I 1924 foreslo Louis Victor de Broglie at materielle partikler kunne beskrives ved en bølgebevegelse, på tilsvarende måte som lys lot seg beskrive som kvanter med partikkelegenskaper. Ideen ble videreført av Erwin Schrödinger, som i 1925–1926 utviklet en teori for beskrivelse av materien ut fra dens bølgeegenskaper. Teorien fikk betegnelsen bølgemekanikk.
En partikkels bevegelse beskrives i denne teorien ved hjelp av en bølgefunksjon, som kan avhenge av tid og posisjon. Den verdien funksjonen antar, oppfattes som en bølgeamplitude, og kvadratet av denne amplituden på et bestemt sted til en bestemt tid angir sannsynligheten for å finne partikkelen på dette stedet.
Bølgefunksjonen som skal brukes, må tilfredsstille bestemte matematiske krav. Den må blant annet være entydig, og må aldri anta uendelig store verdier. Den skal være slik at den tilfredsstiller en bestemt ligning, Schrödingers bølgeligning, som kan oppfattes som en modifisert form av en energiligning og gir uttrykk for at summen av den kinetiske og den potensielle energien til et system er konstant.
Når man beskriver elektronbevegelsen i et atom på denne måten, viser det seg at bølgefunksjonen bare kan anta bestemte former, såkalte egenfunksjoner. Til hver egenfunksjon svarer det en bestemt energi, en energi-egenverdi. Egenfunksjonene svarer til de stasjonære tilstandene i Bohrs atommodell.
Generelt kan bølgefunksjonen til et kvantefysisk system være en sum av flere egenfunksjoner. Men foretar man en måling, vil man alltid måle én av egenverdiene. Som regel vil et system, for eksempel et atom, befinne seg i grunntilstanden, som tilsvarer egenfunksjonen med minst energi.
Omtrent samtidig som Schrödinger utviklet bølgemekanikken, foreslo Werner Heisenberg en annen teoretisk beskrivelse, matrisemekanikken, som ledet til samme resultat. Denne teorien ble utviklet videre i samarbeid med Max Born og Ernst Pascual Jordan. Schrödinger viste at de to beskrivelsesmåtene gav identiske resultater, og at den ene kunne utledes av den andre. Kvantemekanikk ble etter hvert innført som en fellesbetegnelse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.