Eurovision Song Contest 2009

Russland vant 2008-konkurransen i Beograd i Serbia, med Dima Bilans «Believe».^[1] Dette var Russlands første seier i konkurransen og førte også til at Russland fikk arrangere Eurovision Song Contest 2009. Russlands daværende statsminister, Vladimir Putin, kunngjorde sommeren før at konkurransen skulle finne sted i hovedstaden Moskva.^[2]

Russiske Kanal 1 var vertskringkaster og la konkurransen til hovedstaden Moskva og sportsarenaen Olimpijskij.^[3] Russisk fjernsyn la opp til en storslagen konkurranse, og dette årets utgave ble en av de største i Eurovision-historien. Scenen alene hadde en tredel av alle verdens tilgjengelige LED-skjermer på denne tiden. Statsminister Putin kom selv til Olimpijskij for å se på forberedelsene i forkant av sendingene.^[4]

For første gang var det to programlederpar: ett for semifinalene og ett for finalen. I semifinalene var tv-personligheten Andrej Malakhov og supermodellen Natalja Vodjanova programledere, mens programleder Ivan Urgant og artisten Alsou ledet finalen. Sistnevnte hadde deltatt for Russland i 2000 og kom på andreplass med låten «Solo».

Totalt stilte 42 land dette året i konkurransen. San Marino trakk seg på grunn av økonomiske årsaker. Også Latvia og Georgia kunngjorde først at de ikke ville delta, men begge land var med på deltakerlisten som EBU offentliggjorde i januar 2009.^[5] To måneder etter besluttet Georgia å trekke seg etter at EBU nektet dem å stille med låten «We Don't Wanna Put In». Dette skjedde etter protester fra Russland, som mente tittelen spilte på daværende statsminister Vladimir Putin. EBU var enig og ba Georgia endre teksten. Dette nektet Georgia å gjøre, og landet trakk seg i stedet fra konkurransen.^[6][7] Slovakia kom tilbake i konkurransen etter å ha vært borte i elleve år.^[4]

Etter økende kritikk mot stemmesystemet i konkurransen, valgte Den europeiske kringkastingsunion dette året å endre stemmesystemet. I tillegg til telefonavstemning skulle hvert deltakerland også stille med en jury bestående av fem fagfolk.^[8] Seerne og fagjuryens topp ti ble slått sammen, og deres felles topp ti ble også landets offisielle poeng: 1–8, 10 og 12.^[9]

Også dette året ble det arrangert to semifinaler i forkant av finalen. Fredag 30. januar 2009 ble det avgjort hvilke land som skulle delta i hvilke av de to semifinalene. Alle deltakerlandene ble delt inn i seks grupper før trekningen, der land som pleier å stemme på hverandre, ble plassert i samme gruppe. Trekningen skilte dermed landene som pleier å stemme på hverandre for å begrense nabostemmingen.

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 12. mai 2009. 18 land deltok, og ti av dem kvalifiserte seg for finalen: De ni bidragene som fikk flest telefonstemmer, mens fagjuryene plukket ut Finland som den tiende finalisten. De forhåndskvalifiserte landene Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen.^[10] Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Landet med bronsebakgrunn var juryens valg.

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 14. mai 2009. Totalt deltok 19 land, og ti av dem kvalifiserte seg for finalen: De ni bidragene som fikk flest telefonstemmer, mens fagjuryene plukket ut Kroatia som den tiende finalisten. Landene som deltok i semifinalen, samt Spania, Frankrike og Russland, fikk stemme.^[10] Den spanske kringkasteren, TVE, sendte imidlertid programmet i opptak, noe som gjorde at de spanske seerne ikke fikk stemme. I stedet ble de spanske poengene gitt av landets fagjury.^[11] Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Landet med bronsebakgrunn var juryens valg.

I finalen deltok 25 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), vertslandet Russland og totalt 20 land fra de to semifinalene. Finalen ble arrangert lørdag 16. mai 2009. Under er det offisielle resultatet.^[12] Startrekkefølgen er i kolonnen til venstre, mens resultatet finnes i høyrekolonnen.

