nysaklighet

Nysaklighet var en retning innen 1920-årenes kunst, med sentrum i Tyskland, der med navnet Neue Sachlichkeit.

Retningen var en reaksjon mot ekspresjonismen og ville føre malerkunsten tilbake til virkeligheten gjennom en skarp iakttagelse av objektet, tydelig tegnemåte og en særdeles fast komposisjon. I kraft av dette programmet var den også en reaksjon mot impresjonismen.

Retningens mest kjente malere var George Grosz, Otto Dix og Max Beckmann. Nysaklighet kan sees som en mindre fruktbar parallell til den franske surrealismen. Omkring 1930 var retningens rolle utspilt, men den hadde rukket blant annet å tilføre norsk maleri verdifulle elementer. Blant de norske malere som i 1920-årene var opptatt av retningen, kan nevnes Leon Aurdal, Otto Sverdrup, Henrik Finne, Rolf Rude og Ridley Borchgrevink.

I videre sammenheng er retningen en del av en nøktern, til tider klassisk inspirert søken mot saklighet, som vi møter i samtidige strømninger i litteratur og musikk, og særlig i arkitektur og brukskunst, hvor nysaklighet peker direkte mot funksjonalismen.

Parallellretninger i andre land var pittura metafisica i Italia, verismen i Frankrike og Sir Stanley Spencers klassisisme i England.