Ganske visst kjente man i oldtiden til lungene og deres sykdommer. Likevel var deres anatomisk-makroskopiske beskrivelse og forståelse en langsom prosess over mange århundrer, og som ikke ble avsluttet før i løpet av 1800-tallet. Riktignok hadde den engelske legen William Harvey (1578–1657) allerede i 1628 ('De motu cordis') beskrevet det store og det lille kretsløpet, men det var først gjennom italieneren Marcello Malpighis (1628–1694) oppdagelse av kapillarene at man fikk en bedre forståelse av lungenes funksjon.
En klinisk undersøkelse av lungenes tilstand ved sykdom kom egentlig først i stand gjennom østerrikeren Leopold Auenbrugger (1722–1809) med perkusjonen av lungene. På den tid hadde allerede den sveitsiske legen Paracelsus (1493–1541) beskrevet gruvearbeidernes pustebesvær som noe nærmest uunngåelig i deres yrke. Det samme gjorde den italienske arbeidsmedisineren Bernardino Ramazzini (1633–1714) i sin bok om sykdomsdisposisjon i forskjellige yrker (De morbis artificum, 1700), hvor han, foruten gruvearbeidere, også nevner «løpere» (det vil si lakeier som måtte løpe foran sin herres vogn), møllere og bakere, sangere og – interessant nok – tobakksarbeidere, som særlig utsatte yrkesgrupper.
En ny æra innen lungemedisinen oppsto da den franske legen René-Théophile Laënnec (1781–1826) oppfant og innførte bruken av stetoskopet. Nevnes må også Antoine Laurent Lavoisiers (1743–1794) oppdagelse av oksygen. Det ga støtet til utviklingen av respirasjonsfysiologien, og alt i 1791 erklærte den franske kjemikeren Jean Henri Hassenfratz (1755–1827) at karbondioksid i ekspirasjonsluften stammet fra forskjellig vev i kroppen. I 1841 gjennomførte den tyske kjemikeren Heinrich Gustav Magnus (1802–1870) den første blodgassanalysen, og i 1862 oppdaget den tyske legen og fysiologen Felix Hoppe-Seyler (1825–1895) at de røde blodlegemenes hemoglobin transporterte oksygen.
Slutten av 1800-årene var dominert av mikrobiologien, og Louis Pasteurs (1822–1895) oppdagelse av stafylokokkene (1880) samt Robert Kochs (1843–1910) oppdagelse av tuberkelbasillen (1882) var begge et gjennombrudd. Og – selvfølgelig – oppdagelsen av penicillin flere år senere (1928). Også innføringen av nye instrumenter og metoder, så som bronkoskopien, som ble innført av legen Gustav Killian (1860–1921) i 1898, var viktige bidrag.
Både utviklingen av mikrobiologien, thorakskirurgien og radiologien i det 20. århundre var viktige milepeler i behandlingen av lungelidelser. Behandlingen er i dag på et nivå som man bare for noen årtier siden ikke kunne drømme om – men som det vil føre for langt til å gå inn på her.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.