Hopp til innhold

Alfred Hitchcock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred Hitchcock
FødtAlfred Joseph Hitchcock
13. aug. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leytonstone[5][6][7]
Død29. apr. 1980[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (80 år)
Bel Air[9][10][11]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent, filmklipper, TV-produsent, filmskuespiller, TV-regissør, filmfotograf, regissør, produsent, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of London
Tower Hamlets College (19131914)
Salesian College (19081908)
EktefelleAlma Reville (19261980) (avslutningsårsak: ektefelles død)[6]
FarWilliam Hitchcock
BarnPat Hitchcock
NasjonalitetStorbritannia[12]
USA[13]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Utmerkelser
12 oppføringer
AFI Life Achievement Award (1979)
Ridder av Æreslegionen
Kommandørridder av Order of the British Empire (1979)[14]
BAFTA Academy Fellowship Award (1971)[15]
Edgar-prisene (1960)
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres[16]
Golden Globe
Sølvmuslingen for beste regissør
Saturn Award
Cecil B. DeMille Award (1971)
Irving G. Thalberg Memorial Award (1967)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19211980
IMDbIMDb

Alfred Joseph Hitchcock (født 13. august 1899 i Leytonstone i London, død 29. april 1980 i Los Angeles i USA) var en britisk filmregissør blant annet kjent for filmene Psycho og Fuglene.

Hitchcock ble kjent for et stort publikum over hele verden med TV-seriene Alfred Hitchcock Presenterer og The Alfred Hitchcock Hour. Før og etter hver episode kommenterte han episoden på humoristisk og ofte smågrotesk vis.

Hitchcock ble i 1980 utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire og dermed slått til ridder. Han hadde etter dette rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Han har to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sine bidrag til filmen, og en annen for sine bragder innen TV.[17]

Barndom og oppvekst

[rediger | rediger kilde]
Hitchcock under opptakene til filmen Number 13. Hitchcock sitter på huk ved siden av kameraet til høyre på bildet.

Alfred Hitchcock ble født 13. august 1899 i Leytonstone, London som ett av tre barn i familien, med grønnsakshandleren William Hitchcock og hans kone Emma Jane Hitchcock som foreldre. Familien var irske katolikker og Hitchcock ble sendt på en katolsk kostskole i London. Etter at Hitchcock var ferdig der ble han tegner og reklamedesigner for et kabelselskap. På den tiden ble Hitchcock mer interessert i fotografi og begynte etterhvert å jobbe med film i London. I 1920 fikk han en heltidsjobb hos Islington Studios under deres amerikanske eiere, Players-Lasky, og senere deres britiske etterfølgere, Gainsborough Pictures, der han laget tittelsekvensene til stumfilmer. Hans første forsøk på regi kom med filmen Number 13 i 1922, en film som aldri ble fullført på grunn av økonomiske vansker. Hans egentlige debut kom i 1925 da Michael Balcon lot Hitchcock regissere sin første film hos Gainsborough Pictures, The Pleasure Garden.

Karriere i England før krigen

[rediger | rediger kilde]

De to første filmene hans var kommersielt mislykkede, men hans talent i den nye filmindustrien ga han likevel rask framgang. Hans tredje film, The Lodger hadde premiere i 1927. Dette var den første filmen i det som etterhvert skulle bli kjent som «Hitchcock-stilen», og filmen ble en suksess i Storbritannia. I 1926 hadde Hitchcock giftet seg med den assisterende regissøren Alma Reville og de fikk datteren Patricia i 1928. Alma var Hitchcocks nærmeste medarbeider, hun skrev noen av manusene og arbeidet med ham på alle filmene han lagde. I 1929 begynte Hitchcock å jobbe med filmen Blackmail, hans tiende film. Mens filmen var under produksjon bestemte studioet at filmen skulle lages som den første britiske lydfilmen.

I 1933 arbeidet Hitchcock nok en gang med Michael Balcon, denne gang på Gaumont-British Picture Corporation. Hans første film for dette selskapet, Mannen som visste for meget (1934) blev en suksess. Hans andre film for selskapet, Mannen som visste alt (1935), regnes av mange som en av de beste filmene fra hans tidlige filmperiode. Hans neste store suksess kom i 1938, En Kvinne Forsvinner, som handlet om letingen etter en eldre engelsk kvinne (May Whitty) som forsvant ombord på et tog i det fiktive landet Vandrika (en referanse til datidens Tyskland).

