labyrint – Store norske leksikon

Thesevs og minotauren i labyrinten

Tile Design - Theseus and the Minotaur in the Labyrinth

Av Edward Burne-Jones, 1861/Birmingham Museum and Art Gallery, Google Art Project.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Labyrint er en bygning, konstruksjon, mønstret gulvflate eller liknende som danner et komplisert gangsystem hvor man lett går seg vill.

Faktaboks

Uttale: labyrˈint
Etymologi: av gresk, fra et ikke-gresk språk, antagelig sammenheng med labrys, dobbeltøksen, som var et viktig religiøst symbol

Noen labyrinter er utformet slik at sonen underveis deler seg i «den rette vei» og «blindgater». Labyrinter kunne være utformet som gulvmønster i katedraler og ble da kalt «Jerusalem». Å gå eller krabbe langs labyrintens vei kunne tilsvare en pilegrimsferd til Jerusalem, som var navnet på labyrintens sentrum (også kalt paradis).

Labyrinter kunne også være utformet som hageanlegg, hvor veien var omgitt av hekker, og hvor det var lett å gå seg vill, som et symbol på livet.

Fysiske labyrinter

De første labyrintene

Sølvmynt fra Knossos fra ca 400 år før vår tidsregning med illustrasjon av labyrinten

Av AlMare/Arkeologimuseet på Kreta.

Lisens: CC BY SA 3.0

Den første kjente labyrinten var den mytiske Minotauros’ på Kreta. Ifølge greske sagn var Dobbeltøkspalasset en bygning som Daidalos oppførte for kong Minos på Kreta, der man gikk seg vill i rommene og ikke fant ut igjen.

Uhyret Minotauros levde i Knossos-labyrinten og ble drept av Thesevs. Labyrinten finnes avbildet på mynter fra Knossos. Senere het det at labyrinten var et steinbrudd med ganger inn i fjellet, nær Gortyn på Kreta. Grekerne overførte ordet til andre bygninger med innviklet grunnplan, og Herodot bruker det om Amenemhet 3s veldige anlegg i Faiyum.

Labyrinter i gotikken

Gulvet i Basilique Saint-Quentin, Frankrike

Av Mattana.

Lisens: CC BY SA 3.0

I middelalderen var det knyttet en rik symbolikk til labyrinter, blant annet symboliserte de «Daidalos’ hus» og «Trojaborg». På gulvene i katedralene i Amiens og Reims ble det lagt labyrinter, med bilder av arkitektene som hadde ledet byggearbeidene, i midten og i fire hjørner. En labyrint fantes på forplassen til katedralen S. Martino i Lucca i Italia.

Eksempler på labyrinter på gulv i gotikken finner man dokumentert i Robert de Lasteyries verk L’Architecture religieuse en France à l’époque gothique (II, Paris 1927):

side 246 figur 832: Chartres; figur 833: Amiens 1220–1288, ødelagt i 1825, restaurert i 1894
side 247 figur 834: Reims
side 247 Sens og Bayeux (kapitelsalen)
side 249 fig. 835: Saint-Omer
side 248: Saint-Quentin, Arras og Amiens (oktogonal ytterform)

Norske eksempler

Veggmaleri med labyrint i Seljord kirke

Av Riksantikvaren.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Labyrinten i Tromsø

Av Universitetet i Tromsø.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Labyrinter kan også være tegnet på vegger. Et eksempel finnes på Seljord kirkes yttervegg. På Holmengrå og Kjøøya i Finnmark er det funnet labyrinter med mønster lik en labyrint vist på mynt fra Knossos fra cirka 500–100 fvt.

Nyere norske eksempler er Gustav Vigelands labyrint rundt hans store fontene i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo, og labyrinten på Universitetsplassen i Tromsø, av Guttorm Guttormsgaard og Bjarne Aasen (1991).

Labyrinten i Vigelandsparken

Labyrinten i Vigelandsparken

Av Google Earth.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tegnede labyrinter

Labyrinter har vært vanlige tegnede motiv i en rekke ulike kulturer gjennom historien.

Labyrinten er en figur frembrakt ved en linje slynget på den mest innviklede måte, så den danner et system av ganger, som regel ordnet slik at man for å komme fra inngangen på den ene siden til midtpunktet må passere alle sammen uten å snu.

Kjent under betegnelsen «Trojaborg» finnes det tegnede labyrinter blant annet mange steder i Norden markert i terrenget ved steiner, for eksempel ved Visby på Gotland, i Bohuslän og på Tisler i Oslofjorden. Labyrintbilder finnes dessuten på smykker fra nordisk bronsealder og på helleristninger så vel i Nord-Italia som i Skandinavia.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

H. P. L’Orange: Oldtidens bygningsverden, Oslo 1978 s. 72.
Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder, XVIII sp. 647–52 og plansje 7
Labyrinten i Seljord kirke: Fortidsminneforeningens årbok 1953 s. 120

Skrevet av:

Artikkelen inneholder tekst fra:

Arkitekturleksikon (2007)

Sist oppdatert:

25. november 2024, se alle endringer

begrenset gjenbruk.

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gunnarsjaa, Arne; Andersen, Øivind; Rygh, Per; Hagen, Anders; Arkitekturleksikon (2007): labyrint i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/labyrint

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bygningstyper

Per Rygh

Arkitekt