Birgit Ragnhild Cullberg – Store norske leksikon

Faktaboks

Birgit Ragnhild Cullberg

Uttale: kˈullberg
Født: 3. august 1908, Nyköping, Sverige
Død: 8. september 1999, Stockholm, Sverige

Birgit Ragnhild Cullberg var en svensk koreograf og ballettleder. Hun var en av samtidens ledende eksponenter for det dansede drama.

Birgit Cullberg var utdannet hos Kurt Jooss, Sigurd Leeder og Martha Graham. Hun gjorde seg først bemerket for sine politiske satirer som ble fremført i svenske revyer under andre verdenskrig. I 1944 presenterte hun med eget ensemble sine første større arbeider, Offensiv, Romeo och Julia og Herkules vid skiljovägen.

I 1946 etablerte hun Svenska Dansteatern sammen med Ivo Cramér, og hun var fast koreograf ved Stockholms operaballett i 1952–1957, senere frilanser. Hun koreograferte ballettene sine for en rekke europeiske ensembler, blant annet Den Norske Operas, i tillegg til i Nord- og Sør-Amerika.

Fra 1967 ledet Cullberg sitt eget kompani ved Svenska Riksteatern, hvor hun ble etterfulgt av sønnen Mats Ek. I 1994 ble den amerikanske danseren og koreografen Carolyn Carlson ny kunstnerisk leder.

Karriere som koreograf

Cullberg satte i senere år opp flere av sine verk både i og utenfor Norden, spesielt Frøken Julie, hennes mest kjente ballett. Opp gjennom årene utdannet hun seg i en rekke moderne former for danseteknikk, så vel som i klassisk ballett, og eklektisismen i hennes formspråk gjorde det mulig å tilpasse det en rekke ulike dramatiske sujetter, de fleste hentet fra litteratur eller mytologi. Gjennombruddet for det spesifikt cullbergske i dansedramaet kom med Fröken Julie i 1950, en ballett preget av en personlig sammensmeltning av klassiske og moderne elementer. Formen ble utviklet videre i Medea (1953), Månrenen (1957) og Kvinnan vid havet (1960, etter Ibsens Fruen fra havet).

Kontakt med Martha Grahams teknikk preget hennes balletter utover i 1960-årene: Dionysos (1965), Lekvattnet (1967), Eurydike är död (1968), Romeo och Julia (1969), Bellman (1971) og andre, hvorav flere er koreografert om for fjernsyn. Hun lagde også rene fjernsynsballetter, for eksempel Den elaka drottningen (over Snehvit-temaet, Prix d'Italia 1961). Peer Gynt, laget for norsk fjernsyn til Gunnar Sønstevolds musikk (1976), var ikke så vellykket, men møtet med Allan Petterssons musikk ble en ny blomstring for Cullberg, som i sin Rapport (1976) for Stockholms-operaens ballett etter Petterssons 7. symfoni for første gang skapte ut fra musikken snarere enn fra et dramatisk tema. Hun fortsatte i samme retning i Vid urskogens rand (1977). Samme år opptrådte hun igjen som danser i sønnen Mats Eks ballett Soweto.

Birgit Cullberg utgav Baletten och vi (1952). Hun var gift med Anders Ek og mor til Mats Ek og Niklas Ek.

Les mer i Store norske leksikon

Dans i Sverige

Litteratur

Cullberg, Birgit m.fl.: Dans i nya dimensioner : Birgit Cullberg och TV-baletten, 1987, isbn 91-7118-587-9
Näslund, Erik: Birgit Cullberg, 1978, isbn 91-1-783292-6
Näslund, Erik: Birgit Cullbergs Fröken Julie: en svensk balettklassiker, 1995, isbn 91-86434-15-2

Eksterne lenker

Birgit Cullberg i Svenskt kvinnobiografiskt lexikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klassisk ballett: internasjonale kunstnere og kompanier

Toini Kristensen