Hopp til innhold

Den afrikanske union

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
الاتحاد الأفريقي (arabisk)
African Union (engelsk)
Union africaine (fransk)
União Africana (portugisisk)
Unión Africana (spansk)
Umoja wa Afrika (swahili)
Den afrikanske unions flagg
Flagg
Nasjonalsang
«Let Us All Unite and Celebrate Together»
Beliggenheten til Den afrikanske union Mørkegrønt: Medlemmer av AU
Lysegrønt: Suspenderte medlemmer av AU
HovedstadEtiopias flagg Addis Abeba
Offisielle språkDe jure alle afrikanske språk; de facto
Arabisk
Engelsk
Fransk
Portugisisk
Spansk
Swahili
StyreformInternasjonal union
FormannMohamed Ould Ghazouani
KommisjonsformannMoussa Faki
ParlamentspresidentFortune Z. Charumbira
Lovgivende forsamlingDet panafrikanske parlamentet
Historie
OAU opprettet25. mai 1963
Abuja-erklæringen3. juni 1991
Sirte-erklæringen9. juli 2002
Areal29 757 900 km²
Befolkning (2011 est.)967 810 000
Bef.tetthet32,52/km²

Den afrikanske union (AU) er en samarbeidsorganisasjon mellom 55 stater i Afrika som ble opprettet i 2002. AU er ment å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i denne verdensdelen. Unionen ble opprettet på initiativ fra Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi den 9. juli 2002 i Durban i Sør-Afrika, og har som uttalt mål om å bli mer dyptgående samarbeid enn dens forløpere, deriblant Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Organisasjonen første leder var Sør-Afrikas president Thabo Mbeki.

Alle FNs medlemsland i Afrika er medlem i AU etter at Marokko ble medlem i 2017. Landet hadde meldt seg ut av OAU i 1984 i protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innvilget medlemskap.[1]

AU har forlatt OAUs prinsipp om ikke-innblanding i indre statlige anliggender og skal sammen danne en felles fredsstyrke. Den endrede politikken har blant annet resultert i militært nærvær i Darfur i Sudan og Komorene.

AU ble opprettet etter Den europeiske unions (EU) forbilde, men utgjør et mindre omfattende samarbeid enn EU.

I 2003 ble det enighet om et system kalt African Peer Review Mechanism, som omfatter frivillige, nasjonale gjennomganger av styresett for medlemslandene.

Det historiske grunnlaget for Den afrikanske union oppsto i Unionen av afrikanske stater, en tidlig organisasjon som ble etablert av Kwame Nkrumah i 1960, samt påfølgende forsøk på å forene Afrika, inkludert Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som ble etablert 25. mai 1963, og Det afrikanske økonomiske fellesskap (AEC) i 1981. Kritikere hevdet at OAU gjorde lite for å beskytte rettighetene og friheten til afrikanske borgere i forhold til sine egne politiske ledere, og organisasjonen fikk tilnavnet «diktatorklubben».[2]

Ideen om å skape Den afrikanske union ble gjenopplivet på midten av 1990-tallet under ledelse av det libyske statsoverhodet Muammar al-Gaddafi. 9. september 1999 signerte stats- og regjeringssjefer i OAU Sirte-erklæringen (oppkalt etter Sirte i Libya), og signaliserte med det ønsket om etablering av en afrikansk union. Erklæringen ble etterfulgt av et toppmøte i Lomé i 2000, der konstitusjonen ble vedtatt, og et i Lusaka i 2001, der planen for gjennomføringen av Den afrikanske union ble vedtatt.

Den afrikanske union ble lansert i Durban 9. juli 2002 av unionens første leder, sørafrikanske Thabo Mbeki, ved den første sesjon i Forsamlingen i Den afrikanske union. Den andre sesjonen i Forsamlingen var i Maputo i 2003, og den tredje i Addis Abeba 6. juli 2004.

Medlemskap

[rediger | rediger kilde]

Alle uavhengige land i Afrika eller i afrikanske farvann, samt Vest-Sahara, er eller har vært medlemmer av AU eller OAU. Marokko forlot OAU i 1984 som protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innlemmet, men ble i 2017 igjen medlem i AU.[1]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Følgende land er medlemmer av Den afrikanske union:[3]

Se også Liste over formenn av Den afrikanske union som inkluderer en liste over ledere i OAU

Formannen for Den afrikanske union velges blant medlemslandenes ledere og embetet har et års varighet.

Mauritanske Mohamed Ould Ghazouani er AUs sittende leder.
Nr. Formann Innsatt Forlot embetet
1 Sør-Afrikas flagg Thabo Mbeki 9. juli 2002 10. juli 2003
2 Mosambiks flagg Joaquim Chissano 10. juli 2003 6. juli 2004
3 Nigerias flagg Olusegun Obasanjo 6. juli 2004 24. januar 2006
4 Republikken Kongos flagg Denis Sassou-Nguesso 24. januar 2006 24. januar 2007
5 Ghanas flagg John Kufuor 30. januar 2007 31. januar 2008
6 Tanzanias flagg Jakaya Kikwete 31. januar 2008 2. februar 2009
7 Libyas flagg Muammar al-Gaddafi 2. februar 2009 31. januar 2010
8 Malawis flagg Bingu wa Mutharika 31. januar 2010 31. januar 2011
9 Ekvatorial-Guineas flagg Teodoro Obiang Nguema Mbasogo 31. januar 2011 29. januar 2012
10 Benins flagg Yayi Boni 29. januar 2012 27. januar 2013
11 Etiopias flagg Hailemariam Desalegn 27. januar 2013 30. januar 2014
12 Mauritanias flagg Mohamed Ould Abdel Aziz 30. januar 2014 30. januar 2015
13 Zimbabwes flagg Robert Mugabe 30. januar 2015 30. januar 2016
14 Tsjads flagg Idriss Déby 30. januar 2016 30. januar 2017
15 Guineas flagg Alpha Condé 30. januar 2017 28. januar 2018
16 Rwandas flagg Paul Kagame 28. januar 2018 10. februar 2019
17 Egypts flagg Abdel Fattah al-Sisi 10. februar 2019 10. februar 2020
18 Sør-Afrikas flagg Cyril Ramaphosa 10. februar 2020 6. februar 2021
19 Den demokratiske republikken Kongos flagg Félix Tshisekedi 6. februar 2021 5. februar 2022
20 Senegals flagg Macky Sall 5. februar 2022 18. februar 2023
21 Komorenes flagg Azali Assoumani 18. februar 2023 17. februar 2024
22 Mauritanias flagg Mohamed Ould Ghazouani 17. februar 2024

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b NTB (30. januar 2017). «Marokko tas inn i Den afrikanske union». adressa.no. Arkivert fra originalen 7. mai 2021. Besøkt 1. februar 2017. 
  2. ^ Reynolds, Paul (8. juli 2002). «African Union replaces dictators' club» (på engelsk). BBC. Besøkt 15. januar 2013. 
  3. ^ African Union. «AU Member States Arkivert 5. januar 2008 hos Wayback Machine.». Hentet 16. juli 2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]