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinale 1:

Alle land brukte telefonavstemning. Unntaket var Spania og Albania som brukte jury, siden de sendte semifinalen i opptak.

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinale 2:

I finalen ga hvert land 1–8, 10 og 12 poeng. Poengene ble avgjort med 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer. I Ungarn ble bare sms-stemmene registrert, siden telefonstemmene ikke kunne telles på grunn av en teknisk feil. I Norge sviktet telefonavstemningen, slik at de norske seerstemmene ikke ble registrert korrekt. Derfor brukte Norge kun poengene fra sin fagjury.^[13] De fulle jurystemmene og telefonstemmene ble offentliggjort av EBU i juli 2009.^[14]

^[15]

Den norske juryen besto av: Ellen Marie Steen (journalist i Nitimen), Jørn Johansen (programredaktør i P4), Elisabet Davidsen (prosjektleder i P2), Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge), Vivi Stenberg (vaktsjef i P3).^[16][17]

Poenggivende land er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.^[18] Norge skulle egentlig avgitt sine stemmer som nummer 17, men ble senere flyttet sist. Årsaken var at telefonavstemningen i Norge sviktet, og i håp om at en teknisk løsning skulle finnes i tide, ble Norge flyttet helt til sist i avstemningen og kun de norske jurystemmene ble brukt.^[19]

Under er en oversikt over hvilke land seerne og juryene separat ga sine 12 poeng til i finalen.

Allerede under norske Melodi Grand Prix 2009 ble Rybak den store snakkisen. Rybak ble utropt til favoritt allerede før første delfinale, og da låtene ble sluppet, føk «Fairytale» til topps på alle veddemålslister, fan-rangeringer og internettavstemninger.^[21][22][23]

Etter delfinalen gikk «Fairytale» rett inn på en tredjeplass på VG-lista, og i finaleuken gikk låten helt til topps. Dette var første gang en Melodi Grand Prix-låt toppet VG-lista før selve finalen.^[24] I den norske finalen vant Rybak den mest knusende seieren i Melodi Grand Prix noen gang, og plateselskapene var raskt på banen for å sikre seg kontrakt med Alexander Rybak. «Fairytale» ble liggende på topp på VG-lista i åtte sammenhengende uker. Til sammen lå låten hele 22 uker på listen, hvorav ti uker som nummer én. Dette er den største suksessen til en norsk vinner noen gang.^[25][26]

Frem mot Eurovision Song Contest i Moskva ble «Fairytale» en stadig større favoritt til å vinne. Rybak ble raskt en stor kjendis i Norge, og han ble en av de mest omtalte personene i norsk presse. Pressen skrev om alt de kom om over – alt fra å finne jenta han sang om, til å analysere teksten og språket i sangen. Også utlandet fattet interesse for Alexander Rybak, og han ble overøst med blomster, brev og lykkeønskinger fra hele Europa. Sangeren preget både hitlister, forsider og ble til og med parodiert i VG Netts animasjonsserie Fanthomas.^[27][28][29]

På plass i Moskva ble Alexander Rybak raskt den mest omtalte deltakeren i Eurovision Song Contest, og også konkurrentene hyllet den norske artisten.^[30][31] Norsk presse fotfulgte Rybak og skrev side opp og ned om artisten i dagene før konkurransen. Den voldsomme mediainteressen kom blant annet til syne da Rybak drakk vodka hos den russiske fagdommeren og popstjernen Filipp Kirkorov. Seansen endte i førstesideoppslag i VG som mente festen sådde tvil om den russiske juryens habilitet. Til slutt endte det med at EBU ble involvert, men Kirkorov trakk seg som jurymedlem før EBU fikk tatt stilling til saken.^[32] Pressen skrev også flere saker om at en norsk seier ville koste NRK dyrt – og det før konkurransen i det hele tatt hadde startet.^[33]

Alexander Rybak deltok i den andre semifinalen i Moskva torsdag 14. mai 2009. Der hadde han startnummer 6, og han vant semifinalen med 201 poeng. Dermed kvalifiserte han seg til finalen 16. mai.

