Reiulf Steen

Reiulf Steen
Født		16. aug. 1933[1] Hurum (Buskerud)
Død		5. juni 2014[1] (80 år) Oslo (Norge)
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Ektefelle		Lis Steen (1960–1978)[2] Inés Vargas (1980–)[2]
Barn		Robert Steen
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Eilert Sundts forskningspris (2004)[3]
Norges samferdselsminister
1971–1972
Regjering		Bratteli I
Forgjenger		Håkon Kyllingmark
Etterfølger		John Austrheim
Norges handels- og skipsfartsminister
1979–1981
Regjering		Nordli
Forgjenger		Hallvard Bakke
Etterfølger		Kari Gjesteby
Arbeiderpartiets formann
1975–1981
Forgjenger		Trygve Bratteli
Etterfølger		Gro Harlem Brundtland
Reiulf Steen på Commons

Reiulf Hjalmar Steen (1933–2014) var en norsk politiker (Ap) og ambassadør.^[4][5]

Han var nestformann i ti år og formann i Arbeiderpartiet i seks år og medlem av partiets sentralstyre i tre perioder på til sammen 25 år fra 1961 til 1990. Han er den eneste avgåtte partilederen av Arbeiderpartiet siden 1923 som ikke ble statsminister. Han var statsråd i to regjeringer, samferdselsminister i regjeringen Bratteli og handelsminister i regjeringen Nordli. Han var stortingsrepresentant for Oslo og Akershus i til sammen 15 år. Han var bosatt på Nesodden i en årrekke og flyttet i 2009 til Oslo.

Reiulf Steen ble født den 16. august 1933 i Hurum i Buskerud. Steen hadde fire sønner fra sitt første ekteskap, og var gift med Inés Vargas, som var visejustisminister i Chile da Salvador Allendes regjering ble styrtet ved et militærkupp i 1973, fram til sin død. Raymond Johansen har vært gift med Vargas' datter, Carolina Maira Johansen.^[6] Robert Steen, Reiulf Steens sønn, var medlem av Johansens byråd for Oslo mellom 2015 og 2023.^[7]

Steen begynte sitt yrkesliv 17 år gammel som fabrikkarbeider i Nitroglycerin Compagniet (Engene, Sætre). Etter fire år ble han journalist i avisen Fremtiden i Drammen. Så ble det politikk på heltid fra 1958 til han ble ambassadør til Chile, Peru og Ecuador i 1992 og deretter forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo.^[8]

Den politiske løpebanen startet med at Steen bare 14 år gammel ble valgt til nestleder i Hurum Arbeiderparti. I 1950 ble han formann i AUF i Buskerud.

I 1958 ble han valgt til sekretær og deretter formann i AUF. I 1965, da Trygve Bratteli ble formann i Arbeiderpartiet, ble Steen valgt til nestformann.^{[trenger referanse]}

Fra 1965 ledet han Steen-komiteen, som utredet utdanningen for aldersgruppa 16–19 år. Forslagene som komiteen la fram, åpnet for å kombinere praktisk og teoretisk utdanning, og at det skulle bli større valgfrihet for den enkelte. Forslagene ble lagt til grunn for den nye loven om videregående skoler som ble vedtatt i 1974.^{[trenger referanse]}

Han var også formann i komiteen for prinsipprogrammet som ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969, og formann i komiteen for handlingsprogrammet «Demokrati i hverdagen». Før valgene i 1973, 1977 og 1981, ledet han arbeidet med partiets stortingsvalgprogram.^{[trenger referanse]}

På landsmøtet i 1975 ble Reiulf Steen valgt til Arbeiderpartiets formann, mens Gro Harlem Brundtland ble nestformann. Denne posisjonen hadde han fram til 1981 da Brundtland overtok.^{[trenger referanse]}

Fra 1973 til 1976 var Steen formann i Likestillingsrådet. Gjennom 1980-årene var han leder av den norske Helsingforskomiteen, og gjennomførte mange besøk til daværende Sovjetunionen for å konfrontere sovjetlederne med brudd på menneskerettighetene i landet. I den samme perioden var han president for Den norske UNICEF-komiteen.^{[trenger referanse]}

Han var stortingsrepresentant for Oslo fra 1977 til 1985 og deretter for Akershus fram til 1992. I Stortinget var han leder for Utenrikskomiteen og Kirke- og undervisningskomiteen. Han var Stortingets visepresident fra 1985 til 1989. Fra 17. mars 1971 til 18. oktober 1972 var han samferdselsminister, og fra 8. oktober 1979 til 4. februar 1981 handelsminister.^{[trenger referanse]}

Han var Norges ambassadør til Chile, Peru og Ecuador 1992-96. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1999–2001.^{[trenger referanse]}

Fra 1967 til 1985 var han visepresident i Sosialistisk Internasjonale mens Willy Brandt var president. Fra 2005 til 2006 var Steen 1. nestleder i Attac Norge mens Magnus Marsdal var leder. Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater 13. mars 2006.^{[trenger referanse]}

Steen var særlig engasjert i Norges forhold til EU. Han var tilhenger av norsk medlemskap, men var samtidig motstander av den foreslåtte grunnloven for unionen.^{[trenger referanse]}

Reiulf Steen utga en rekke bøker. Blant dem er Der hjertet banker (1986), Inés – og det elskede landet (1988), Maktkamp (1989), Ideene lever (1992), Underveis (1999) og Jordskjelv (2000).^{[trenger referanse]}

Steen lånte Jens Arup Seips karakteristikk av Arbeiderpartiet, «ørnen», da han ga ut sin siste bok, Ørnen har landet (2003). Dette er et historisk dokument over Arbeiderpartiets utvikling helt fra Marcus Thranes tid og opp til 1990-åras fløykamper i Ap.^{[trenger referanse]}

• Ørnen har landet : om Arbeiderpartiets strateger, Tiden, 2003, ISBN 978-82-10-04839-5
• Jordskjelv, 2000
• Underveis : det 21. århundrets velferdssamfunn, 1999
• Beretninger, 1998
• Ideene lever, 1992
• Maktkamp, 1989
• Inés – og det elskede landet, 1988
• Der hjertet banker : bilder fra et liv, 1986
• Dynamitt og hestehov : Reiulf Steen femti år (redaktør: Magne Nedregaard), 1983

• 1999 Chiles fortjenstorden, storkors, Chile.
• 1991 Bernardo O'Higgins-ordenen, første klasse, Chile, for sin innsats i kampen for demokrati i Chile.
• 1992 Æresborger av Hurum.
• 2004 Storfølgesvenn av O. R. Tambo, Sør-Afrika, for innsats i kampen mot apartheid.
• 2004 Eilert Sundts forskningspris.

• Hans Olav Lahlum (2019). Reiulf Steen : Historien, triumfene og tragediene. Cappelen Damm. ISBN 9788202303686. 

• (en) Reiulf Steen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Reiulf Steen på Internet Movie Database
• (no) Reiulf Steen hos Stortinget
• (no) Reiulf Steen hos Virksomme ord
• (no) Reiulf Steen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• Prosa Et politisk forfatterskap Hans Olav Lahlum om Steens forfatterskap