Arthur de Gobineau

Gobineaus far var en myndighetsperson og en trofast rojalist, og hans mor, Anne-Louise Magdeleine de Gercy, var datteren av en kongelig tjenestemann innenfor skattevesenet. Han var imidlertid ikke adelig og la selv til «comte» (greve) til navnet sitt.^[12]

I slutten av Julimonarkiet på første halvdel av 1800-tallet levde Gobineau av å skrive enkle føljetongfortellinger (romans-feuilletons) og bidro med artikler med reaksjonære tidsskrifter. Han ble venn med Alexis de Tocqueville, historiker og samfunnsforsker, og brevvekslet omfattende med ham siden. Rundt 80 brev er bevart.^[13][14] Det hjalp ham å skaffe seg en posisjon i den franske utenriksdepartementet mens de Tocqueville var utenriksminister under den andre franske republikk.^[15] Gobineau fungerte som diplomat for det andre franske keiserdømme. Innledningsvis var han stasjonert i Persia (dagens Iran) før han var i Brasil og i andre land som Hellas og Sverige, til sammen i rundt 30 år.

Det var i utlandet han utviklet sine teorier om at rase skapte kultur. Han argumenterte at de forskjeller som fantes mellom de tre rasene, «svarte», «hvite» og «gule», var naturlige barrierer, og at «raseblanding» brøt ned disse skillelinjene og førte til kaos. Han klassifiserte ut ifra egne antagelser sørlige Europa, østlige Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og nordlige Afrika som «rase-blandet».^[16]

Gobineau stilte også spørsmåltegn ved om de svarte og gule raser egentlig tilhørte den samme menneskefamilie som den hvite rase og delte felles opphav. Utdannet verken som teolog eller naturforsker og skrev i tid før evolusjonsteorien var kjent, tok Gobineau Bibelen som et sannhetsvitne og en korrekt framstilling på den menneskelige historie i sin bok Essai sur l'inégalité des races humaines (1853-1855). Dagens kristne forståelse er derimot at alle mennesker deler det samme opphav i Adam og Eva. Gobineau mente derimot at det var ingenting i Bibelen som hevdet at fargete mennesker nedstammer fra samme opphav som hvite.^[16][17][18] Den hvite rase var overlegen alle andre raser i å skape en sivilisert kultur og opprettholde en regjering. Den europeiske sivilisasjon representerte det beste av hva som var igjen av oldtidens sivilisasjoner. Hans hovedtese var at den europeiske sivilisasjon blomstret fra Hellas til Roma og germanerne og som hans samtidige kultur kom fra. Dette tilsvarte oldtidens indoeuropeiske kultur, som Gobineau mente var den «ariske» kultur, og besto av keltere, slavere og germanere.^[19][20] Senere kom Gobineau til å stramme omfanget av «arier» til kun å bestå av «den tyske rase», la race germanique, og presenterte således en rasistisk teori om at arier, det vil si tyskere, representerte utelukkende positive trekk.^[21] Gobineau skrev opprinnelig at, gitt de tidligere tidskurver for sivilisasjonene i Europa, ville den hvite rase bli preget av raseblanding og det ville føre til kaos. Han tilskrev den økonomiske uroen i Frankrike til «raseforurensning». Senere i livet, da de britiske og amerikanske sivilisasjonene ble spredt, og med Tysklands vekst, endret han mening til at den hvite rase ville overleve.

Paradoksalt nok, selv om Gobineau håpet å se europeisk makt spredt, støttet han ikke opprettelsen av kommersielle riker med deres ledsagende multikulturelle miljø, og konkluderte at denne utviklingen innebar en ødeleggelse av «bedre raser». Isteden så den senere periode av 1800-tallets imperialisme som en degenererende prosess i Europa. I henhold til hans egenutviklede teori var de blandede befolkningene i Spania, det meste av Frankrike og Italia, det meste av sørlige Tyskland, det meste av Sveits og Østerrike, og deler av Storbritannia, hadde sin bakgrunn i den historiske utviklingen at de greske, romerske og Det osmanske rike hadde åpnet opp Europa for andre raser. Han mente også at sørlige og vestlige Iran, sørlige Spania og Italia besto av degenererende raser fra raseblanding, og hele nordlige India besto av en gul rase.

Adolf Hitler og nazismen lånte mye av Gobineaus ideologi, skjønt Gobineau selv var ikke utpreget antisemittisk.^[22] Gobineau skrev positivt om jødene, inkludert en lang lovprisning i Essai sur l'inégalité des races hvor han lovpriste dem som «et fritt, sterkt og intelligent folk».^[23] Han var ikke uten interesse for ikke-europeiske kulturer og skrev eksempelvis med interesse om de kvinnelige shamakhidanserne i Aserbajdsjan.^[24]

Mange skribenter hadde skrevet om raser før Gobineau gjorde det, men han var den første som fremmet raser som en betydningsfull drivkraft i verdenshistorien. Av den grunn karakteriseres han som «rasismens far» og som en intellektuell forløper til Ku Klux Klan og nazismen.^[25] Gobineaus hovedverk Essai sur l'inégalité des races humaines tiltrakk seg ikke mye oppmerksom da det kom ut. Det skjedde først tjue år senere da han ble venn med den tyske komponisten Richard Wagner. De to mennene døde omtrentlig samtidig, med noen måneders mellomrom. Wagner-Bayreuth-bevegelsen, Der Bayreuther Kreis, innledningsvis en gruppe Wagner-beundrere, senere utvidet til å være tilhengere av nasjonalistisk tysk politikk, var de som i særdeleshet fremmet og spredte Gobineaus tanker i Tyskland. Med nazismens omfavnelse av Gobineaus nå tilbakeviste teorier, var hans omdømme ødelagt for alltid.^[25] Da nazistene overtok Gobineaus teorier ble de tvunget til å foreta en omfattende redigering for å få dem til å stemme overens med egen propaganda,^[26] ikke ulikt hva de gjorde i tilfellet Nietzsche.

