Antiokos V Eupator
| Antiokos V Eupator Konge av av Selevkideriket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 172 f.Kr. | ||
| Død | 161 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ingen | ||
| Far | Antiokos IV Epifanes[1][2][3] | ||
| Mor | Laodice IV | ||
| Søsken | Laodice VI Nysa Aleksander I Balas | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Selevkide-riket | ||
| Annet navn | Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ | ||
| Regjeringstid | 163 – 161 f.Kr. | ||
Antiokos V Eupator (gresk: Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ; «av en god far»; født ca. 172, død 161 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket kortvarig i tiden 163–161 f.Kr.. (basert på datoer fra Første Makkabeerbok 6:16 og 7:1).
Han var kun ni gammel da han etterfulgte som konge, ettersom hans far Antiokos IV Epifanes og mor Laodike IV døde i Persia. General Lysias, som hadde blitt etterlatt med ansvaret for Syria av Epifanes, styrte som regent for barnet, selv om han ble utfordret av andre generaler. Det romerske senatet fortsatte å holde på Demetrios I av Soter, sønn av Selevkos IV Filopator og den rettmessige arving av tronen, som gissel. Romerne nektet å gi slipp på ham antagelig for at de betraktet som bedre å at Syria ble styrt i navnet av en gutt og hans regent enn den 22 år gamle Demetrios.[4]
I begynnelsen av Antiokos' styre var det et forsøk fra syerne å undertrykke det jødiske opprøret til makkabeerne i Judea, men det endte i et svakt kompromiss. Etter en militær seier i slaget ved Bet-Sakara, sør for Betlehem, og drapet på Eleazar, en bror av Judas Makkabeus, ble Lysias informert om et opprør i Syria ved at Filip (en fortrolig av Antiokos IV Epifanes som hadde fulgt den tidligere kongen for å erobre Mesopotamia, og som hadde før kongens død blitt gitt oppgaven av oppfostringen av Antiokos V) var kommet tilbake til hovedstaden med den ene halvparten av hæren. Lysias følte seg truet og rådet Antiokos V til å inngå fred med jødene. Jødene aksepterte, men for å sikre seg at de ikke ville gjøre opprør igjen, brøt den unge kongen og hans regent sitt løfte og rev ned Jerusalems murer før de dro.
Da de nådde tilbake til kongedømmet oppdaget de ut at Filip kontrollerte hovedstaden Antiokia, men de beleiret byen og beseiret ham.[5]
Da det romerske senatet fikk høre at Selevkideriket hadde beholdt flere krigsskip og krigselefanter enn hva som var tillatt under fredsavtalen i Apamea fra 188 f.Kr., sendte de en romersk ambassadør til å reise rundt i byene i Syria for å lemleste selevkidenes militærmakt ved å senke krigsskipene og skamfere elefantene. Lysias våget ikke å gjøre noe for å motsette seg romerne, men hans underdanighet gjorde befolkningen så rasende at da den romerske utsendingen Gnaeus Octavius (konsul av 165 f.Kr.) nådde Laodikeia i 162 f.Kr. ble han myrdet.[6]
På denne kritisk tiden klarte Demetrios å flykte fra Roma og ble mottatt i Syria som den ekte kongen. Antiokos V Eupator ble snart henrettet sammen med sin beskytter Lysias, antagelig sommeren 162 f.Kr.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Antiochus V., Eupator», Jewish Encyclopedia
- Antiochus V Eupator, oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith