Per Kleppe

Per Kleppe
Per Kleppe på Arbeiderpartiets landsmøte april 2009.
Født		13. apr. 1923[1] Christiania
Død		10. mars 2021[2] (97 år)
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, politiker, sakprosaforfatter, skuespiller
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Utdannelse		Sosialøkonom
Ektefelle		Margaretha Ström (1951–)
Far		Knut Sigurd Kleppe
Mor		Nathalie Mathilde Andersen
Barn		Astri Kleppe
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		6 oppføringer Finlands løves orden (1988) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1989) Det jugoslaviske flaggs orden med gullstjerne i halsbånd (1987) Storkors av Den islandske falkeorden (1988) Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1988) Snill Gutt-statuetten (1979)
Norges minister for samordnet langtidsplanlegging
1. januar 1980–14. oktober 1981
Regjering		Nordli, Brundtland I
Norges finansminister
16. oktober 1973–8. oktober 1979
Regjering		Bratteli II, Nordli
Forgjenger		Jon Ola Norbom
Etterfølger		Ulf Sand
Norges handels- og skipsfartsminister
17. mars 1971–18. oktober 1972
Regjering		Bratteli I
Forgjenger		Otto Grieg Tidemand
Etterfølger		Hallvard Eika
Per Kleppe på Commons

Per Andreas Hildhe Kleppe (1923–2021)^[3][4] var en norsk sosialøkonom og politiker (Ap).^[5] Han var statsråd i de fire arbeiderparti­regjeringene fra 1971 til 1981, og var den finansministeren på 1900-tallet som satt lengst sammenhengende med sine seks år i departementet fra 1973 til 1979.^[6]

Han var ellers handels- og skipsfartsminister fra 1971 til 1972, og minister for samordnet langtidsplanlegging fra 1980 til 1981. Han stod «sentralt i utformingen av norsk økonomisk politikk i årene da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt.»^[6]

Kleppe var sønn av advokat Knut Sigurd Kleppe (1897–1980) og husmor Nathalie Mathilde Andersen (1896–1973). Han var fra 1951 gift med den svenskfødte redaktøren og ingeniørdatteren Margaretha Ström (1917–1997).

Han ble født i Kristiania, men flyttet med familien til Bergen som seksåring og tok examen artium her i 1941. Videre hadde han sosialøkonomisk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1956. Kleppe var sekretær i Finansdepartementet 1952–1953, sekretær i Statistisk sentralbyrå 1953–1954, sekretær i Forskningsrådenes fellesutvalg 1954–1957, heldagssekretær i Den finanspolitiske komité 1962–1963, avdelingssjef ved EFTA-sekretariatets økonomiske avdeling i Genève 1963–1967, utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor 1967–1971 og 1972–1973 samt generalsekretær i EFTA 1981–1988. Etter sin tid i EFTA var han tilknyttet Forskningsstiftelsen Fafo, hvor han deltok i utredningsarbeid og aktuelle politiske debatter.^[6][7]

Kleppe hadde en borgerlig bakgrunn, men orienterte seg mot arbeiderbevegelsen etter å ha hatt Trygve Bull som lærer på middelskolen og meldte seg inn i AUF som 14-åring.^[6]

I 1940 ble Kleppes far medlem av NS, og Kleppe brøt i praksis sin kontakt med faren. Hans yngre bror, Fartein Simling Kleppe, var mer påvirket av faren. Han vervet seg til Østfronten og falt sommeren 1944 i Nord-Russland, øst for grensen til finsk Lappland, 18½ år gammel. Per Kleppe sto sin bror nær selv om de hadde forskjellige politiske holdninger. Kleppe skrev senere i sine memoirer at hans brors skjebne ble et sår som ikke hadde latt seg lege.^[8]. Da krigen var over, hadde han i praksis mistet både sin far og sin bror.

Han tok kontakt med Arbeiderparti-miljøet i Oslo, dit han hadde flyttet for å studere. Han var formann i Sosialistisk Studentlag 1948–1949, det eneste medlemmet av AUFs sentralstyre med borgerlig bakgrunn 1949–1955 og formann i Det europeiske ungdomsråd 1953–1955.^[6] Som student var han også varamedlem av Oslo bystyre 1952–1955 og tredje vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1954–1957.

Etter fullendte studier var han statssekretær i Finansdepartementet 1957–1962, og som utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor fikk han ansvaret for å trekke opp linjene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk.^[6] Deretter var han handels- og skipsfartsminister i Trygve Brattelis første regjering 1971–1972 og spilte en sentral rolle i forhandlingene om norsk medlemskap i EF.^[6] Kleppe var varamedlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–1981.

