Antiokos VII Sidetes

Antiokos VII Sidetes Konge av Selevkideriket
Født		Ukjent Side
Død		129 f.Kr. Ekbatana
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Seleucid ruler
Ektefelle		Kleopatra Thea
Far		Demetrios I av Syria[1]
Mor		Laodice V
Søsken		Demetrios II av Syria Antigonus
Barn		Antiokos IX Kyzikenos
Nasjonalitet		Selevkide-riket
Annet navn		Ἀντίοχος
Regjeringstid		138–129 f.Kr.
Antiokos VII Sidetes på Commons

Antiokos VII Euergetes, kalt for Sidetes (det vil si fra byen Side i Pamfylia), hersker av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 138 til 129 f.Kr., og er betraktet som den siste selevkidehersker av en viss tyngde. Han var sønn av Demetrios I Soter og antagelig av Laodike V, og etterfulgte Diodotos Tryfon.^[2]

Antiokos var en av sønnene Demetrios I Soter, bror av Demetrios II Nikator og hans mor var antagelig Laodike V. Etter at Demetrios ble tatt til fange av partierne ble Antiokos opphøyd til konge. Han giftet seg med sin brors hustru, Kleopatra Thea, og med henne fikk han sønnen Antiokos IX Kyzikenos (som da både ble halvbror og fetter til Selevkos V Filometor og Antiokos VIII Grypos).

Antiokos levde i Side under styret til sin bror Demetrios II Nikator og holdt seg langt unna konfliktene med Diodotos Tryfon. I august ble Demetrios II tatt til fange av partierne som deretter erobret Media, Babylonia, og Elam. Etter august 138 f.Kr. ankommer Antiokos til Syria, støttet av flere fraksjoner, for å ta opp kampen mot Tryfon.^[2]

Antiokos Sidetes beseiret tronraneren Diodotos Tryfon ved Dora (ved Tantura i dagens Israel)^[3] og la deretter Jerusalem under beleiring i 134 f.Kr. I henhold til historikeren Josefus åpnet den hasmoneiske konge Johannes Hyrkanos kong Davids grav og fjernet tre tusen talenter som han deretter betalte Antiokos Sidetes for å spare byen.^[4] Ikke desto mindre, hans respektfull behandling av de overvunne jødene og tilsynelatende respekt for deres religion sørget for at han fikk deres takknemlighet, og epitetet Euergetes («velgjøreren»).

Antiokos tilbrakte de siste årene av sitt liv i forsøket på å gjenvinne de tapte østlige områdene, overtatt av partierne ved deres «storkonge» Mitridates I. Antiokos marsjerte østover med det som kom til være den siste store selevkidehæren (inkludert en styrke med jødiske leiesoldater fra Judea under Johannes Hyrkanos), beseiret Mitridates i to slag, drepte den aldrende partiske kongen i det siste av disse. Han gjenerobret Mesopotamia, Babylonia og Media til Selevkideriket, før han oppløste hæren for vinterkvarter.

Selevkidekongen og hæren tilbrakte vinteren med feste, jakte og drikke. Selevkidene opprettholdt den gamle makedonske skikken med hard drikking. Hver gang en hær holder leir i nærheten av en lokalbefolkning, vokser det spenninger og motsetninger mellom de lokale og soldatene. Den nye partiske herskeren, Fraates II, hadde ikke ligget på tomgang, men samlet sammen en ny hær samtidig som han hadde rørt i opprørt vann ved å fremme opprør i de selevkideokkuperte byene i Media. I håpet om å skaffe mer uro blant fienden, løslot han også den langvarige fangen Demetrios II Nikator, Antiokos Sidetes' eldre bror, som kom seg tilbake til Syria for å kreve tronen tilbake.

Vinteren 130-129 f.Kr. var det flere byer i Media som brøt ut i opprør og angrep selevkidenes garnisoner. Antiokos marsjerte av sted for å bringe hjelp til en av de isolerte garnisonene med kun en liten styrke, mest sannsynligvis hans kongelig livgarde. I et dalstrøk ble han overfalt og drept av en større styrke partiere ledet av Fraates II, som hadde kommet seg ubemerket inn i landet. Den siste store selevkidekongen døde i slag, kanskje en passende avslutning for en etterkommer av Selevkos I Nikator («erobreren»), grunnleggeren av selevkidedynastiet.

Demetrios II Nikator overtok tronen i riket. Han gjorde også krav på sin opprinnelige hustru Kleopatra Thea. Selevkideriket var nå kun en blek skygge av sin tidligere storhet og besto hovedsakelig av kun Syria. Antiokos Sidetes' sønn Antiokos IX Kyzikenos kom dog senere til å bli hersker av disse fragmentene av det svekkede riket.

• «Antiochus VII Sidetes», oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith