Unionens besluttsomhet-2022

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Unionens besluttsomhet–2022 (russisk: Союзная решимость-2022 [Sojuznaja resjimost]) (engelsk: Union Resolve) var en felles militærøvelse gjennomført av militære styrker fra Russland og Belarus fra 10. til 20. februar 2022. Øvelsen fant sted i Belarus, mot grensen til Ukraina.^[1][2][3] Det var den russiske president Vladimir Putin og Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko som i desember 2021 avtalte å gjennomføre militærøvelsen.^[4] De to landene inngikk i 1996 en bilateral samarbeidsavtale som etablerte et samvelde, og i 1997 signerte de nye avtaler som etablerte Unionsstaten Russland og Belarus.

Den 18. januar 2022, under en orientering for utenlandske militære attachéer, sa Russlands viseforsvarsminister Alexander Fomin at hensikten med øvelsen var å gjennomføre en ikke-planlagt inspeksjon av tropper og å utarbeide ulike alternativer for felles forsvarstiltak ved unionens grenser for å nøytralisere trusler og stabilisere situasjonen. Styrkene skulle være forberedt for uventede handlinger - ikke bare innenfor deres ansvarsområder, men også for å løse plutselig oppdukkende oppgaver og å lokalisere krisesituasjoner i alle retninger.

En viktig del av øvelsene var vurderingen av transportinfrastrukturens evner til å sikre transport av tropper under overføring av russiske enheter til Belarus’ territorium. I denne forbindelse deltok kommandoorganene og enheter i Østre militærdistrikt i øvelsen fra Russland. Forsvarsdepartementet i Russland understreket at all informasjon publisert av Alexander Fomin til de utenlandske militærattachéene under orienteringen ble gitt «innenfor rammen av frivillig åpenhet».

Antall militært personell involvert i øvelsen ble ikke offentliggjort. Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sa at antall deltakere i manøvrer og store våpensystemer ikke oversteg parameterne som ble fastsatt av Wien-dokumentet i 2011. I denne forbindelse var ikke Russland og Belarus forpliktet til å varsle utenlandske partnere om øvelsen.

Offisielt ble ikke øvelsens legende avslørt.^[klargjør] Fra belarusisk hold ble det avgitt utsagn om at øvelsen tok utgangspunkt i et scenario der Unionsstaten var under angrep fra fire fiktive nabostater. Fra nord ble unionen angrepet fra fiendene Neris, Pomorie og Klopia. Fra sør ble belarusiske territoriet angrepet langs Dniepr-elven. Russiske og belarusiske tropper gav imidlertid angriperne avgjørende motstand. I øvelsen inngikk 12 fly av typen Su-35 og Su-25SM-fly, to bataljoner med S-400-missiler, luftforsvarssystemer og en bataljon med Pantsir-S luftvernmissil.

Troppene i Østre militærdistrikt og de luftbårne styrkene som deltok i øvelsen i samarbeid med de belarusiske væpnede styrkene, utarbeidet planer som gikk ut på å slå tilbake angrepene mot Unionsstaten under defensive operasjoner. I de operasjonelt viktige områdene i Verdenshavet og farvann ved Russlands territorium, ble det avholdt en rekke marineøvelser, der overflateskip, ubåter og marineflyvning var involvert.^[5]

Den 12. februar begynte manøvrene i Svartehavet med deltakelse fra mer enn 30 skip, fly og kysttropper.

Den 14. februar sa Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i et møte med Russlands president Vladimir Putin at det russiske militæret holdt på å gjennomføre en rekke øvelser; noen av dem var avsluttet, andre var nesten ferdige. Ifølge ham ble øvelsene utført i regi av Vestre militærdistrikt og i nesten alle flåter – i Barentshavet, Svartehavet, Østersjøen og Stillehavet.

Den 15. februar rapporterte Svartehavsflåten at artilleriskyting hadde funnet sted under manøvrer i Svartehavet. Skipene hadde da utarbeidet planverk for å forsvare Krim-halvøyas kyst, basene tilhørende Svartehavsflåtens styrker, sjøkommunikasjon og områder med maritim økonomisk aktivitet.

Den 15. februar begynte enhetene i de vestre og søndre militærdistrikter, som da hadde fullført oppgavene sine, å vende tilbake fra øvelsen til sine respektive baser, per jernbane og på landeveien.

Under fellesøvelser på Belarus’ territorium utarbeidet russiske artillerister med rakettkastere fra Østre militærdistrikt, metoder for å etablere og endre avfyringsposisjoner på øvingsområdet Obuz-Lesnovsky i Belarus, hvoretter de ødela pansrede kjøretøyer og annet militært materiell tilhørende en betinget^[klargjør] (fiktiv) fiende.^[6]

Søndag 20. februar 2022 skulle egentlig Russlands militærøvelser i Belarus avsluttes, men de russiske styrkene forble i landet på grunn av spenningsnivået som var oppstått i regionen.^[7] Dette spenningsnivået førte videre til Russlands invasjon av Ukraina 2022.

• Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022