Van (Tyrkia)
| Van | |||
|---|---|---|---|
 Øverst til venstre: Van jernbane stasjon, øverst til høyre: Utsikt fra Van slottet, Midten til venstre: downtown Van city, midten til høyre:Van Ferit Melen lufthavn, nederst til venstre: Van festning, nederst til høyre: Armenian Cathedral of the Holy Cross | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Provins | Van | ||
| Postnummer | 65000 | ||
| Areal | 1 938,14 km² | ||
| Befolkning – Totalt – Metropol | 370 190 (2012 [1]) 472 069 | ||
| Bef.tetthet | 191 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 730 meter | ||
| Nettside | van | ||
Posisjonskart   Van Van (Tyrkia) | |||
 Van 38°30′07″N 43°25′00″Ø | |||
Van (armensk: Վան, kurdisk: Wan; fra armensk van - «landsby», «bebyggelse») er en by øst i Tyrkia med mange kurdiske innbyggere og er administrasjonsbyen i Van-provinsen. Byen befinner seg ved kysten til innsjøen Vansjøen. Byen hadde 342 464 innbyggere i 2008.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Arkeologiske utgravninger i byen viser at tidlig bebyggelse i Van-området går helt tilbake til rundt 5000 år f.Kr.
Urartu
[rediger | rediger kilde]Under det urgamle navnet Tushpa var Van hovedstaden i det urartiske kongeriket i det 9. århundre før vår tidsregning. Innbyggerne i oldtiden kalte seg for Nairi. Den tidlige bebyggelsen lå på åsen som nå er kjent som Vanslottet, vest for den moderne byen, like ved breddene av Vansjøen. Her har det blitt funnet kileskriftinskripsjoner datert til det 8. og det 7. århundre f. kr. I de flerspråklige behistuninnskriftene bestilt av kong Dareios I av Persia, heter landet som ble kalt urartu på babylonsk, Armenia på gammelpersisk.
Fra orontiddynastiet til kongeriket Armenia
[rediger | rediger kilde]Regionen kom under ornotidenes kontroll i 600-tallet f.Kr. og senere under perserne i midten av 500-tallet f.Kr. I 331 f.Kr. ble Van erobret av Aleksander den store og etter hans død ble området en del av Selevkidriket. I den første del 100-tallet f.Kr. var det en del av kongeriket Armenia. Det ble et viktig sentrum i regjeringstiden til den armenske kong Tigranes II, som grunnla byen Tigranakert på 100-tallet f.Kr. Dette området ble styrt av arsakiddynastiet i tiden før 300-tallet e.Kr.
Bysantinerne og kongeriket Vaspurakan
[rediger | rediger kilde]- Hovedartikkel: Vaspurakan
Det bysantinske riket hadde i en kort periode kontroll over regionen, fra 628 til 640, før den ble erobret av muslimske arabere, som samlet sine erobrede områder i provinsen Ermeniye. Når det arabiske styret etter sigende ble svekket, benyttet lokale armenske ledere anledningen til å ta over makten igjen. Det viste seg at Artsrunidynastiet ble det mektigste. Selv om de en stund var avhengige av regentene av kongeriket Ani, erklærte de i 908 uavhengighet som kongeriket Vaspurakan. Det nye kongeriket hadde ingen bestemt hovedstad: hoffet flyttet fra sted til sted etter som kongen skiftet tilholdssted. Blant dem var Vanbyen, Vostan og Aghtamar. I 1021 gav den siste kongen av Vaspurakan, John-Senekerim Artsruni, området over til Det bysantinske rike. Det ble oppretta Vaspurakan thema som omfatta Artsruniområdene.
Seldsjukriket
[rediger | rediger kilde]Inntog til Vaspurakan av de seldsjukkiske tyrkerne startet i 1050-årene. Etter seieren deres i slaget ved Manzikert ble det mange lokale muslimske ledere som ahlatshahene og ajjubidene (1207). I en periode på 20 år var Van underlagt det anatoliske seldsjuksultanatet før det ble erobret av mongolene. På 1300-tallet ble Van styrt av Kara Koyunlu-tyrkere, og senere av timuridene.
