Hopp til innhold

Grover Cleveland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grover Cleveland
FødtStephen Grover Cleveland
18. mars 1837[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Caldwell
Død24. juni 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Princeton
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, statsmann, bøddel, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrinceton University
EktefelleFrances Folsom Cleveland Preston (18861908) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Blue Room)[5][6]
FarRichard Falley Cleveland
MorAnne Neal[7]
SøskenRose Cleveland
BarnRuth Cleveland
Esther Cleveland
Richard F. Cleveland[7]
Francis Cleveland[7]
Marion Cleveland[7]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtPrinceton Cemetery[8]
USAs 22 og 24. president
4. mars 18854. mars 1889
4. mars 18934. mars 1897
VisepresidentThomas A. Hendricks (1885)
Adlai E. Stevenson (18931897)
ForgjengerChester A. Arthur (1885)
Benjamin Harrison (1893)
EtterfølgerBenjamin Harrison (1889)
William McKinley (1897)
Signatur
Grover Clevelands signatur
Våpenskjold
Grover Clevelands våpenskjold

Stephen Grover Cleveland (1837–1908) er inntil 2025 (med Donald J. Trump) den eneste presidenten i USAs historie som har sittet i to perioder som ikke er sammenhengende. Cleveland er derfor USAs 22. og 24. president.

Han oppnådde det største samlede stemmeantall i tre presidentvalg – i 1884, 1888 og 1892, men han ble ikke valgt i 1888 fordi han fikk for få valgmannsstemmer. Han var den eneste demokraten som ble valgt til president i perioden fra 1860 til 1912, som var sterkt preget av Det republikanske partiet. Clevelands beundrere har rost ham for hans ærlighet, uavhengighet, integritet og hans arbeid for prinsippene innen klassisk liberalisme.[trenger referanse] Som leder av bourbondemokratene var han motstander av imperialisme, skatter, subsidier og inflasjonspolitikk, men som reformator arbeidet han også mot korrupsjon og vennetjenester.[trenger referanse]

Utenrikspolitikk

[rediger | rediger kilde]

Cleveland måtte hanskes med økonomiske nedgangstider og så det nødvendig å øke tilgangen på råvarer og åpne nye markeder for amerikanske virksomheter. Den planlagte Panamakanalen kunne her bli en viktig vekstfaktor for USAs økonomi ved å effektivisere sjøtransportssytemet og øke USAs tilgang på sjøveier til Stillehavet. Offisielt la Cleveland vekt på at han ikke var tilhenger av ekspansjon og imperialisme, og at han ville trappe ned ekspansjonsiveren som president Chester Arthur hadde vært eksponent for. I praksis ble det imidlertid vanskelig å se noen forskjell.[trenger referanse]

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1884. Blå stater stemte for demokraten Grover Cleveland, og røde for republikaneren James G. Blaine. Grover Cleveland seiret med 219 valgmannsstemmer, mot 182 for Blaine.

Cleveland videreutviklet president James Monroes doktrine om amerikansk overherredømme i Amerika og Rutherford B. Hayes politiske linje om USAs rett til å sikre sine interesser. Følgelig gjorde Cleveland Panama i 1895 til protektorat under USA. Denne imperialistiske politikken ble ført videre av de etterfølgende presidentene. I 1883 ble de første skip og soldater sendt til Hawaii for å etablere en marinebase og for å annektere det selvstendige, urbefolkningsstyrte øyriket. Dette ekspansjonsframstøtet ble fullført under president William McKinley. Under ham blir Hawaii formelt annektert 12. august 1898. Blant andre ekspansjonstiltak under Cleveland kan nevnes;

  • Nicaragua (1894) – soldater ilandsettes og okkuperer Bluefields i noen måneder.
  • Kina (1894–95) – Marinesoldater ilandsettes under krigen mellom Japan og Kina.
  • Korea (1894–96) – Marinesoldater stasjoneres i Seoul gjennom hele krigen.
  • Panama/Colombia (1895) – Marinesoldater ilandsettes i colombiansk provins. Deler av provinsen løsrives fra Colombia i 1903 under president Theodore Roosevelt og kanalsonen blir i 1914 – under president Woodrow Wilson – annektert av USA for perioden 1914 til 1999
  • Nicaragua (1896) – Marinesoldater ilandsettes i havnebyen Corinto.
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1892. Blå stater stemte for demokraten Grover Cleveland, hvite for populisten James Weaver, og røde for republikaneren Benjamin Harrison. Grover Cleveland seiret med 277 valgmannsstemmer, mot 145 for Harrison og 22 for Weaver.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Grover-Cleveland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12105, oppført som Stephen Grover Cleveland[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Stephen Grover Cleveland, Proleksis enciklopedija-ID 15604[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.whitehousehistory.org, besøkt 15. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p22292.htm#i222917, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, besøkt 12. juli 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Amerikas forente staters 22. president
18851889
Etterfølger
Forgjenger  Amerikas forente staters 24. president
18931897
Etterfølger