Utover 1930-tallet skapte Hitchcock seg et godt rykte som regissør med en rekke spenningsfilmer. Sent på tiåret inviterte produsent David O. Selznick han over til Hollywood for å lage filmer der.[18]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Han bidro som regissør til German Concentration Camps Factual Survey («Tyske konsentrasjonsleires undersøkelse av fakta») i 1945. Arbeidet med dokumentaren ble ledet av Sidney Bernstein som engasjerte sin venn Hitchcock til bistå med organiseringen av det store materialet. Bernsteins prosjekt ble stanset og materialet ble arkivert hos Imperial War Museum, og arbeidet med dokumentarfilmen ble tatt opp igjen i 2010.[19]

Han dro tilbake til hjemlandet sitt tidlig på 70-tallet og lagde sine to siste filmer der.[20]

Filmer om Hitchcock

[rediger | rediger kilde]

I 2012 kom det to biografiske spillefilmer om Alfred Hitchcock; Hitchcock og The Girl.

Filmografi som regissør

[rediger | rediger kilde]

Stumfilmer

[rediger | rediger kilde]
År Norsk tittel Originaltittel
1925 - The Pleasure Garden
1927 - The Mountain Eagle
Hvem? The Lodger: A Story of the London Fog
Ringen The Ring
- Downhill
1928 - Easy Virtue
- The Farmer's Wife
- Champagne
1929 Manxman The Manxman

Lydfilmer

[rediger | rediger kilde]
År Norsk tittel Originaltittel Merknader
1929 Alice White-saken Blackmail Både Hitchcocks og Storbritannias første lydfilm. I tillegg spilt inn som stumfilm
1930 - Elstree Calling
- Juno and the Paycock
- Murder!
1931 - The Skin Game
- Mary Tyskspråklig versjon av Murder!
- Rich and Strange
1932 - Number Seventeen
1934 - Waltzes from Vienna
Mannen som visste for meget The Man Who Knew Too Much Nyinnspilt i 1956
1935 Mannen som visste alt The 39 Steps
1936 Hemmelige agenter Secret Agent
London i fare Sabotage
1937 Ung og uskyldig Young and Innocent
1938 En kvinne forsvinner The Lady Vanishes
1939 Jamaica-kroen Jamaica Inn
1940 Rebecca Rebecca Første film Hitchcock laget i USA
Kriminalreporter Jones også Utenrikskorrespondenten Foreign Correspondent
1941 Like barn leker best Mr. & Mrs. Smith
Mistanke Suspicion
1942 Sabotør Saboteur
1943 I tvilens skygge Shadow of a Doubt
1944 Livbåt Lifeboat
1945 Trollbundet Spellbound Inneholder en drømmesekvens laget av Salvador Dalí
1946 Notorious Notorious
1947 Sannheten om mrs. Paradine The Paradine Case
1948 Repet Rope Filmet i lange takninger og med skjulte klipp for å fremstå som et langt opptak
1949 - Under Capricorn
1950 Det store alibi Stage Fright
1951 Farlig reisefølge Strangers on a Train
1953 Skriftemålet I Confess
1954 Ring politiet! Dial M for Murder Eneste Hitchcock-film i 3-D
Vinduet mot bakgården Rear Window
1955 Tyv fanger tyv To Catch a Thief
Men... Hvem drepte Harry? The Trouble with Harry
1956 Feil mann The Wrong Man
Mannen som visste for meget The Man Who Knew Too Much Nyinnspilling av hans film fra 1934 med samme navn
1958 Vertigo Vertigo
1959 Med hjertet i halsen North by Northwest
1960 Psycho Psycho
1963 Fuglene The Birds
1964 Marnie Marnie
1966 Full alarm Torn Curtain
1969 Topaz Topaz
1972 Frenzy Frenzy Hans første film laget i Storbritannia siden 1939
1976 Arven Family Plot Siste film

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b encyklopedia.pwn.pl[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, «Alfred Hitchcock», RKD kunstner-ID 231722[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118551647, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 31239[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ news.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Notable Names Database, NNDB 664/000026586[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.hollywoodsgoldenage.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.contactmusic.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.findadeath.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ LIBRIS, Libris-URI pm13zg274hjzfzr, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Gumshoes, Dubliners and Deneuve», publisert i The New York Times, utgitt 30. oktober 2009, besøkt 20. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The London Gazette 48041, side(r) 6[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Full List of BAFTA Fellows», besøkt 29. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.lemonde.fr, besøkt 1. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Alfred Hitchcock, Hollywood Walk of Fame sine offisielle nettsider. Hentet 16. april 2011.
  18. ^ Alfred Hitchcock and the Making of a Film Culture på Mysterynet.com Arkivert 2010-11-05, hos Wayback Machine. Hentet 2. mai 2011.
  19. ^ «Filmen som var skjult i 70 år». NRK. 27. januar 2015. 
  20. ^ Alfred Hitchcock-biografi på Mysterynet.com Arkivert 2011-05-10, hos Wayback Machine. Hentet 2. mai 2011.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]