kols – kronisk obstruktiv lungesykdom – Store medisinske leksikon

Kols er en samlebetegnelse på sykdommer i luftveiene (bronkiene) og lungevevet som fører til en varig innsnevring av de små bronkienes diameter. Dette gjør at luftstrømmens hastighet blir begrenset (obstruert) når man puster, særlig når man puster luften ut av lungene (ekspirasjon).

Faktaboks

Uttale: kåls
Etymologi: forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom, hvor kronisk betyr vedvarende eller langvarig, og obstruktiv betyr hindrende
Også kjent som: engelsk chronic obstructive pulmonary disease, COPD

Sykdommene som faller inn under begrepet kols er kronisk bronkitt og emfysem. De fleste kolspasienter har en kombinasjon av disse to tilstandene.

Også astma er en obstruktiv lungesykdom, men denne tilstanden kan bedres, enten spontant eller ved legemiddelbehandling, slik at lungefunksjonen til tider kan være tilnærmet normal. Dette vil ikke være tilfelle for pasienter med kols. Selv om det også hos kolspasientene vil være svingninger i sykdommen, vil de ikke oppnå normal lungefunksjon, selv ikke i gode perioder.

Utbredelse

Grafen viser utvikling i antall dagligrøykere for menn og kvinner i alderen 16-74 år i Norge fra 1927–2020.

Andel dagligrøykere i perioden 1927-2020

Av FHI/SSB/FHI.

Lisens: NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Anslagsvis 5–7 prosent av Norges voksne befolkning har kols. Forekomsten tiltar med økende alder. Røyking er den viktigste årsaken til utvikling av kols, og man håper at reduksjonen i antall røykere vil føre til at forekomsten av kols etter hvert vil avta.

Årsaker

I de aller fleste tilfeller er årsaken til kols mangeårig røyking. Sykdommen forverres raskere hos pasienter som fortsetter å røyke enn hos dem som slutter. Andre årsaker til kols kan være forurensning i arbeidsmiljøet eller medfødt tendens til emfysemutvikling (se alfa-1-antitrypsinmangel).

Symptomer og tegn

Pasienter med kols vil være plaget av tung pust ved fysiske anstrengelser. Tungpusten kommer ofte etter flere år med hoste og økt slimproduksjon (kronisk bronkitt). Plagene forverres i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og svært mange pasienter angir at kulde, rått vær og sterke lukter også gjør det tyngre å puste. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil noen også bli plaget av tung pust i hvile.

Diagnose

En mann utfører en lungefunksjonsprøve, eller spirometri. Han får klype på nesen og skal fylle lungene alt han klarer før han blåser alt ut igjen inn i munnstykket, over flere sekunder. Munnstykket er koblet til en avleser som tegner kurver over volumene og strømningshastigheten legen er interessert i å undersøke.

Spirometriundersøkelse

Av Koldunov/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Diagnosen stilles ved hjelp av lungefunksjonsprøver (spirometri). En pasient med kols har redusert luftstrømshastighet ved utpust. Inhalasjon av legemidler vil i beskjeden grad bedre resultatet av lungefunksjonsprøvene. En pasient med astma vil også ha redusert lungefunksjon i dårlige perioder, men i gode perioder, eller ved hjelp av medikamenter, vil luftstrømshastigheten kunne være normal eller tilnærmet normal.

Behandling

Medisiner

I farmakologisk behandling av kols bruker man først og fremst inhalasjonsmedisiner som skal utvide bronkiene (bronkodilatatorer), selv om effektene av slike legemidler er relativt beskjeden. Effekten av legemidlene kan prøves ut ved at man gjør lungefunksjonsmålinger før og etter legemiddelinhalasjon.

I tillegg til bronkodilatatorer kan man forsøke behandling med inhalasjon av kortisonlignende preparater (glukokortikoider) hos kolspasienter med betydelig redusert lungefunksjon. Ved forverrelser av sykdommen gis ofte glukokortikoider som tabletter. Mange pasienter har slike tabletter hjemme, slik at de kan starte behandlingen på egenhånd. Enkelte pasienter med langtkommen kols med respirasjonssvikt (lavt oksygeninnhold i blodet) får også oksygentilførsel i hjemmet.

Opplæring og fysioterapi

Mange steder i Norge finnes det kurs og rehabiliteringsopplegg som er tilpasset pasienter med kols. Ofte inngår opplæring i puste- og slimmobiliserende teknikker i undervisningen, gjerne i regi av fysioterapeuter, i tillegg til tilpasset styrke- og utholdenhetstrening. Dette kan ha god effekt på pasientenes evne til å takle perioder med tung pust, og har også vist seg å ha positiv innvirkning på livskvaliteten

Akutte forverrelser

Pasienter som innlegges på sykehus på grunn av forverring av sykdommen, får oksygen, glukokortikoider intravenøst eller i tablettform og inhalasjoner med medikamenter som skal utvide bronkiene. De som innlegges med alvorlig respirasjonssvikt, behandles ofte med overtrykksventilasjon på maske. Av og til er tilstanden så alvorlig at pasienten må legges i narkose og få respiratorbehandling.

Hos enkelte pasienter med svært alvorlig kols kan det være aktuelt med lungetransplantasjon. Hos enkelte pasienter med emfysem har man satt inn små ventiler i bronkiene for å få de delene av lungen der emfysemforandringene er mest uttalt til å klappe sammen. Da vil de delene av lungen som er mindre preget av emfysem få anledning til å ekspandere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Pasientbrosjyre om KOLS fra Helsebiblioteket.no

Kommentarer (2)

15. februar 2017 skrev Benjamin Hope

Hei eg lurer på kva for nokre bakterier som gjer at vi får kols

23. mai 2017 svarte Marianne L. Smebye

Hei! KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom, og den vanligste årsaken er røyking. For en pasient med KOLS vil luftveisinfeksjoner med virus eller bakterier kunne gi forverringer av tilstanden, men KOLS i seg selv er altså ikke forårsaket av bakterier. Med vennlig hilsen Marianne Lislerud Smebye, lege og redaktør.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Lungemedisin

Ole Henning Skjønsberg

Professor i lungemedisin, Universitetet i Oslo