I finalen hadde Rybak startnummer 20, og han stilte på scenen med sitt velkjente kostyme og sin fele. Rybak fikk støtte fra Frikar-danserne Hallgrim Hansegård, Sigbjørn Rua og Torkjell Børsheim samt koristene Karianne Kjærnes og Jorunn Hauge.

Da avstemningen startet, tok Norge ledelsen fra start. Etter bare ti land ledet Norge med dobbelt så mange poeng som andreplassen, og til slutt vant Norge suverent med 16 tolvere og hele 387 poeng. Dette var 169 poeng mer enn Island som kom på andreplass.^[34] Poengsummen var tidenes høyeste i konkurransen, og den ble ikke slått før i 2016, da poengsystemet ble endret. Seieren var Norges tredje i konkurransen, de to første var «La det swinge» i 1985 og «Nocturne» i 1995.

Så fort seieren var et faktum, erklærte norsk presse at en «ny verdensstjerne er født».^[35] I Oslo løp jublende og feststemte mennesker gjennom gatene for å feire, og Kveldsnytt viet store deler av sendingen til Eurovision-seieren. Norske byer begynte også å posisjonere seg for å få neste års Eurovision til seg.^[36]

Dagen etter var det Norges grunnlovsdag, 17. mai, og musikkorps landet over hyllet vinneren med å spille «Fairytale» i barnetog og folketog.^[37] Samme kveld landet Rybak i Norge, og Gardermoen hyllet vinneren med å spyle flyet med vann slik en gjør når nye ruter åpner, eller en pilot går av. Rundt 5000 mennesker tok imot vinneren på Gardermoen, og det oppsto kaos da Rybak kom ut i ankomsthallen.^[38][39][40]

Eurovision-finalen ble sett av hele 2 millioner norske seere, og NRK-kommentator Synnøve Svabø møtte massiv kritikk etter sendingen. Seere klaget over slibrige kommentarer og konstant prating under avstemningen. Flere satte i stedet over til sendingen på Sveriges Television, blant dem lederen for Kringkastingsrådet. Kritikken ble til slutt så kraftig at Svabø måtte legge seg flat og beklage kommentarene.^{[41][42][43][44]}

«Fairytale» entret en rekke europeiske hitlister og nådde en tredjeplass på den europeiske topplisten og en tiendeplass på den britiske singellisten. Låten gikk dessuten til topps i Sverige, Danmark, Finland, Russland, Belgia og Island.^[45] Seieren banet også vei for en kjendistilværelse i Russland og nabolandene, og Rybak har siden deltatt i en rekke i tv-programmer, filmer og show i regionen. I Norge ble Rybak kåret til Årets Spellemann under Spellemannprisen 2009.^[46]

De tre sendingene ble fulgt av til sammen 122 millioner seere, opp fra 105 milioner året før.^[47] Finalesendingen ble fulgt av 2 millioner nordmenn på NRK1, det høyeste seertallet TNS Gallup noen gang hadde målt etter årtusenskiftet.^[48] På det meste hadde sendingen 2,3 millioner seere, da Rybak opptrådte.^[48]

Etter å ha blitt trukket til å delta i den første semifinalen tirsdag 12. mai, ble det avholdt nasjonal finale i Georgia for å velge landets bidrag. Bidraget som vant var «We Don't Wanna Put In» av Stephane & 3G. Bidraget var veldig kontroversielt og fikk raskt stor mediedekning på grunn av politiske konnotasjoner i teksten knyttet til Russlands statsminister Vladimir Putin.^[49] 10. mars kunngjorde EBU at det georgiske bidraget ikke var i tråd med konkurransereglene, på grunn av de politiske konnotasjonene i sangen, og ba den georgiske kringkasteren Georgias offentlige kringkasting (GPB) om å enten endre teksten på sangen, eller velge et nytt bidrag.^[50][51] GBP nektet å endre teksten og å velge nytt bidrag, og hevdet at sangen ikke inneholdt noen politiske referanser, og at EBUs diskvalifisering av sangen var på grunn av press fra Russland. Som følge av dette, trakk Georgia seg fra konkurransen. Bandet innrømmet senere at det politiske innholdet i sangen og intensjonen deres var å sette Putin i forlegenhet i Moskva.^[52]

I løpet av konkurransen oppstod det flere konflikter mellom Armenia og Aserbajdsjan.