Kleppe var senere finansminister i Trygve Brattelis andre regjering og Odvar Nordlis regjering 1973–1979 og kom således inn i departementet med en sjelden faglig tyngde, men opplevde å bli utskjelt i media og upopulær i LO, som oppfattet ham som egenrådig.^[6] Hans hovedoppgave var å holde økonomien igang og sikre full sysselsetting etter oljekrisen, som mange fryktet ville forårsake økonomiske nedgangstider internasjonalt.^[6] Kleppe førte en keynesiansk motkonjunkturpolitikk for å redusere inflasjon og arbeidsløshet. Per Kleppes navn er også sterkt forbundet med «Kleppe-pakker». I 1979 gikk han over til å bli statsråd i Planleggingssekretariatet, eller minister for samordnet langtidsplanlegging, og trakk seg ut av rikspolitikken etter stortingsvalget 1981.

Senere var han involvert i en rekke offentlige utvalg og ledet dessuten Arbeiderpartiets eldrepolitiske utvalg 1999–2007.

I 1977 ble det avslørt at statsråder og tidligere inspektører i Luftfarttilsynet som hadde vært ansatt i SAS, hadde hatt «blåkort» siden reorganiseringen av SAS i 1951. Innehavere av kortet fløy gratis privat over hele verden. Kleppe, som da var statsråd, uttalte i den forbindelse at «flyene går jo uansett». Denne uttalelsen ble gjenstand for mye debatt og ble siden hyppig sitert.^[9]

Kleppe ble i 1989 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs orden. Han ble også tildelt en rekke andre lands ordener og var innehaver av storkors av den portugisiske Kristusordenen fra 1978, Det jugoslaviske flaggs orden med gullstjerne i halsbånd (3. klasse) fra 1987, storkors av Finlands løves orden fra 1988, storkors av Den islandske falkeorden fra 1988 og storkors av den svenske Nordstjerneordenen fra 1988.

Kleppe ble i 1978 tildelt pressefotografenes Snill Gutt-statuett.

• Main aspects of economic policy in Norway since the war, Oslo 1968
• EFTA-NORDEK-EEC. Analys av de nordiska ländernas integrationsproblem, Stockholm 1970
• Med Førde, Einar et al.: Næringslivet på anklagebenken, Oslo 1972
• Bank- og kredittvesenet 2. utg, Tiden Oslo
• Med Didriksen, Jan: «Hvem tjener på industrien?», i Industriforum, Oslo 1977
• Norsk økonomi og dens internasjonale sammenheng, Oslo 1979
• «Utviklingen av de offentlige utgifter og styringen av disse i de nordiske land i 70-årene», i Nordisk Administrativt tidsskrift, København 1981
• «Synspunkter på norsk sentraladministrasjon», i Nordisk Administrativt tidsskrift, København 1982
• «International trends in developments of production and industrial structure»", EFTA occasional papers no. 1, Genève 1983
• «Status for Keynesianitan», EFTA occasional papers no. 3, Genève 1983
• «Motkonjunkturpolitikken i midten av 1970-årene» i: Full sysselsetting og økonomisk vekst. Festskrift til Eivind Erichsen, Oslo 1987
• «Kan Stortingets budsjettsaldering forenkles?», i Med Finanskomiteen i arbeid, Oslo 1988
• Norges vei til Europa, Ascehoug Oslo 1989
• Visjonen og hverdagen, Tiden Oslo 1990
• «Kampen om 70-åra», i Festskrift til Gudmund Hernes, FAFO 1991
• «Internasjonaliseringen og sysselsettingen», i Tanker om ledelse – i kjølvannet av LOS 1994
• «Økonomisk vekst og konkurranseevne – hva er de sentrale faktorene?», i Per Heum og Dag Stokland (red.): Internasjonalisering og nasjonal næringspolitikk. FAFO-rapport 173/SNF-rapport nr. 60 1994
• Solidaritetsalternativet: fortid og framtid. Fafo-rapport 279, Oslo 1999
• Arbeidslinjer og de svake gruppene på arbeidsmarkedet. Fafo-rapport 280, Oslo 1999
• Bedre tjenesteyting i kommunene. Fafo 297, Oslo 1999
• Kleppepakke, Meninger og minner fra et politisk liv, Aschehoug Oslo 2003

• (no) Per Kleppe - Store norske leksikon
• «(no) Per Kleppe» i Norsk biografisk leksikon.
• (en) Per Kleppe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Per Kleppe på Internet Movie Database
• (no) Per Kleppe hos Stortinget
• (no) Per Kleppe i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør