Mauritania

Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.

Mauritania er med sine 1 030 700 km² det 29. største landet i verden.

Landområdet består for det meste av ufruktbare sletter i Sahara, noen åser i sentrale strøk. Laveste punkt er Sebkha de Ndrhamcha på -3 m og høyeste punkt er Kediet Ijill på 910 m. Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og hvor bare spredte buskvekster kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og kan oppleve ekstreme temperatursvingninger, fra 0 grader om natten til 50 varmegrader på dagtid.^{[trenger referanse]} Sahel-ørkenen og Senegal-elva ligger lenger sør i landet, og er litt mer fruktbare områder enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolka.

Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.

Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. Denne seksjonen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. (april 2021)

Mauritania har en befolkningsvekst på 2,94 % (estimert 2004) og en forventet gjennomsnittlig levetid på 50,76 år. Befolkninga er fordelt på maurere 30 %, svarte 30 % og 40 % blanding maurere / svarte. 37,7 % av befolkninga over 15 år kan lese og skrive (estimert 1995).

Anslagsvis 600 000 personer, om lag 20 % av befolkninga, er i dag holdt som slaver i Mauritania.^[2]

100 % av befolkninga er muslimer.^[3]

Fra 200-tallet til 600-tallet kom berberne fra Nord-Afrika og fordrev den opprinnelige folkegruppa i området, bauforene. I 1076 hadde arabiske, islamske krigermunker (almoravidene eller al Murabitun) erobra søndre del av området fra keiserriket Ghana. I løpet av de neste 500 åra, overtok araberne området mot heftig motstand fra berberne.

Frankrike koloniserte området på 1900-tallet, før landet ble uavhengig i 1960.

I senere år har en rekke militærkupp endra maktforholda i landet. I 2007 hadde landet sitt første demokratiske valg siden 1960.

For omkring 3500 år siden var Sahara-ørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 etter vår tidsregning begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området. Fra 800-tallet ble de sørlige områdene av dagens Mauritania dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemma i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobra marokkanske styrker store deler av landet og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripa. Under Wien-konferansen i 1815 ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripa i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i 1920, og selvstendig i 1960. I 1975 gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i 1978, trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiåra ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, inntil 2005 da regjeringa ble avsatt av militæret. Det ble avholdt valg i 2007 hvor Sidi Ould Cheikh Abdallahi ble valgt.

I august 2008 ble den demokratisk valgte regjeringa styrta og det ble innsatt en militærjunta under ledelse av Mohamed Ould Abdel Aziz.

I tiåra etter selvstendigheten var president Moktar Ould Daddahs PPM det eneste tillatte politiske partiet. Da Daddah ble styrta i 1978, lovte hærsjefene å innføre demokrati. Først i 1991 ble andre politiske parti tillatt, og det første demokratiske valget ble avholdt så sent som i 2007. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert og handler lite om hvilket parti man tilhører – langt viktigere er det hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splitta mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykka folkeslagene i sør og holdt dem som slaver i flere århundrer. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringa forbød denne praksisen så sent som i 1981. Landet er underutvikla, og befolkninga mangler tillit til politikerne etter mange tiår med udemokratiske styrer. De siste åra har regjeringa slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Stadig flere vestafrikanere drar til den nordlige havnebyen Nouadhibou for å ta seg til Kanariøyene i små, dårlig utstyrte båter, og årlig omkommer flere hundre mennesker som følge av hendelser som har oppstått under overfarten.

Mauritania består av regionene Adrar, Assaba, Brakna, Dakhlet Nouadhibou, Gorgol, Guidimaka, Hodh Ech Chargui, Hodh El Gharbi, Inchiri, Nouakchott, Tagant, Tiris Zemmour og Trarza.

Mauritania har fengselsstraff inntil to år for homofili for kvinner, og mulighet for dødsstraff for menn.^[4]

Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. tabellen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. (april 2021)

Mauritania er et svært fattig land, og flesteparten av landets innbyggere driver med enkelt jordbruk og dyrehold. Landets viktigste ressurser er rike fiskebanker langs kysten og store forekomster av jernmalm over hele landet. Dårlig økonomisk styring og flere tiår med tørkeproblemer har tvunget landet til å ta opp store lån, og Mauritania sliter i dag med stor utenlandsgjeld. Siden 1980-tallet har landet deltatt i flere reformprogram i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Store deler av den tidligere statseide industrien har blitt solgt til private eiere. Til tross for at gjelda har gått ned, er Mauritania helt avhengig av bistand fra andre land. Utenlandske oljeselskap har begynt å fatte interesse for mulige oljeforekomster langs kysten, og har satt i gang produksjon på flere felt. I 2006 begynte landet for første gang å eksportere olje, gull og kobber, noe som førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) steg med nærmere 12 prosent på ett år.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• De gamle ksourene i Ouadane, Chinguetti, Tichitt og Oualata – tradisjonell arkitektur
• Banc d'Arguin nasjonalpark – trekkfuglhabibat, marin flora og fauna

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2014 – Maurisk epos T’heydinn
• 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
• 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

• Liste over byer i Mauritania

• CIA Factbook Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine. (engelsk)
• (no) Statistikk og andre data om Mauritania i FN-sambandets nettsted Globalis.no