Etter den første semifinalen klagde representanter fra Aserbajdsjans delegasjon til EBU over postkortet som ble vist før Armenias opptreden. Postkortet viste en skildring av det omstridte monumentet Vi er våre fjell i Nagorno-Karabakh. Nagorno-Karabakh anses å være en de jure del av Aserbajdsjan. Som følge av klagen, ble monumentet fjernet fra postkortet før finalen.^[53] Men Armenia tok imidlertid igjen da de skulle lese opp poengene sine i finalen. Poengoppleseren Sirusho leste opp poengene fra en skriveplate med et bilde av monumentet festet på baksiden. I tillegg ble monumentet vist på en videoskjerm i bakgrunnen.^[53]

Det var også påstander at aserbajdsjansk fjernsyn hadde blokkert telefonnummeret som skulle brukes for å stemme på det armenske bidraget. Representanter benektet disse påstandene ved å vise en video som viste et ikke-manipulert signal under den armenske opptredenen.^[54] En påfølgende undersøkelse av EBU fant imidlertid ut at den aserbajdsjanske kringkasteren İctimai Televiziya hadde sløret ut nummeret for Armenias bidrag og forvrengt TV-signalet da Armenia opptrådte på scenen. EBU bøtela İctimai Televiziya med en ukjent sum og truet med å utestenge kringkasteren i opptil tre år dersom ytterligere brudd på EBUs regler ble gjort.^[55]

I august 2009 ble flere aserbajdsjanere, som hadde stemt på Armenias bidrag i konkurransen, tatt inn til avhør ved departementet for nasjonalt sikkerhet i Baku. Der ble de anklaget «upatriotiske» og «en potensiell sikkerhetstrussel». EBU startet en etterforskning av denne hendelsen, som resulterte i en endring i Eurovision-reglene for å tillate et lands kringkaster å være ansvarlig «for all avsløring av informasjon som kan brukes til å identifisere stemmegivere».^[56] Til tross for konflikten, ga Armenia Aserbajdsjan ett poeng i finalen; den eneste gangen landene har gitt hverandre poeng i finalen per 2022^[oppdater]. Året før ga Armenia 2 poeng til Aserbajdsjan i semifinalen.

På grunn av tennisturneringen Madrid Open, overførte den spanske kringkasteren RTVE semifinale 2 som en forsinket sending på La 2, 66 minutter etter at semifinalen startet i Moskva. Dermed kunne ikke Spania bruke telefonavstemning, og Spanias stemmer kom i stedet fra en reservejury.^[57][58] RTVE hadde allerede gått fra å stemme i den første semifinalen til å stemme i den andre semifinalen, på grunn av en annen planleggingskonflikt, noe som hadde ført til kritikk fra nabolandene Andorra og Portugal. Landene uttalte at en spansk avstemning ville ha påvirket prestasjonene deres positivt.^[58]

Dagen etter semifinalen spekulerte den spanske avisen El Mundo i at RTVE kunne ha sendt i opptak med vilje. Dette for å redusere Spanias sjanser for å vinne konkurransen. Avisen hevdet at kringkasteren ikke var klar til å arrangere Eurovision Song Contest, om Spania skulle vinne. Til avisen ABC uttalte RTVE at tekniske problemer var årsaken til forsinkelsen.

Etter semifinalene kunngjorde EBU at Spania ville møte sanksjoner for sine handlinger i konkurransen, men at deres deltakelse i 2009-konkurransen ikke ville bli berørt.^[57] Det spanske bidraget «La noche es para mí» endte til slutt nest sist i finalen.^[59]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2009:^[60]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.^[64][65]

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber. Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.^[67] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2009:

• Melodi Grand Prix 2009
• Junior Eurovision Song Contest 2009