Det osmanske riket
[rediger | rediger kilde]I den første halvdelen av det 15. århundre opplevde Vanregionen å bli et konfliktområde der Det osmanske riket og det persiske safavidriket kjempet om å dominere. Safavidene erobret Van i 1502. Osmanene overtok byen i 1515 og styrte i en kort periode. Safavidene tok over igjen i 1520 men osmanene fikk total kontroll over området i 1548. De gjorde først Van om til en sancakisk del av Erzurum-eyaletet og senere til et separat Van-eyalet omkring 1570.
Første verdenskrig og deportasjonen av armenere
[rediger | rediger kilde]Den offisielle folketellinga gjennomført av Det osmanske riket fra 1914 viser at befolkningen i Vanprovinsen bestod av 179 422 muslimer og 67 797 armenere.[3] Denne folketellinga gjelder bare menn, kvinner og barn er ikke medregnet. Ifølge nyere forskning som inkluderer kvinner og barn også er tallene; 313 000 muslimer, 130 000 armenere og 65 000 andre, inkludert kristne assyrere og nestorianister.[4]
Provinsens armenske befolkning ble tvangsflyttet eller drept av osmanske tropper begrunnet med at armenere sto i ledtog med russere under den første verdenskrig. Dette ble starten på det som også er kjent som det armenske folkemord.[5] Den regionale lederen, Jevdet Bey gav ordre om å ta livet av fire armenske ledere,[6][7].
Armenere hadde lenge stått i ledtog med russere for å løsrive seg fra tyrkere og danne en selvstendig stat. De anti-tyrkiske og pro-russiske følelsene hos folket ble forsterket etter den nye osmanske politikken ovenfor armenerne. Russerne kom de armenske krigerne til unnsetning sent i mai 1915. I august gjorde en seier over den russiske hæren det mulig for osmanene til å ta makten igjen. I september 1915 tvang russerne tyrkerne ut av Van for andre gang. Russiske styrker begynte å forlate Van etter den russiske revolusjonen i 1917 og i april 1918 hadde den osmanske hæren igjen erobret området. Slutten på 1. verdenskrig gjorde at den osmanske hæren måtte oppgi kravet på Van.
Tyrkisk uavhengighetskrig og opprettelse av republikk
[rediger | rediger kilde]I Sèvrestraktaten bestemte ententemaktene seg for å gjøre byen en del av Den demokratiske republikken Armenia. De tyrkiske revolusjonære, ledet av Mustafa Kemal Atatürk nektet å gå med på bestemmelsene i traktaten og etter hvert resulterte det i den tyrkiske uavhengighetskrigen. Van kom under tyrkisk kontroll igjen i 1920 og de siste gjenværende ble vist bort i den siste runden av etnisk utrenskning. Lausannetraktaten erstattet Karstraktaten og Sévrestraktaten og Van forble formelt underlagt Tyrkia.
Byen Van var tom og i ruiner etter disse blodige og ødeleggende konfliktene. Byen ble gjenoppbygd etter krigen et par kilometer øst fra den gamle bykjernen, som nå er kjent som Vanslottet (Van Kalesi). Byen ligger omtrent 1750 meter over havet. På 1950-tallet ble byen rammet av et kraftig ødeleggende jordskjelv.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tyrkisk institutt for statistikk Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine.
- ^ www.van.gov.tr
- ^ Tall som er nedtegnet på bildet Image:Proportions des populations en Asie Mineure statistique officielle d1914.png
- ^ Muslimer og minoriteter, Justin McCarthy, New York University Press, 1983, sidene 110-111
- ^ Akcam, Taner. A Shameful Act, p. 140. New York:Henry Holt Co. 2006. ISBN 080508665X
- ^ Morgenthau, Henry. Ambassadør Morgenthaus Historie, side 205. Wayne State University Press, 2003. ISBN 0814329799
- ^ Ussher, Clarence Douglass. En amerikansk lege i Tyrkia, p.236. Houghton Mifflin Company, 1917.
- ^ Van - Encyclopedia of the Orient Arkivert 15. august 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (tr) Offisielt nettsted
- (en) Van (city) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Van, Turkey – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