• The Moral and Intellectual Diversity of Races, J. B. Lippincott, 1856 (rep. by Garland Pub., 1984).
  • The Inequality of Human Races, G. P. Putnam's Sons, 1915.
  • The Inequality of Human Races, William Heinemann, 1915 [Thurland & Thurland, 1915; Howard Fertig Pub., 1967; Rep., 1999].
• Gobineau: Selected Political Writing, Michael D. Biddiss (red.), Jonathan Cape, 1970.
• Comte de Gobineau and Orientalism: Selected Eastern Writings, Geoffrey Nash (ed.), Routledge, 2008.

• Typhaines Abbey: A Tale of the Twelfth Century, Claxton, Remsen and Haffelfinger, 1869.
• Romances of the East, D. Appleton and Company, 1878 [Rep. by Arno Press, 1973].
  • «The History of Gamber-Ali» i The Universal Anthology, Vol. XX, Merrill & Baker, 1899.
  • Five Oriental Tales, The Viking Press, 1925.
  • The Dancing Girl of Shamakha and other Asiatic Tales, Harcourt, Brace and Company, 1926.
  • Tales of Asia, Geoffrey Bles, 1947.
  • Mademoiselle Irnois and Other Stories, University of California Press, 1988.
• The Golden Flower, G. P. Putnam's Sons, 1924 [Rep. by Books for Libraries Press, 1968].
• The Lucky Prisoner, Doubleday, Page and Company, 1926 [Rep. by Bretano's, 1930].
• The Crimson Handkerchief: and other Stories, Harper & Brothers, 1927 [Rep. by Jonathan Cape: London, 1929].
• The Pleiads, A. A. Knopf, 1928.
  • Sons of Kings, Oxford University Press, 1966.
  • The Pleiads, Howard Fertig Pub., 1978

• Beasley, Edward (2010): The Victorian Reinvention of Race: New Racisms and the Problem of Grouping in the Human Sciences, Taylor & Francis.
• Biddiss, Michael D. (1970): Father of Racist Ideology: The Social and Political Thought of Count Gobineau, Weybright & Talley.
• Biddiss, Michael D. (1970): «Prophecy and Pragmatism: Gobineau's Confrontation with Tocqueville» i: The Historical Journal, Vol. 13, No. 4.
• Biddiss, Michael D. (1997): «History as Destiny: Gobineau, H. S. Chamberlain and Spengler» i: Transactions of the Royal Historical Society, Sixth Series, Vol. VII.
• Blue, Gregory (1999): «Gobineau on China: Race Theory, the 'Yellow Peril,' and the Critique of Modernity» i: Journal of World History, Vol. 10, No. 1.
• Dreher, Robert Edward (1970): Arthur de Gobineau, an Intellectual Portrait, University of Wisconsin.
• Fortier, Paul A. (1967): «Gobineau and German Racism» i: Comparative Literature, Vol. 19, No. 4.
• Grimes, Alan P. & Horwitz, Robert H. (1959): «Elitism: Racial Elitism» i: Modern Political Ideologies, Vol. V, Oxford University Press.
• Haskins, Frank H. (1924): «Race as a Factor in Political Theory» i: A History of Political Theories, Chap. XIII, The Macmillan Company.
• Kale, Steven (2010): «Gobineau, Racism, and Legitimism: A Royalist Heretic in Nineteenth-Century France» i: Modern Intellectual History, Volume 7, Issue 01.
• Montagu, M. F. Ashley (1945): «Origin of the 'Race' Concept» i: Man's Most Dangerous Myth: The Fallacy of Race, Columbia University Press.
• Rahilly, A. J. (1916): «Race and Super-Race» i: The Dublin Review, Vol. CLIX.
• Rowbotham, Arnold H. (1929): The Literary Works of Count de Gobineau, H. Champion.
• Sorokin, Pitirim A. (1928): «Anthropo-Racial, Selectionist, and Hereditarist School» i: Contemporary Sociological Theories, Harper & Bros., s. 219-308.
• Valette, Rebecca M. (1969): Arthur de Gobineau and the Short Story, University of North Carolina Press.
• Voegelin, Eric (1940): «The Growth of the Race Idea» i: The Review of Politics, Vol. 2, No. 3, pp. 283–317.
• Voegelin, Eric (1997): Race and State, University of Missouri Press.

• (en) Arthur de Gobineau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Arthur de Gobineau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• «Gobineau, Joseph Arthur de», Encyclopædia Iranica
• Joseph-Arthur (Comte de) Gobineau: UQAC
• Verker av Arthur de Gobineau, hos Internet Archive
• The Moral and Intellectual Diversity of Races, engelsk oversettelse i ulike format