I før-industrielle samfunn hersket en paternalistisk arbeiderkultur. Dette betydde at arbeidsgiveren hadde et personlig og nært forhold til arbeiderne, som i en familie, og sørget for dem og familiene deres fra vugge til grav. Til gjengjeld hadde arbeidsgiverne all makt; arbeiderne var maktesløse og uten myndighet. Det paternalistiske arbeidsforholdet fortsatte også inn i industrisamfunnet, men når mange arbeidere ble samlet i fabrikkene med en felles ledelse og felles lønns- og arbeidsbetingelser, la det grunnlaget for at arbeiderne oppfattet seg som en egen klasse av eiendomsløse. Arbeiderklassen sto i motsetning til klassen av bedriftseiere som eide produksjonsmidlene. Etter hvert organiserte arbeiderne arbeiderbevegelser for å forsvare sine interesser.
Industriarbeiderklassen ble rekruttert fra mange forskjellige kanter. Det kunne være håndverkere som spinnere eller vevere som ble utkonkurrert av fabrikkene, eller småbrukere og jordbruksarbeidere som ble arbeidsløse på grunn av omlegginger i jordbruket. I mange tilfeller måtte industrien lokke til seg arbeidskraft, særlig fra jordbruket, ved å tilby høyere lønninger og levestandard. På kort sikt fikk industriarbeiderne følgelig bedre levekår i industrisamfunnet. Når mange arbeidere var samlet i fabrikkene, kunne de organisere seg i fagforeninger og kjempe for bedre lønn og arbeidsvilkår. Også på lengre sikt, og som følge av organisering, fikk arbeiderne bedre levevilkår.
Under industrialiseringen, iallfall i dens tidlige faser, var arbeidstiden overalt svært lang (12–14 timer eller mer, inklusive nødvendige spisepauser). Men for mange som kom fra primærnæringer eller håndverk, betydde dette et fremskritt i forhold til den helt uavgrensede arbeidstiden de hadde hatt før. Selv om arbeidsdagen var lang, var tempoet på fabrikken i en tidlig fase roligere enn det senere skulle bli. Mens familiene ofte arbeidet sammen i jordbruket, ble familiemedlemmer i større grad skilt i industrien. Familien var ikke som før en produksjonsenhet. Det er likevel mange eksempler på slekts-rekruttering til den nye industrien, og på at familiemedlemmer arbeidet sammen også i fabrikkene. Fabrikkbarn arbeidet for eksempel ofte sammen med foreldre eller andre slektninger.
Ettersom den industrielle revolusjon samlet svært mange arbeidere på steder som før hadde hatt en langt mindre befolkning, oppsto det boligproblemer. De ble løst på i hovedsak tre måter. Industribedriftene bygde arbeiderboliger for sine folk. Et eksempel er Port Sunlight i England. Her ble det mellom 1899 og 1914 bygd en hageby på 800 arkitekttegnede hus som til sammen huset 3500 arbeidere. Filantropen William Lever, eier av såpefabrikken Sunlight, sørget på denne måten for kvalitetsboliger til arbeiderne, samt sykehus, skole, konserthall, svømmebasseng, kirke og pub. Andre løsninger på boligmangelen var at arbeidsgiverne reiste leiekaserner for å tjene penger på utleien, eller arbeiderne satte selv opp småhus til eget bruk og eventuelt for utleie til én eller to likestilte familier. Husene ble som regel raskt og dårlig bygd og i høy grad overbefolket. Flere familier på ett rom forekom, og det var store forskjeller mellom de dårligste og de beste arbeiderboligene.
Kommentarer (5)
skrev Tonje Eliassen
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Christian Stranger-Johannessen
Det står dette i artikkelen:
De nye kommunikasjonsmidlene hadde så stor betydning i årene 1830–1870 at man til dels har kalt perioden for den andre industrielle revolusjon.
Industrialiseringen fra slutten av 1800-tallet kalles ofte for den andre industrielle revolusjon
svarte Christian Stranger-Johannessen
Det falt ut noe i kommentaren over. Det jeg mente var at de to påstandene ikke stemmer helt overens.
svarte Ida Scott
Hei! Her handler det nok om at de to påstandene er tatt fra avsnitt om ulike land, hhv. England og Norge, og både den første og den andre industrielle revolusjonen starta tidligere i England enn i Norge. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.