Sinfonietta er et orkesterverk, helst for et mindre ensemble. En sinfonietta kan kreve en annerledes besetning enn det som er vanlig i et symfoniorkester eller kammerorkester. Den kan være delt i flere satser og ha en suite-aktig karakter.
Betegnelsen brukes også om et mindre orkester, se sinfonietta — orkester.
Sinfonietta er et konstruert ord som betyr «liten symfoni» eller «lett symfoni». Det viser til det italienske sinfonia, som står for en instrumentalkomposisjon foran eller mellom vokalsatser, men ordet er sannsynligvis skapt innenfor det tyskspråklige område og er lite brukt i Italia.
Den sveitsisk-tyske komponisten Joachim Raff ser ut til å ha vært den første som brukte betegnelsen, på sin Sinfonietta opus 188 fra 1873. Den er skrevet for ti instrumenter, to av hver av fløyte, obo, klarinett, fagott og valthorn, og var lenge et mye spilt verk.
Nikolaj Rimskij-Korsakov skrev sin Sinfonietta over russiske melodier i 1879–1884. Max Reger, Sergej Prokofjev og Erich Wolfgang Korngold brukte betegnelsen på verker skrevet i henholdsvis 1904, 1909 og 1912.
Av populære og ofte fremførte sinfoniettaer kan nevnes verker av Leoš Janáček (1926) og Francis Poulenc (1947).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.