flere land har innført dette for å utnytte de lyse delene av døgnet. Med sommertid menes også den perioden av året da klokkene er stilt 60 minutter frem sammenliknet med resten av året.^[1]

I 2024 begynner norsk sommertid klokken 02:00 natten til 31. mars, og den stilles frem til klokken 03:00, altså sommertid. Natt til 27. oktober stilles den tilbake igjen fra klokken 03:00 til 02:00.

I gjeldende forskrift om sommertid fra 2007^[2] er sommertiden den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) frem i forhold til resten av året. Sommertiden er normaltid for kongeriket Norge i tiden mellom klokken 02.00 siste søndag i mars og kl. 03.00 siste søndag i oktober.

I Norge var det sommertid i 1916, 1943–45 og 1959–65. Dessuten var det sommertid også om vinteren fra og med 11. august 1940 til og med 2. november 1942. Fra og med 1980 har det vært sommertid i Norge hvert år. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.^[3][2][4]

Ved sommertidens start blir klokken skrudd én time frem kl. 02:00, og ved sommertidens slutt blir tiden skrudd én time tilbake kl. 03:00. Sommertid i Norge vil si UTC+2, mens vintertid vil si UTC+1. For å slippe forvirring for dem som reiser eller kommuniserer mellom tidssoner, skjer overgangen samtidig i alle deltagende land i Europa (0100 UTC/GMT).

Pamfletten «Sløsinga med dagslys» (til venstre) fra 1914 ble skrevet av William Willet som arbeidet for sommertid i Storbritannia fra 1905. Propagandaplakaten «Seier!» (til høyre) viser Uncle Sam som stiller klokka etter at Kongressen vedtok sommertid i 1918.

Sommertid ble først foreslått av Benjamin Franklin i et essay så tidlig som i 1784, men ble ikke tatt i bruk før første verdenskrig; Tyskland og Østerrike var først ute, 30. april 1916, og deretter fulgte Storbritannia, samme år 21. mai.^[5] I 1917 gjorde Australia og Newfoundland det samme, og USA tok i bruk ordningen fra siste søndag i 1918, men fra 1919 til 1942 var ordningen fakultativ.^[5]

Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene, med lys en time ekstra om kvelden, og minske energibruken. Energisparing har fått mindre betydning i de industrialiserte landene, der strømmålinger viste bare én prosent innsparing på å stille klokken en time frem.^[6]

Sommertid blir brukt i mange land.^[7] Hvert land avgjør fritt hvilken praksis som skal gjelde, noe som fører til at ulike regjeringer gjør sommertid gjeldende ett år, mens neste år brukes normaltid igjen.^[8] Datoen for sommertid blir i en del land bestemt for ett år av gangen, og kan endres på kort varsel av spesielle hensyn.^[9]

Sommertid brukes i de tempererte soner av verden, i tropene varierer dagen så lite at det er lite praktisk der. På den nordlige halvkule brukes sommertid i månedene mars/april til oktober/november. Den sørlige halvkule har sommertid fra oktober til februar/mars.

I Europa var det lenge bare Island som ikke benyttet sommertidsordning. Fra 2011 til 2014 hadde Russland permanent sommertid, men gikk tilbake til permanent vintertid^[10].^[11] En dominoeffekt førte til at også nabolandet Belarus fjernet sommertiden samme året.^[12][13] I 2012 ble det dessuten fremmet forslag i Tyrkia om å oppheve sommertiden.^[14] I 2016 valgte Tyrkia å ha sommertid permanent.^[15]

I USA planlegges sommertid, kalt Daylight saving time (DST) på engelsk, å bli gjort permanent hele året i mange delstater fra og med våren 2023.^[16] En ny føderal lov ble besluttet i våren 2022, men det besluttet sluttelig av den enkelte delstat.^[17] Fra 2007 ble sommertiden i store deler av USA og Canada utvidet med flere uker, fra andre søndagen i mars til første søndag i november.

Island har i dag sommertid hele året. Fordelen med det for et land som ligger langt mot nord er at flere får gleden av litt mer dagslys på ettermiddagen, da folk flest har bruk for dagslyset for eventuelle uteaktiviteter. De fleste er ikke avhengig av dagslys i jobben på morgenen lenger.

Endringen av døgnrytmen to ganger i året kalles «verdens største søvneksperiment», hvor 1,6 milliarder mennesker i 76 land er tvungne deltakere. Professor Bjørn Bjorvatn ved UiB påpeker at overgangen til sommertid om våren fører til flere innleggelser på psykiatrisk avdeling dagen etter.^[19] Søvntap stresser hele kroppen, ikke minst hjertet. Antall hjerteinfarkter steg med 24 % i Michigan mandagen etter at klokken var stilt én time frem.^[20] Man fant 8 % flere trafikkulykker mandagen etter overgang til sommertid, samt mandagen en uke senere.^[21]

Sommertid ble innført i en tid da man visste lite om døgnrytmene til mennesket. Man regnet da med at helseeffekten helst ville være positiv med en tilleggstime med dagslys om ettermiddagen. Det er nå klart at kroppens synkronisering med soloppgangen er presis, og studier viser at de aller fleste tåler overgangen til sommertid dårlig.^{[22][23][24][25]}

Europaparlamentet besluttet 8. februar 2018 at kommisjonen skulle vurdere å avskaffe sommertid i EU. Europakommisjonen avholdt fra 5. juli til 16. august 2018 en online-undersøkelse rettet mot EUs 500 millioner innbyggere. Det ble stilt spørsmål om innbyggerne ønsket sommertid eller ikke. Rundt 4,6 millioner svar, som representerer cirka 0,9 % av EUS 512,6 millioner innbyggere,^[26] var innkommet innen fristen. Tre millioner av svarene kom fra Tyskland, men forøvrig kom det svar fra samtlige medlemsland. Av innsenderne stemte 84 % for å fjerne sommertiden. Både Europakommisjonens leder Jean-Claude Juncker og Tysklands forbundskansler Angela Merkel talte deretter for å nedlegge sommertiden. Estland, Latvia, Litauen og Finland hadde tidligere tatt til orde for en avskaffelse.^{[27][28][29][30]}

Den 12. september 2018 besluttet kommisjonen å avskaffe sommertid i EU i oktober 2019. Parlamentet og ministerrådet skal godkjenne det. Enkelte land skal ifølge forslaget i mars 2019 beslutte om deres permanente tid skal være deres vintertid eller deres sommertid. Det har vært protester mot hastverket med gjennomføringen. Hvis parlamentet endrer forslaget, må ministerrådet fatte beslutning. Ifølge nettundersøkelser i enkelte land vil Danmark ha UTC+1 (vintertid),^[31] Sverige UTC+2 (sommertid)^[32] og Finland UTC+2 (vintertid). Flere land trenger litt mer tid før en omlegning.

Norge omfattes også, da det er et EØS-direktiv, så det forventes at Norge følger EU.^[4][2][33]

En huskeregel for hvilken vei man stiller klokken, er at man stiller klokka «mot sommeren», altså fremover om våren, og bakover om høsten. En annen regel er å gjøre som med utemøblene: Sett dem frem om våren og tilbake om høsten. I USA har man et uttrykk som sier «Spring forward, fall back». Ordspillet henspiller på vår (spring) frem og høst (fall) tilbake. På dansk er det enkelt å huske ettersom vår og høst heter «forår» (går forover) og «efterår» (kommer etter/går bakover).

• Lov om målenheter, måling og normaltid
• Om sommertid, med datoer for sommertid m.m.