salat (ulike sorter)

Salat. Ulike salatsorter: 1) Rød lollo. – 2) Isbergsalat. – 3) Vanlig hodesalat (smørsalat). – 4) Crispisalat. – 5) Eskaroll. – 6) Feltsalat. – 7) Friséesalat. – 8) Radicchio rosso. – 9) Bataviasalat. – 10) Rucolasalat. – 11) Eikebladsalat. – 12) Grønn lollo. – 13) Bindsalat (romanosalat). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Salat er en planteslekt i kurvplantefamilien med 150 arter, hvorav de fleste vokser i tempererte strøk på den nordlige halvkule.

Faktaboks

Etymologi
tysk, fra italiensk (in)salata, ‘rett tilberedt med salt’
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
27,0 millioner tonn (2021)

Taggsalat (Lactuca serriola) er utbredt i Sør-Europa og Mellom-Europa og finnes av og til på avfallsplasser i Norge. Den er det ville opphavet til våre typiske salater som: hodesalat, krussalat, romanosalat, hjertesalat og plukksalat.

Før ble også turt (latinsk navn: Cicerbita alpina), sibirturt (latinsk navn: Mulgedium sibiricum)og skogsalat (latinsk navn: Mycelis muralis) regnet til slekten Lactuca.

Ordet salat brukes også om dyrkede sorter i andre slekter. Se for eksempel endivie, julesalat (sikori), vårsalat (feltsalat), salatsennep (rucolasalat).

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Asterales korgplanteordenen, kurvplanteordenen
Familie Asteraceae kurvplantefamilien, korgplantefamilien
Slekt Lactuca salatslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
100718
GBIF-ID
3140231

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.