Gene Hackman

Gene Hackman
Født	30. jan. 1930 (94 år); San Bernardino
Beskjeftigelse	Filmskuespiller, forfatter
Utdannet ved	Pasadena Playhouse; Art Students League of New York; University of Illinois i Urbana-Champaign; Danville High School
Ektefelle	Faye Maltese (1956–1986); Betsy Arakawa (1991–)
Barn	Christopher Allen Hackman; Elizabeth Jean Hackman; Leslie Anne Hackman
Nasjonalitet	USA
Utmerkelser	12 oppføringer Oscar for beste mannlige birolle (1992) (for verk: Nådeløse menn, tema for: 65th Academy Awards); Oscar for beste mannlige hovedrolle (1971) (for verk: Brennpunkt New York, tema for: 44th Academy Awards); Sølvbjørnen for beste mannlige hovedrolle (1989) (for verk: Mississippi i flammer); BAFTA Award for Best Actor in a Leading Role (1973) (for verk: Brennpunkt New York); BAFTA Award for Best Actor in a Supporting Role (1993) (for verk: Nådeløse menn); Golden Globe for Beste skuespiller (2001) (for verk: The Royal Tenenbaums); Golden Globe for beste mannlige birolle i en film (1992) (for verk: Nådeløse menn); Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1971) (for verk: Brennpunkt New York); Cecil B. DeMille Award (2002); Good Conduct Medal; National Defense Service Medal; Clarence Derwent Awards
Aktive år	1961–2008
IMDb	IMDb
	Gene Hackman på Commons

Eugene Allen «Gene» Hackman (født 30. januar 1930) er en amerikansk skuespiller og forfatter. Han spilte hovedrollen i filmer som Brennpunkt New York, Fugleskremselet og Avlyttingen. Han spilte rollen som Lex Luthor i de første Supermann-filmene. Hackman har på sin eldre dager skrevet flere romaner.

Bakgrunn

Hackman ble født i San Bernardino i California. Hans foreldre skilte seg da han var barn, og han flyttet derfor mye rundt før han slo seg ned i Illinois, hvor han bodde sammen med sin bestemor. 16 år gammel dro han hjemmefra for å verve seg i marineinfanteriet, der han tjenestegjorde i 3 år som radiooperatør. Etter tjenesten flyttet han til New York og tok flere mindre jobber. Han studerte deretter fjernsynsproduksjon og journalistikk ved Universitetet i Illinois.

Skuespiller

I en alder av 30 år bestemte Hackman seg for å bli skuespiller. Han ble med i delstatsteateret i California, men flyttet etterhvert tilbake til New York, hvor han spilte i flere mindre teaterstykker. I 1964 fikk han endelig tilbud om jobb på Broadway, og dette åpnet døren til filmroller. Hackmans første rolle var i filmen Lilith, med Warren Beatty i hovedrollen. En rolle i Bonnie and Clyde fra 1967 førte til at han ble nominert til Oscar for beste birolle. I 1971 ble han igjen nominert i samme kategori, denne gang for filmen I Never Sang for My Father. Det neste året vant han Oscar for beste mannlige hovedrolle som «Jimmy 'Popeye' Doyle» i filmen Brennpunkt New York.

Mot slutten av 1980-tallet var Hackman blitt en høyt respektert skuespiller, og han ble Oscar-nominert for beste hovedrolle i Mississippi Burning i 1988. I 1992 vant han sin andre Oscar for rollen i westernfilmen Nådeløse menn, også denne gangen for beste mannlige birolle.

Hackman er en av sin tids mest tiljublede skuespillere. I over 40 år har han spilt et stort spekter av roller, ikke kun på det store lerretet, men også i fjernsynsproduksjoner og på scenen. Han huskes også for rollen som Lex Luthor i Superman (1978), Superman II (1980) og Superman IV: The Quest for Peace. Han huskes også fra filmer som Behind Enemy Lines, Meksikaneren, Rødt hav og Firmaets mann.

I april 2008 kunngjorde Hackman at han gav seg som skuespiller fordi han var lei bransjen og lei av å bli tilbudt roller som bestefar. Han hadde sin siste filmrolle i Welcome to Mooseport, som hadde premiere i 2004.^[4]

Forfatter

Han har gitt ut flere romaner blant annet Pursuit (thriller, 2013)^[5] og Payback at Morning Peak (2011) som fikk positiv omtale i Seattle Times. Han har vært medforfattere på tre historiske romaner sammen med arkeologen Daniel Lenihan.^[6]^[7]^[8]

