Fagforeningenes fremvekst er knyttet til utviklingen av industrisamfunnet. Likevel dannet håndverkssvennene fagforeninger tidligere enn industriarbeiderne i de fleste land.
Fagforeningenes eldste historie i Norge er et godt eksempel. Den eldste norske fagforeningen er Norges Farmaceutiske forening, som ble stiftet 2.november 1858. Typografene var også tidlig ute med å organisere seg. Under en sterk høykonjunktur i begynnelsen av 1870-årene oppstod en rekke streiker, og i tilknytning til denne bevegelsen ble flere fagforeninger stiftet blant håndverkssvennene i hovedstaden. Nesten alle disse foreningene gikk i oppløsning under den følgende økonomiske krisen, men i 1880-årene ble 60–70 fagforeninger grunnlagt i Norge, derav over 40 i Oslo og 10 i Bergen. De aller fleste av dem var håndverkerforeninger.
I 1883 dannet 13 fagforeninger i Oslo den første større sammenslutning, Fagforeningernes Centralkomité, som snart utviklet seg i sosialistisk retning under ledelse av boktrykker Christian Holtermann Knudsen.
Norsk Centralforening for boktrykkere (senere gått inn i Norsk Grafisk Forbund) regnet sin stiftelse fra 1882. I 1889 oppsto en streik blant typografene, og denne regnes gjerne som den første organiserte streik i Norge.
Først i 1890-årene begynte de mindre faglærte og ulærte arbeiderne å komme med i noen større utstrekning, særlig gjennom Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1899 ble Arbeidernes faglige landsorganisasjon, senere kalt Landsorganisasjonen i Norge, stiftet.
- Om den videre utvikling, se artikkelen om LO.
I demokratiske land er det blitt en stadig viktigere oppgave for fagforeningene å påvirke statsmakten, både lovgivningen, som for eksempel sosial- og trygdelovgivningen, og den økonomiske politikken. I for eksempel USA skjer påvirkningen ved at fagforeningene søker å støtte de politikere som viser en holdning som stemmer med deres interesser. Fagforeningene er da en pressgruppe, men ikke knyttet til noe enkelt parti.
I alle land var fagforeningene i den første tiden sterkt omstridt. Den økonomiske liberalismen, som rådde den gangen, hevdet at det burde være full kontraktsfrihet på arbeidsmarkedet som ved andre økonomiske transaksjoner. Når fagforeningene søkte å hindre individuelle avtaler mellom den enkelte arbeidsgiver og den enkelte arbeider, ble det ofte oppfattet som inngrep i denne kontraktsfriheten.
I mange land ble det innført forbud både mot fagforeninger og arbeidsgiverforeninger (i Frankrike 1791, Storbritannia 1799), men i praksis rammet forbudene bare fagforeningene. Forbudene lot seg ikke opprettholde i lengden. I Storbritannia startet oppmykningen av forbudene i 1824. I Frankrike skiftet fagforeningene status flere ganger, men de ble først definitivt legalisert i 1884. I Belgia ble organisasjonsretten anerkjent i 1866, i Tyskland 1868, i Nederland 1872.
I Norge fantes det aldri noe lovforbud mot fagforeninger, men arbeidsgivernes represalier gjorde i mange tilfeller organisasjonsretten illusorisk. Den ble først allment akseptert etter at Norsk Arbeidsgiverforening var grunnlagt i 1900 og i praksis godtok fagforeningene som sin naturlige motpart. Det er nå allment anerkjent i de fleste land at fagforeningene er et nødvendig ledd i det moderne samfunn, og at de har bidratt sterkt til å heve arbeidernes levestandard og til å skape et mer demokratisk samfunnsliv.
Mens LO i mange år var den eneste store arbeidstakerorganisasjonen i Norge, har utviklingen siden 1970-tallet gått i retning av flere store hovedorganisasjoner. Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble etablert i 1974, og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i 1977. Akademikerne ble etablert i 1997 og overtok raskt for AF, som ble oppløst i 2001. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) ble opprettet i 2001 og reorganisert som Unio i 2005.
Innenfor både LO og hver av de nyere hovedorganisasjonene fins det en rekke forbund, noen av disse også av betydelig størrelse. Den største hovedorganisasjonen er LO med en million medlemmer (mai 2023), mens det største forbundet er LO-forbundet Fagforbundet med over 400 000 medlemmer.
Kommentarer (2)
skrev Rønnaug Larsen
skrev Jon Gisle
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.