Filmografi

Lilith (1964)
Hawaii (1966)
Bonnie and Clyde (1967)
The Gypsy Moths (1969)
Marooned (1969)
Downhill Racer (1969)
I Never Sang for My Father (1970)
Brennpunkt New York (org. The French Connection) (1971)
The Hunting Party (1971)
Prime Cut (1972)
Fugleskremsel (org. Scarecrow) (1972)
S.O.S. Poseidon (1972)
Young Frankenstein (1974)
Bite the Bullet (1974)
Avlyttingen (org. The Conversation) (1974)
Night Moves (1975)
Lucky Lady (1975)
Brennpunkt Marseille (org. French Connection II) (1975)
A Bridge Too Far (1976)
March or Die (1977)
Døden spiller domino (org. The Domino Principle) (1978)
Superman (1978)
All Night Long (1981)
Superman II (1981)
Reds (1981)
Under Fire (1983)
Livsfarlig oppdrag (org. Uncommon Valor) (1983)
Misunderstood (1984)
Eureka (1984)
Twice in a Lifetime (1985)
Target (1985)
Power (1986)
Hoosiers (1986)

Superman IV: The Quest for Peace (1987)
No Way Out (1987)
Another Woman (1987)
Mississippi Burning (1988)
Bat*21 (1988)
Split Decisions (1988)
The Package (1989)
Narrow Margin (1990)
Hilsen fra Hollywood (1990)
Loose Cannons (1990)
Class Action (1991)
Company Business (1991)
Nådeløse menn (org. Unforgiven) (1992)
Firmaets mann (org. The Firm) (1993)
Geronimo: An American Legend (1993)
Wyatt Earp (1994)
The Quick and the Dead (1995)
Rødt hav (org. Crimson Tide) (1995)
Get Shorty (1995)
The Birdcage (1996)
Bak lukkede dører (org. Extreme Measures) (1996)
The Chamber (1996)
Absolute Power (1997)
Twilight (1998)
Enemy of the State (1998)
Under Suspicion (2000)
The Replacements (2000)
The Mexican (2001)
Heartbreakers (2001)
Heist (2001)
The Royal Tenenbaums (2001)
Behind Enemy Lines (2001)
Runaway Jury (2003)
Welcome to Mooseport (2004)

Familie

Hackmans første hustru var Fay Maltese. De fikk tre barn, men skilte lag i 1986 etter 30 års ekteskap. I 1991 giftet Hackman seg med Betsy Arakawa. Paret bosatte seg i Beverly Hills.

Referanser

^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25058^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, GeneaStar person-ID hackmane^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b marines.togetherweserved.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kristensen, Eivind (21. april 2008). «Sier stopp». Dagbladet. Besøkt 22. april 2008.
^ «Gene Hackman». Simon & Schuster (på engelsk). Besøkt 12. august 2022.
^ Daniel, Douglass K. (30. juli 2011). «‘Payback at Morning Peak’: Actor Gene Hackman revisits the West — as a writer». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 12. august 2022.
^ «What is Gene Hackman's net worth?». The Sun (på engelsk). 3. august 2021. Besøkt 12. august 2022.
^ McCarter, Jeremy (14. januar 2010). «The Disappearance of Gene Hackman». Newsweek (på engelsk). Besøkt 12. august 2022.

Eksterne lenker

(en) Gene Hackman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gene Hackman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gene Hackman på Internet Movie Database
(sv) Gene Hackman i Svensk Filmdatabas
(da) Gene Hackman på Filmdatabasen
(da) Gene Hackman på Scope
(fr) Gene Hackman på Allociné
(en) Gene Hackman på AllMovie
(en) Gene Hackman hos Rotten Tomatoes
(en) Gene Hackman hos The Movie Database
(en) Gene Hackman hos Internet Broadway Database
(en) Gene Hackman på Internet Off-Broadway Database

[hash-05a92c77cfe81a1cbbb7b02ac7ae7852da076af8-1] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25058^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-db7abc819be289262911e689d898c4cc3aa4b44f-2] GeneaStar, GeneaStar person-ID hackmane^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ebb65a20934f75f7fac5180347c05ac52b9d7938-3] rines.togetherweserved.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Kristensen, Eivind (21. april 2008). «Sier stopp». Dagbladet. Besøkt 22. april 2008.

[5] «Gene Hackman». Simon & Schuster (på engelsk). Besøkt 12. august 2022.

[6] Daniel, Douglass K. (30. juli 2011). «‘Payback at Morning Peak’: Actor Gene Hackman revisits the West — as a writer». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 12. august 2022.

[7] «What is Gene Hackman's net worth?». The Sun (på engelsk). 3. august 2021. Besøkt 12. august 2022.

[8] McCarter, Jeremy (14. januar 2010). «The Disappearance of Gene Hackman». Newsweek (på engelsk). Besøkt 12. august 2022.

[1]